«God utdanning har samme effekt som en depottablett med ukjent innhold; virkestoffet frigis over tid og effekten er en annen enn du hadde forventet»

-Tore P.

Effekten av samlingen ikke er umiddelbart tilgjengelig for meg ved hjelp av hurtig-introspeksjon på en fredags ettermiddag; derfor vil den overflatiske evalueringen jeg er i stand til å gi ved samlingens slutt, ikke være representativ.

I løpet av helgen, derimot, kommer den egentlige virkningen kjærlig smygende (kanskje i overkant erotisk beskrevet, men allikevel velment…..).

Det er uvant å forholde seg til tekst som forskningsobjekt (studieobjekt); jeg leter alltid etter den virkeligheten (altså innholdet; for eksempel adferd) teksten forsøker å gjengi, fremfor å forholde meg til tekst som virkelighet.

Men det å bli utfordret på eget vitenskapssyn (jeg er «eksperimentalist-positivist» med forankring i den amerikanske kognitiv-psykologi-som-vitenskap tradisjonen) på en slik måte, bidrar samtidig til at jeg blir invitert inn i en ukjent vitenskapelig tradisjon hvor nettopp teksten er det vesentlige.

Programmet og samlingene bidrar til at jeg får et nytt perspektiv på mitt eget fag og derved også lærer å betjene meg av andre tekstlige representasjoner av virkeligheten enn de som følger av konvensjonene i faget.

Dette er altså den ettervirkningen jeg ikke er i stand til å gi uttrykk for på den siste dagen i hver enkeltsamling.

Det sosiale utbyttet jeg har av samlingen er også stort, men denne virkningen kommer derimot umiddelbart og jeg har ingen vanskeligheter med å gi uttrykk for min glede der og da 😉