Referanser

Amundsen, G.Y & Øygarden, K.F. (2019). Tidspress i undervisning og veiledning av studenter i høyere utdanning. Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/amundsen_oygarden_tidspress-i-undervisning-og-veiledning-i-hoyere-utdanning_17-2019.pdf

Antonovsky, A. (1979). Health, Stress and Coping. San Fransisco: Jossey-Bass.

Bakken, P., Pedersen, L. F., Wiggen, K. S. & Øygarden, K. F. (2019). Studiebarometeret 2019: Hovedtendenser (Studiebarometeret rapport 1/2019). Hentet fra https://www.nokut.no/globalassets/studiebarometeret/2019/
studiebarometeret-2018_hovedtendenser_1-2019.pdf

Backe-Hansen, E. (2009). Hva er et kunnskapsbasert barnevern? Fontene forskning, (2), 4-16.

Biggs, J.B. & Tang, C. (2011) Teaching for quality learning at university: what the student does. New York: MCGrav-Hill Education.

Bruner, J. S. (1990). The acts of meaning. Cambridge Massachusetts: Harvard University Press.

Bryman, A. (2007). Effective leadership in higher education. A literature review. Studies in Higher Education, (6), 693-710.

Damşa, C. & Lange, T. d. (2019). Student-centred learning environments in higher education. Uniped, (1), 9-26. Hentet fra https://www.idunn.no/uniped/2019/01/
student-centred_learning_environments_inhigher_education

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Damsgaard, H.L. (2019). Studielivskvalitet – studenters erfaringer med og opplevelse av kvalitet i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. Hentet fra https://www.idunn.no/studielivskvalitet

Dericks, G., Thompson, E., Roberts, M. & Phua, F. (2019). Determinants of PhD student satisfaction. The roles of supervisor, department, and peer qualities. Assessment and Evaluation in Higher Education, (7), 1053-1068. Hentet fra https://researchportal.bath.ac.uk/en/publications/determinants-of-phd-student-satisfaction-the-roles-of-supervisor-

Duggan, J. & Ofte, I. (2016). Hverandrevurdering som læringsverktøy i lærerstudenters tilegnelse av akademiske skriveferdigheter i engelsk. Norsk pedagogisk tidsskift (3), 207-221. Hentet fra https://ezproxy2.usn.no:3481/10.18261/issn.1504-2987-2016-03-05

Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T. L. (2010). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.

Engh, R. (2011). Vurdering for læring i skolen: på vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk. Oslo: De norske bokklubbene AS.

Gard, E. J. & Wadel, C. C. (2012). “Det er ikkje dansen i seg sjøl som er problemet, men alt han føre med seg” : diskusjon av undervisning i lys av kvalifikasjonsrammeverket. I  T. L. Hoel, B. Hanssen & D. Husebø (Red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? : spenninger i høgere utdanning (s. 205-218). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Garrison, D.R & Vaughan, N.D. (2011). Blended Learning in Higher Education: Framework, Principles and Guidelines. Hentet fra
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/book/10.1002/9781118269558

Harvey, L. & Green, D. (1993). Defining Quality. Assessment & Evaluation in Higher Education, 18(1), 9-26.

Hattie, J. & Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, (1), 81-112. Hentet fra http://www.columbia.edu/~mvp19/ETF/Feedback.pdf

Hoel, T. L. (2012). Innleiing. I T. L. Hoel, B. Hanssen & D. Husebø (Red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? : spenninger i høgere utdanning (s. 9-26). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Imsen, G. (2006). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Kjeldsen, J. E. & Guribye, F. (2015). Digitale presentasjonsteknologier i høyere utdanning – foreleseres holdninger og bruk. Uniped (3), s.192-212.

Kunnskapsdepartementet (2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. (Meld. St. 16 (2016-2017)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/aee30e4b7d3241d5bd89db69fe38f7ba/no/pdfs/stm201620170016000dddpdfs.pdf

Nerland, M. & Prøitz, T. S. (2018). Pathways to quality in higher education. Case studies og educational practices in eight courses (NIFU rapport 13/2018). Hentet fra https://www.nifu.no/publications/1549592/

Prince, M. (2004). Does Active Learning Work? A Review of the Research. Journal of Engineering Education. Hentet fra ttps://onlinelibrary.wiley.com/
doi/pdf/10.1002/j.2168-9830.2004.tb00809.x

Ramsden, P. (2003). Learning to Teach in Higher Education. New York: Routledge.

Raaheim, A. (2011). Læring og undervisning. Bergen: Fagbokforlaget.

Skjervheim, H. (1966). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug.

Skogen, K. & Sørlie, M.-A. (1992). Innføring i innovasjonsarbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Solbrekke, T. D. & Stensaker, B. (2016). Utdanningsledelse – Stimulering av et felles engasjement for studieprogrammene? Uniped, (2), 144-157.

Steen-Utheim, A. & Wittek, L. (2017). Dialogic feedback and potentialities for student learning. Learning Culture and Social Interaction. Vol. 15. s.18-30. Hentet fra https://www.sciencedirect.com/journal/learning-culture-and-social-interaction

Ulvik, M. & Sæverot, H. (2013). Pedagogisk danning. I R. Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning. En antologi (s. 31-49). Bergen: Fagbokforlaget.

Vygotsky, L. S. (1962). Thought and Language. Cambridge, Mass.: M.I.T. Press.

Wittek, L. (2004). Læring i og mellom mennesker – en innføring i sosiokulturelle perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Wittek, L. & Brandmo, C. (2016). Om undervisning og læring. I H. I. Stømsø, Lycke, K.H. & LAuvås, P. Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning
(s. 19-39).  Oslo. Cappelen Damm Akademisk.

Bilder:                            Hilde Larsen Damsgaard
Portrettbilde:                Elisabeth H. Lynnerup Rusholt