“Jeg har alltid følt at det er jeg, og bare jeg, som har ansvar for egen læring. Jeg har aldri før nå opplevd at noen har engasjert seg i min læringsprosess eller de spørsmål jeg måtte ha. Jeg har faktisk aldri kjent på følelsen av at læring er en slags «dialog» eller utveksling mellom mennesker før nå.”
Dette skriver en masterstudent som reflekterer over sin egen læring. Hun beskriver tidligere erfaringer med læring som en ensom prosess. I det masterstudiet hun ble en del av, og som jeg ledet, var det annerledes. Der opplevde både hun og medstudentene hennes at lærerne engasjerte seg i deres læringsprosesser og var opptatt av å samhandle med dem. Deres erfaringer kan forstås som det som i Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning er omtalt som forelesere som åpner studentenes øyne, bidrar til at de ser verden på en ny måte, gir studentene en følelse av å bli tatt alvorlig og inkluderer dem i et akademisk fellesskap preget av samarbeid om kvalitetsutvikling.
Den siterte studenten skriver videre:
“Det er ikke alle lærere som ´banker på døra´til studentene. Og det er ikke tilstrekkelig at noen banker på. Noen må også åpne opp og invitere vedkommende inn i sin egen læringsprosess. For at jeg skal velge å åpne opp, trenger jeg en opplevelse av en slags ekthet, at vedkommende er til å stole på. Læreren må oppleves som ærlig, tydelig, direkte og faglig kompetent.”
Det er viktig for meg å være en slik lærer.
***
Jeg er ansatt som dosent og studiekvalitetsleder på Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag. Min undervisningserfaring er allsidig. Jeg har vært lærer i ungdomsskolen, undervist i videreutdanninger og masterutdanninger, bachelor i spesialpedagogikk, barnevern og vernepleie samt innenfor lærerutdanning og UH-pedagogikk, og jeg har holdt en rekke eksterne kurs. Til sammen har jeg arbeidet med undervisning i 30 år. Som studiekvalitetsleder underviser jeg også kollegaer og aktører i feltet. Jeg har sensurert og veiledet studenter på ulike nivåer og er også veileder/mentor for kollegaer i kvalifiseringsløp.
Jeg bygget opp og ledet fra 2008 – 2016 masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge og var også emneansvarlig, underviser og veileder i studiet. Min utdanningsledelse ble gjennom disse årene i økende grad konsentrert om struktur og forutsigbarhet, klare forventninger, tett oppfølging av studentene, variasjon i læringsaktiviteter, dialog om læring og bruk av studentaktive læringsformer. Dette er også sentrale elementer i mitt nåværende arbeid innenfor bachelorprogrammene i barnevern og vernepleie.
Jeg har skrevet ti bøker og en rekke artikler, bokkapitler og kronikker i løpet av de siste 20 årene. Det meste av min vitenskapelige og populærvitenskapelige produksjon omhandler pedagogiske problemstillinger eller kvalitet i høyere utdanning. Den sist utgitte boken Studielivskvalitet – studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning, er et resultat av et langvarig engasjement for å fremme studenters læring. Det utviklings- og forskningsarbeidet som ligger til grunn for boken, gjenspeiler det som er det viktigste for meg som lærer i høyere utdanning:
- Fokusere på studentenes læring og lytte til og lære av studentene
- Videreutvikle egen lærerrolle og kvaliteten i studieprogram på basis av kunnskap innhentet på en vitenskapelig og systematisk måte
- Etablere en felles kunnskapsbasert og forpliktende kultur der ansatte i høyere utdanning i økende grad diskuterer, begrunner og videreutvikler egen undervisningspraksis
- Tilføre kvalitetsbegrepet kvalitative dimensjoner
- Bygge bro mellom undervisning, forskning og formidling