Boken Studielivskvalitet er et resultat av studien Kvalitet og læring i høyere utdanning (Se Lære av studentene). Den kom ut i oktober 2019 og er gitt ut som open access (vedlegg 1). Jeg valgte denne publiseringsformen for å gjøre boken lett tilgjengelig og for å dele kunnskap som kan være av betydning for forståelse av og arbeid med kvalitet på ulike nivåer i høyere utdanning.
Boken er en vitenskapelig monografi som etablerer begrepet studielivskvalitet, forstått som studentenes erfaring med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Jeg har i denne boken, som i andre vitenskapelige publikasjoner, lagt vekt på språk og fremstillingsform for å gjøre fagstoffet lett tilgjengelig. Boken er fra min side ment som et bidrag til å sette kvalitet som et kvalitativt fenomen på dagsordenen. Studentstemmene er lite fremtredende i debatten om kvalitet i høyere utdanning. Samtidig etterlyser man mer kunnskap om hvordan høyere utdanning “virker” (Kunnskapsdepartementet, 2017; Nerland & Prøitz, 2018). Denne boken bidrar til å få studentstemmene frem, og den kan også være et ledd i å tette det beskrevne kunnskapshullet.
Studielivskvalitetsbegrepet er i boken delt inn i de fem dimensjonene struktur, mestring, aktivitet, relasjon og transformasjon forkortet til akronymet SMART. Figur 2 viser at kvalitetsdimensjonene henger sammen. Transformasjonen, studentenes faglige og menneskelige utvikling, kan ses som et resultat av de andre dimensjonene og samspillet mellom dem.
Figur 2: Studielivskvalitet
De tekstene som ligger til grunn for boken, er skrevet av studenter som har vært en del av en studiekontekst preget av min utdanningsledelse. Slik kan man si at deres erfaringer gjenspeiler min praksis og min utvikling som lærer over tid. På den annen side har studentens tekster om hva som fremmer og hemmer læring påvirket meg som lærer og studiekvalitetsleder. SMART inngår nå som et rammeverk i min undervisning, mitt studieplanarbeid og min utdanningsledelse. Dette arbeidet er derfor et eksempel på sirkulære prosesser preget av gjensidig læring og påvirkning og et samspill mellom kunnskapsutvikling og praksis. I tråd med en sosiokulturell tilnærming kan både studentenes og min læring forstås i lys av det sosiale livet og den kulturen vi deltar i (Wittek & Brandmo, 2016).
Min kunnskap om studielivskvalitet er formidlet på institutt- og institusjonsnivå. Boken er på forespørsel allerede presentert for NOKUT, og den skal presenteres på Diku-konferansen 2020.