Akademisk skriving

Høyere utdanning stiller krav til studentene når det gjelder akademisk skriving. Det er en sentral kompetanse i studiet fordi det å skrive er et ledd i å lære og fordi skriving er viktig for å ta del i en faglig “samtale” (Dysthe, Hertzberg & Hoel, 2010).

Studentene på bachelor har etterspurt mer undervisning om og trening i akademisk skriving. Ansatte har over tid gitt uttrykk for at studentene ikke er gode nok til å skrive, og at det kan være vanskelig å gi tilbakemelding på studentarbeider. I introduksjonsemnet på bachelorprogrammene i barnevern og vernepleie er det læringsutbytter knyttet til akademisk skriving og hverandretilbakemelding. Med dette som utgangspunkt har jeg laget et undervisningsopplegg som  introduserer akademisk skriving allerede i emne 1 på Bachelor barnevern og Bachelor vernepleie (vedlegg 3). Opplegget er et eksempel på samstemt undervisning, systematisk tilrettelegging for læring og faglig samarbeid om undervisningsutvikling. En slik tilnærming preger nå mye av mitt arbeid med undervisning og pedagogisk ledelse.

Undervisningsopplegget består av varierte læringsaktiviteter: forelesning med ulike former for studentaktivitet, individuelle skriveøvelser, skriveseminar med trening i å gi og få tilbakemelding, arbeidskrav og vurdering. Studentene skal lære å skrive både tenketekst og fagtekst og kunne skille disse to tekstformene fra hverandre. Jeg har god erfaring med slikt arbeid fra tidligere, men da har jeg jobbet alene med en liten studentgruppe. Å gjennomføre skriveseminar med 150 studenter krever evne til omstilling og vilje til samhandling.

Undervisningsopplegget innledes med en forelesning der jeg anvender  powerpoint som digitalt verktøy. Presentasjonen inneholder:

  • forskningsbasert og teoretisk kunnskap for å ha en felles kunnskapsbasis
  • kobling til læringsutbyttene og arbeidskrav for å tydeliggjøre relevans
  • “summeoppgaver” for å avklare begreper og fremme refleksjon og dialog
  • videoklipp som illustrasjon, avbrekk og humoristisk innslag
  • skriveoppgave for å aktivisere studentene og gi dem trening i å lage tenketekst og gi hverandre respons
  • presentasjon av lenker til relevante læringsressurser som hjelp i skriveprosessen
  • oppgave i bruk av kildekompasset for å gjøre studentene kjent med dette verktøyet

Studentene jobber etter forelesningen individuelt med innledning til en fagtekst om profesjonalitet. På denne måten får alle skriveerfaring, de har noe å bidra med i skriveseminaret dagen etter, og de har forberedt seg til senere arbeidskrav som skal gjennomføres i gruppe. Dette er med på å fremme deltakelse og mestring. Profesjonalitet er valgt som tema for teksten fordi studentene nylig har jobbet med denne tematikken og fordi det første arbeidskravet i emnet er å skrive en fagtekst om profesjonalitet. Slik skapes det sammenheng mellom temaer og mellom læringsaktivitet og vurdering.

I skriveseminaret skriver studentene en tenketekst om profesjonalitet, og de  introduseres så for en prosessorientert metodikk de skal benytte i tilbakemelding på både tenketeksten og fagteksten. Alle veilederne deltar også i denne introduksjonen. Dette er med på å etablere felles praksis omkring tilbakemelding. En slik tilbakemeldingspraksis er etterspurt fra veilederne, og konstruktiv tilbakemelding fremkommer også som et behov i Studentundersøkelsen (Bakken, Pedersen, Wiggen & Øygarden, 2019.) Skriveseminaret gjennomføres tidlig i studiet. Slik får både studenter og lærere et verktøy de kan benytte i arbeid med tekst videre i studiet.

Etter at alle studentene har trent på å skrive både tenketekst og fagtekst, jobber de med et arbeidskrav i gruppe. Hver gruppe får skriftlig tilbakemelding i tekst av veilederen. På basis av den skriftlige tilbakemeldingen leverer alle studentene så individuelt en bearbeidet og utvidet oppgave. Denne får de individuell videotilbakemelding fra veilederne på. Begge tilbakemeldingene er gitt ut fra fastsatte felles kriterier, og begge inneholder fremovermelding. Det første året vi jobbet slik, laget jeg et eksempel på en skriftlig tilbakemelding til hjelp for veilederne. Året etter laget en kollega en innføring i videotilbakemelding. Slik utvikler vi gradvis en likere praksis knyttet til tilbakemelding og hjelper hverandre til å forbedre egen tilbakemeldingspraksis. Etter hver gjennomføring evalueres opplegget av både veilederne og studentene. Disse evalueringene ligger til grunn for videreutvikling av undervisningsopplegget.