I sommer publiserte jeg først teksten verdifulle hemmeligheter som en kort artikkel på nettstedet LinkedIn, som ledd i arbeidskravet i emnet. Her valgte jeg å nedtone at den vitenskapelige studien dreide seg om etterretningsanalytikeres vurdering av informasjon (etterretninger), og forsøkte heller å lokke til meg leseren ved hjelp av å bruke begrepet hemmeligheter. Dette innebærer at den som kun leser den korte artikkelen, og ikke går videre og leser den fullstendige artikkelen, ikke vil forstå at dette dreier seg om vurdering av en viss type informasjon i en viss type kontekst. Slik sett kan leseren bli forledet til å tro at dette er en generell psykologisk effekt av hemmeligheter som sådan – hvilket jo ikke var det vi faktisk undersøkte. Dermed har jeg potensielt bidratt til en generalisert forståelse av et spesifikt forskningsfunn som er knyttet til en bestemt populasjon og en bestemt kontekst – altså har jeg forenklet og kanskje «forvrengt» sannheten for (om enn ikke fullt ut vellykket) å oppnå formidling til en bredere leserkrets.

Verdifulle hemmeligheter

En vitenskapelig artikkel som nylig er publisert i det internasjonale tidsskriftet Intelligence and National Security rapporterer om den psykologiske effekten av informasjon som er skjult for andre enn en selv, sammenlignet med informasjon som er åpent tilgjengelig for andre.

I et eksperiment vi gjennomførte for å undersøke den psykologiske effekten av henholdsvis skjult informasjon og åpen informasjon, fant vi at deltakerne i eksperimentet vurderte informasjon som bare var tilgjengelig for en selv, som mer verdifull enn informasjon som var åpent tilgjengelig for andre – selv om informasjonen var identisk.

Denne effekten inntraff imidlertid bare når informasjonen var kompleks og ikke når informasjonen var mindre kompleks. Dette indikerer at deltakerne oppfattet aspektet skjult for andre enn en selv som ensbetydende med verdifullt i situasjoner hvor det er kognitivt krevende å tolke innholdet i informasjonen.

Videre var deltakerne mer sikre på sine egne vurderinger når de bedømte verdien av informasjon som var skjult for andre enn en selv, og mer usikre på sine egne vurderinger når de bedømte verdien av informasjon som var åpent tilgjengelig for andre – selv om informasjonen var identisk.

Den opplevde forskjellen mellom verdien av informasjon som oppfattes som eksklusiv for en selv, sammenlignet med verdien av informasjon som oppfattes som åpent tilgjengelig for alle, har implikasjoner for flere typer samfunnsaktiviteter hvor man vurderer informasjon og deretter foretar viktige valg og beslutninger på bakgrunn av hvordan man vurderer informasjonen.

Når andre (ikke-relevante) faktorer enn det faktiske informasjonsinnholdet er med på å påvirke krevende valg og beslutninger, er dette et eksempel på det vi vanligvis kaller et kognitivt bias – altså en systematisk feilbedømmelse. Når disse ikke-relevante faktorene i tillegg bidrar til at man blir sikrere på sin egen vurderingsevne, forsterkes den systematiske feilbedømmelsen.

Vil du vite mer? Da kan du lese artikkelen Seduced by Secrecy – Perplexed by Complexity: Effects of Secret vs Open-Source on Intelligence Credibility and Analytic Confidence, som nylig er publisert i det internasjonale fagfellevurderte tidsskriftet Intelligence and National Security: https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02684527.2019.1628453?journalCode=fint20