Et nydelig eksempel på det å ta i bruk litterære virkemidler for å beskrive en virkelig barndom. Altså illustrerer denne filmen Arne Melbergs mantra for moderne selvframstillinger; både – og! Både fiksjon og sannhet. Den viser også hvordan teksten kan fungere som en dialog mellom det uferdige og ferdige jeg, og hvordan vi gir fortellingen form til erindringen, også videre, også videre….

Filme kan du se HER

Vi sitter i bilen, min 11 år gamle sønn og jeg. Han er på vei for å møte sine beste venner, og får lyst til å gjøre rede for hvordan det ble dem.

“Jeg husker ikke helt, men tror det var i et friminutt. Først så lekte jeg og Patrik, men så kom Lukas […] og siden har det liksom vært oss tre.”

De er ikke bare hans venner, de er en viktig del av hans fortelling om seg selv. Og med ett er det som om hver gang noen åpner munnen, så tyr de til en fortelling, og vårens pensum gir mening dagen lang.

Før Bo hopper ut av bilen, skynder han seg å legge til at han faktisk liker bedre å leke på skolen enn å spille Playstation. Å være ute med Lukas og Patrik, er bedre enn alt. Slik passer han på at jeg har riktig versjon av fortellingen om Bo i hodet mitt, og hvilken fortelling han har om sin mor, aner jeg ikke 🙂

Om aldringsangst og gammel pubertet, i brevform

Les hele teksten her

Fordi jeg var lei av å skrive, eller kanskje fordi det er lettere å huske i bilder. Jeg vet ikke. Jeg fikk i hvert fall ideen om å tegne pensumsammendraget, istedenfor å skrive det. Og da jeg samme kveld surfet etter sakprosa på YouTube (jeg var alene hjemme, minus tre gutter som holdt på med sitt, og kunne endelig lete etter norske filmsnutter), og kom over Prosalongen: Kan tegneserier være sakprosa? tenkte jeg, det er en mening! Det er det jo ikke. Jeg har likevel tegnet en oversikt over Arne Melbergs innledningskapittel i Å reise og skrive.

I prosalongen snakket de i godt over en time rundt temaet. Og de kom fram til at jo, tegneserier kan være sakprosa. Selvfølgelig. Like dumt som å spørre: Kan en bok være sakprosa? Sakprosa kan publiseres i alle former, akkurat som skjønnlitteratur. Faktisk er tegneserier en velbrukt sjanger innenfor biografiske tekster, og som politisk kommentar. Særlig i Amerika. Min favoritt er Blankets av Craig Thompson. Og ganske nylig kom Edward Munch, en tegneseriebiografi av Steffen Kverneland ut her i Norge. Baksiden ved tegneserier er blant annet at det er svært tidkrevende. Teksten er en ting, men så er det alle tegningene. Nå var ikke mitt pensumsammendrag særlig mye mer tidkrevende enn om jeg skulle ha skrevet det. Det oppdager man raskt når man tar de enkle (les: hjemmelagde) tegningene i nærmere øyesyn. Men det var morsommere å lage, og jeg håper at den også er bitte litt morsommere å lese. Og ikke minst, lettere å huske.

Pensumsammendraget av Melbergs tekst, kan du finne HER

Og tegnet sammendrag av Young-Bruehl, ligger HER

Etter hva som føles som hundre mail fram og tilbake mellom meg og redaktør for tidsskriftet Tekstualitet, Anne Haugestad, har jeg endelig publisert min første sakprosatekst. En pastisj over Anne Gunn Halvorsens Livet og korleis leve det

Teksten min kan du leseHER

Jeg leser for øyeblikket Caulley, og tenker at jeg muligens må re-lese skriveøvelsene mine! Se etter adverb, overflødige adjektiv og finne ut hvor aktive verbene er.