Livsfortellinger-nå finnes de over alt!

I bilen, sammen med min 11 år gamle sønn. Han er på vei for å møte sine beste venner, og får lyst til å fortelle hvordan det ble dem.

“Jeg husker ikke helt, men tror det var i et friminutt…” så kommer historien om da han lekte med Patrik, og så kom Lukas, og det var dumt, men så ble det greit, og etter det har det vært dem.

De er ikke bare hans venner, de er en viktig del av hans fortelling om seg selv. Og med ett er det som om hver gang noen åpner munnen, så tyr de til en fortelling, og vårens pensum gir mening dagen lang.

Før Bo hopper ut av bilen, skynder han seg å legge til at han faktisk liker bedre å leke på skolen enn å spille Playstation. Å være ute med Lukas og Patrik, er bedre enn alt. Slik passer han på at jeg har riktig versjon av fortellingen om Bo i hodet mitt, og hvilken fortelling han har om sin mor, aner jeg ikke 🙂

Bilderesultat for three friends drawing

Forfatterkveld i Bjørkelangen

selma_loenning_aaroe_og_wencke_muhleisenOm aldringsangst og gammel pubertet, i brevform
Jeg hadde ikke mer enn rukket å lukke Morgenbladet og Sissel Grans tekst om aldringsangst, før Wencke Mühleisen dukket opp på biblioteket i Aurskog-Høland i anledning høstens Litteraturfestival. Vel, det var ikke helt slik, men jeg hadde Grans tekst så friskt i minne at samtalen om Mühleisens nye bok All gjeldende fornuft føltes som en fortsettelse, eller utvidelse, av samme tematikk. Kvinne over 60, hva nå?

Les hele teksten her

Er tegneserier sakprosa?

Fordi jeg var lei av å skrive, eller kanskje fordi det er lettere å huske i bilder. Jeg vet ikke. Jeg fikk i hvert fall ideen om å tegne pensumsammendraget, istedenfor å skrive det. Og da jeg samme kveld surfet etter sakprosa på YouTube (jeg var alene hjemme, minus tre gutter som holdt på med sitt, og kunne endelig lete etter norske filmsnutter), og kom over Prosalongen: Kan tegneserier være sakprosa? tenkte jeg, det er en mening! Det er det jo ikke. Jeg har likevel tegnet en oversikt over Arne Melbergs innledningskapittel i Å reise og skrive.

I prosalongen snakket de i godt over en time rundt temaet. Og de kom fram til at jo, tegneserier kan være sakprosa. Selvfølgelig. Like dumt som å spørre: Kan en bok være sakprosa? Sakprosa kan publiseres i alle former, akkurat som skjønnlitteratur. Faktisk er tegneserier en velbrukt sjanger innenfor biografiske tekster, og som politisk kommentar. Særlig i Amerika. Min favoritt er Blankets av Craig Thompson. Og ganske nylig kom Edward Munch, en tegneseriebiografi av Steffen Kverneland ut her i Norge. Baksiden ved tegneserier er blant annet at det er svært tidkrevende. Teksten er en ting, men så er det alle tegningene. Nå var ikke mitt pensumsammendrag særlig mye mer tidkrevende enn om jeg skulle ha skrevet det. Det oppdager man raskt når man tar de enkle (les: hjemmelagde) tegningene i nærmere øyesyn. Men det var morsommere å lage, og jeg håper at den også er bitte litt morsommere å lese. Og ikke minst, lettere å huske.

Pensumsammendraget av Melbergs tekst, kan du finne her

Og tegnet sammendrag av Young-Bruehl, ligger her