Onsdag 8. nov. fikk vi i faglitterær skriving besøk av professor i sakprosa ved Universitetet i Bergen, Anders Johansen. Han var blitt invitert for å snakke om hva som skjer når man skriver og hvordan en kan utvikle seg som skribent. Foredraget var en del av programmet for litteraturuka i Vestfold, arrangert i samarbeid med biblioteket på Campus Bakkenteigen og master i faglitterær skriving. Det tok utgangspunkt i boka Skriv! Håndverk i sakprosa som Johansen utga i 2009 på Spartacus forlag.

«Man skriver ikke tankene sine ned eller ut. Tankene oppstår underveis, av anstrengelsen med å formulere seg,» står det på bokens omslagsside. Johansen utdypet overfor tilhørerne: Vi skriver nemlig ikke kunnskapen ned. Snarere er det slik at vi skriver vi den fram, poengterte han. Det skjer med andre ord noe når vi skriver. Det er derfor resultatet ofte blir svært annerledes enn vi hadde tenkt på forhånd. Tenkning er altså en form for språklig anstrengelse, ifølge Johansen.

Ta derfor i bruk skriften med én gang, oppfordret han. Stol på at det vil skje noe underveis. Ikke vent på inspirasjon, men bare sett i gang. Det er det viktigste. Begynn gjerne et annet sted enn på begynnelsen; et sted der det er mest lystbetont. Ofte er det problemstillingen som faller på plass til sist.

Les deg ikke opp før du setter i gang, fortsatte han. Du behøver ikke ha lest alt om et emne på forhånd, men begynn mens saken er forholdsvis enkel. Innarbeid kompleksiteten litt etter litt.

Til sist oppfordret han tilhørerne om å unngå fagbegreper. Ta heller i bruk hverdagsspråket, ettersom teksten også skal bety noe for flere mennesker enn akademia. Den nasjonale offentlighet er tross alt tverrfaglig. I den sammenheng vil kanskje synonymer være til hjelp; alternative begreper som kan sette tanken i en ny (og overraskende?) retning.