Flere oppslag i Klassekampen den siste tiden har vært knyttet til forholdet mellom romanen og sakprosa. Og denne gangen har det dreid seg om forfatterøkonomien til skaprosaforfatteren versus romanforfatteren. Den 22. november diskuterer Tiril Broch Aakre og Trude Lorentsen sjangervalget de fortok da de skrev boken om sin mor. Lorentzen, som mener at det som er sant må få merkelappen sakprosa, kategoriserte sin bok “Mysteriet mamma” som sakprosa da hun ga den ut i 2013. Mens Broch Aakre ga boken om sin mor merkelappen roman. I ettertid ser Lorentzen at også hun skulle ha gjort det samme.

Hvorfor Broch Aakre ga ut sin bok som roman handlet i første omgang om at hun fikk avslag på stipend fra NFFO, noe som dreide skriveprosessen i en mer utforskende retning, og til sist førte den i retningen dokumentarisk roman.

I pensum dette halvåret kan vi i Rønning og Slaatas bok: Litteraturpolitikkens verktøykasse lese at innkjøpsordningen er forskjellig for sakprosa og skjønnlitteratur. Mens både sakprosa og skjønnlitterære bøker faller inn under kulturpolitikken, er det kun skjønnlitterære bøker som favnes av kunstpolitikken og med det får større mulighet for innkjøp i bibliotek og større royaltyprosent: “Litteraturpolitiske styringsmidler kan påvirke forfatterens inntekter og insentiver til å skrive bestemte typer litteratur og legge til rette for lønnsomhet innen bestemte sjangre”(Rønning og Slaata 2019).

Til tross for dette påstår Broch Aakre at det den økonomiske siden ved sjangervalget ikke påvirket henne, men hun ser hvordan dette er uheldig for sakprosaen generelt, at denne siden ved forfatterøkonomien kan virke hemmende for utviklingen av eksperimenterende sakprosa. Lorentzen mener at hennes valg om å definere sin bok som sakprosa førte til mindre oppmerksomhet. Den måtte for eksempel konkurrere med strikkebøker, og ble plassert i bokhyller sammen med legelitteratur og biografier, istedenfor å bli lagt på det godt synlige romanbordet.

Med andre ord handler ikke sjangervalg kun om tekstens forhold til sannheten, det handler også om forfatterøkonomi og hvor og hvordan boken møter sitt marked.