Høyere utdanning har beveget seg fra å være en eliteutdanning forbeholdt de få, til å bli en masseutdanning som er tilgjengelig for mange (Hoel, 2012). En mer mangfoldig studentgruppe stiller krav til endring i utdanningen.
Som leder av masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge var jeg opptatt av å ha et kritisk blikk på lærernes undervisningspraksis og studiet som helhet. Hadde vi tendens til ukritisk å fortsette i gamle spor? Hvordan fungerte studiet for vår sammensatte studentgruppe? Bidro læringsaktivitetene til at studentene oppnådde beskrevet læringsutbytte? For å få et bilde av dette tok jeg initiativ til hyppig evaluering. Dette var et ledd i å lære av studentene, skape et felles ansvar for å utvikle konstruktive læringsmiljøer og også gi studentene mulighet til å medvirke i utvikling av studieprogrammet.
Evalueringen ga oss informasjon om det vi spurte om. Men hvordan så bildet ut hvis studentene kunne belyse det de selv var opptatt av? For å få utdypende og kvalitativ kunnskap om studiet sett fra studentenes ståsted, iverksatte jeg i 2011 utviklingsarbeidet Å være masterstudent. Det innebar at studentene skrev månedstekster om sine refleksjoner og erfaringer i studiet. Målet med dette var tredelt: 1) kunne følge opp studentene bedre 2) få mer og systematisert kunnskap om studielivet sett «innenfra» og 3) utvikle studiet på basis av denne kunnskapen. En slik utvikling kan forstås som innovasjon – en planlagt og gjennomført forbedring av praksis. Tilnærmingen er inspirert av problem solving-modellen som er basert på en forståelse av at endringer kommer “nedenfra”, og er et resultat av erfarte styrker og utfordringer (Skogen & Sørlie, 1992).
Studentene skrev månedstekstene frem til utgangen av 2017. Deres erfaringer og refleksjoner bidro til at læring og undervisning ble satt på dagsordenen i masterteamet. For meg har de også vært basis for en profesjonell tilnærming til undervisning (Ramsden, 2003) og grunnlag for en kunnskapsbasert praksis med brukerkunnskap som et sentralt element (Backe-Hansen, 2009). Studenttekstene har bidratt til å skape det Biggs og Tang (2011) kaller transformativ refleksjon om undervisning og læring også i andre deler av fagmiljøet. Det innebærer ikke bare refleksjon om eksisterende kvalitetskjennetegn, men også refleksjon om hvordan studieprogram og undervisning bør være, og hvilke endringer som er nødvendige for å fremme læring og trivsel hos studentene.
Jeg er opptatt av at utviklingsarbeid skal planlegges, systematiseres og gjennomføres slik at det tilfredsstiller krav til forskningsprosjekter mht. systematikk og etterrettelighet. Slik kan utviklingsarbeid også danne grunnlag for forskning på egen virksomhet. Allerede ved oppstarten ble dette prosjektet derfor godkjent av NSD, det ble gitt skriftlig informasjon om prosjektet til studentene, og det ble innhentet samtykke fra dem til at tekstene senere kunne brukes i forskningsøyemed.
I forskningsstudien Kvalitet og læring i høyere utdanning er det disse tekstene som utgjør det empiriske materialet. Studien inneholder 1040 tekster skrevet av 120 studenter fordelt på 6 kull. To lærere og to masterstudenter som skrev sin masteroppgave om tidligere kulls erfaringer med kvalitet i studiet, deltok i analysearbeidet. Dette samarbeidet ga oss tilgang til et forskningsfellesskap, og det la til rette for flerstemt analyse. Et slikt faglig samarbeid har både her og i andre sammenhenger vist seg å gi en mer nyansert analyse. Dessuten har tilhørighet til og deltakelse i et faglig fellesskap hatt som effekt at studentene har fullført på normert tid. Denne modellen er siden tatt i bruk i andre masterutdanninger. Slik foregår det en endring av vår felles praksis basert på spredning av gode erfaringer. Dette kan ses i sammenheng med social interaction-modellen for innovasjon (Skogen & Sørlie, 1992).