Sosiale medier er så mangt. Joda, det er bilder fra helgens høyfjellstur, kveldens treningsøkt, og solnedgang på eksotiske destinasjoner. Men det er også så mye mer. Torsdag 27. september var professor og retoriker, Kjell Lars Berge, invitert til USN og masterstudiet i faglitterær skriving for å snakke om Retorikk og demokratisk medborgerskap i det norske samfunnet.

Å være medborger i et samfunn innebærer å ha formelle rettigheter, påpekte han. Disse er forbundet med det å være deltaker, noe som igjen forutsetter tilgang til offentlighetens ytringsarenaer. Å være deltaker forutsetter at du aktivt tar i bruk retten til å ytre deg fritt. Du kan derfor vise retorisk handlekraft (agency) gjennom bruk av for eksempel sosiale medier. Sånn sett er sosiale medier som facebook, twitter og ulike blogger så mye mer enn du kanskje tenker på til hverdags. Ifølge Berge er de også et middel til medborgerskap, deltakelse og dannelse.

Så hvilke konsekvenser har sosiale medier fått for demokratiet vårt? Kjell Lars Berge skisserer fordelene, men også noen ulemper. For det første har sosiale medier gitt oss nye mobiliseringsmuligheter. Det er enklere nå enn noen gang å nå ut og få oppslutning om en sak du bryr deg om. Dette er med på å øke demokratiseringen i samfunnet vårt. Tenk bare på hvor lett det er å adressere en problemstilling til en av våre folkevalgte. De er stort sett bare et tastetrykk unna.

Baksiden av medaljen er en økt polarisering. Vi har fått raske budskap egnet for «Lik og del,» hvor nyanser i en aktuell sak tones ned til fordel for et enkelt handlingsalternativ. I tillegg er mobilisering i ekkokamre en ufordelaktig konsekvens med tanke på alle de lukkede gruppene som finnes, særlig på facebook. Der hvor diskusjoner foregår blant likesinnede, finnes det lite fri meningsutveksling.

Retorikk er kjernen i demokratiet vårt, sier Berge. Ved hjelp av språket får du makt over andre mennesker og legger grunnlaget for beslutninger over hva som skal gjøres i samfunnet. Derfor bør diskusjoner knyttet til samfunnet vårt ikke foregå blant meningsfeller på nisjeblogger eller i lukkede grupper, men på åpne arenaer hvor uenighetene blir synliggjort. Å være medborger i et samfunn innebærer nemlig ikke bare at du har formelle rettigheter, men også noen plikter. Som deltaker i et demokrati plikter du derfor å la deg myndiggjøre, det vil si tale dersom det offentlige ordskiftet krever det av deg.