Flere og flere av nettgigantene synes nå å ville gjøre tjenestene sine mindre algoritmiske. Den menneskelige faktoren skal plutselig være radikal og innovativ skriver Taina Bucher i Morgenbladet, 20/9-19. Hun viser til sin tid som ansatt i Platekompaniet, 15 år tilbake i tid. Hun gjengir denne fiktive samtalen med en kunde:

– Jeg skal gi en cd til min syv år gamle niese. Har du noe å anbefale? Fatter’n blir 50 og han digger John Scofield og Pat Metheny. Vil gjerne gi noe som ligner, har du noen forslag? – Hm, du er ute etter platen til hun som var på Skavlan i går, brunt hår og litt myk stemme, du vet!?

Hun sto i lyttedisken og byttet cd-er, snakket med folk om musikk og anbefalte alt fra Lisa Børud, John Abercrombie til Katie Melua, slik hun beskriver det. I dag er Platekompaniet i ferd med å legge ned nesten alle butikkene. – Vi er for lengst blitt vant til at det meste av kulturkonsum foregår på nettet. Musikken hører vi på Spotify, vi ser filmer på Netflix, og deler nyheter på Facebook”.

Felles for disse tjenestene er at de er datadrevne og algoritmestyrte. Basert på brukermønstre og statistiske modeller, sorterer algoritmene i datastrømmen, viser frem og anbefaler innhold basert på det de tror vil være mest relevant for brukeren. Hver fredag får jeg musikk For deg fra min musikk tjeneste iMUSIC, basert på det jeg har hørt på, på vei til jobben, på tur med bikkja osv. Det er kjempefint, men “hvem” er det som sitter og gjør dette, er det virkelig ingen? Er alt bare tall? Akkurat det er litt skummelt, hvis jeg tenker på det, men det gjør jeg ikke. Likevel er det noe fortrøstningsfull i det Taina skriver, jeg var jeg ikke klar over at pendelen allerede svinger “litte grann” tilbake. Jeg er nemlig gammel nok til å tenke at mye, ikke alt, var bedre før.

– Vi lever i en algoritmisk kultur, en tid der algoritmer bearbeider og former kulturen, men også en tid der kulturen påvirker algoritmiske prosesser. Det er derfor oppsiktsvekkende at flere og flere av nettgigantene nå synes å ville gjøre tjenestene sine mindre algoritmiske. Den siste tiden har nemlig selskaper som Netflix, HBO, Google, Apple og Facebook gjort et poeng ut av å markedsføre produktene sine som «menneskedrevet». For eksempel tester Netflix for tiden en funksjon de kaller «Collections», eller samlinger, håndplukkede anbefalinger gjort av en rekke film- og serieeksperter. (altså levende mennesker).

– Ideen er like enkel som musikkquizen ved ansettelsesprosessen til en deltidsjobb i Platekompaniet den gangen, nemlig å sørge for å tilby kunden kvalifiserte anbefalinger. Fordi de beste anbefalingene kommer fra virkelige mennesker, lanserte HBO nylig nettsiden «Recommended by Humans». Nettsiden viser rundt 36 videoer med virkelige mennesker som anbefaler hver sin HBO-serie.

– På samme måte satser Facebook på å få lansert «News Tab», en ny funksjon som skal kvalitetssikre nyheter ved å la et knippe håndplukkede journalistveteraner få velge ut dagens viktigste nyheter.

Taina later ikke til å være så veldig overrasket over utviklingen, hun provoseres mer over tendensen til å sette mennesket opp mot algoritmene, som om de var hverandres motsetning. Slik er det ikke hevder hun, det er mennesker bak tallene, bruken av dem og tolkningen av dem.

Hun har sikkert rett, hun har peiling (førsteamanuensis i Screen Cultures ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo) men jeg liker tendensen godt, samtidig som jeg setter pris på nye forslag til musikk, ofte artister jeg aldri har hørt om.
Hvis vi bare hadde klart å hente det beste ut av alt, og finne balanse i galskapen…