Hva som er god kvalitet i høyere utdanning er vanskelig å definere entydig. Følgelig er det nødvendig å ha en flerdimensjonal tilnærming i arbeidet med å høyne kvaliteten i utdanningen. Harvey og Green (1993) har en slik tilnærming. De ser på kvalitet som noe unikt og fremragende og som standarder, og prosedyrer som følges opp og preger et studium. De knytter kvalitet til relevans og effektivitet, og de inkluder også transformasjon forstått som danning og utvikling i sin kvalitetsforståelse.
Mitt kvalitetsarbeid i høyere utdanning er preget av Harvey og Greens tilnærming. Jeg er opptatt av å legge til rette for fremragende prestasjoner gjennom tett oppfølging av studentene og fokus på studentenes potensial. Som leder av studieprogram og som studiekvalitetsleder, ser jeg det som nødvendig å arbeide systematisk med å etablere klar struktur, tydelige rammer, felles rutiner og standarder som følges opp av de ansatte, og tydeliggjør forpliktelser både for ansatte og studenter. Det inngår i utdanningsledelse å være opptatt av å bidra til å skape sammenheng og helhet innenfor en felles kvalitetskultur (Solbrekke & Stensaker, 2016). I utvikling av nye studieplaner legger jeg vekt på at studieprogrammenes innhold og arbeidsformer skal være relevante med hensyn til vårt samfunnsmandat og også oppleves som relevante for studentene mens de er en del av studiet. Det fordrer dialog med studentene om hva som bidrar til å fremme læring. Jeg ser det som et sentralt kvalitetstrekk med effektivisering forstått som tilrettelegging for læring og tett oppfølging, slik at studentene skal mestre studiene og gjennomføre dem på normert tid. Sist, men ikke minst knytter jeg kvalitet til forandring. Det innebærer å initiere læringsprosesser som gjør det mulig for studentene å utvikle seg ikke bare faglig, men også som mennesker. Dette kan beskrives som en dynamisk danningsprosess (Ulvik & Sæverot, 2013) som fordrer aktiv deltakelse og vilje til bevegelse både hos studentene og hos meg som pedagogisk leder og lærer.
En sammensatt tilnærming til kvalitet fordrer arbeid på flere nivåer. Figur 1 viser de kvalitetsformene mitt arbeid innenfor høyere utdanning består av. De fungerer i en dynamisk sammenheng med hverandre og må også ses i et dynamisk forhold til kriteriene for å være merittert underviser som også må ses i sammenheng. Min utvikling som lærer henger nøye sammen med en systematisk og vitenskapelig tilnærming til læring og undervisning, og den foregår i samarbeid med studenter og kollegaer innenfor en felles kvalitetskultur som jeg har hatt ansvar for å etablere. Kriteriene for merittering vil derfor samlet bli belyst gjennom presentasjon av kvalitetsarbeid på ulike områder.
Figur 1. Hovedelementene i mitt arbeid med kvalitet i høyere utdanning
