Det er uke 43 og bokmessa i Frankfurt, hvor Norge i år var offisielt gjesteland, er nå et avsluttet kapittel. I forkant av messen har debatten om deltakelsen rast høyt. Alt fra kostnaden på 53 millioner kroner, hvor 30 av disse måtte tas fra statskassa, til den norske paviljongens utforming og litteraturutvalg, har blitt diskutert. For Norge som kulturnasjon var imidlertid dette en enorm profileringsmulighet på den internasjonale bokarenaen.

Den sammen uka som store deler av forlagsbransjen var på bokmesse, slapp nyheten om Durek Verretts nye bokutgivelse her hjemme. Spirit Hacking, med undertittelen Sjamanistiske metoder for å gjenvinne din personlige kraft, skape indre forvandling og gjøre verden lysere, slippes i norsk utgave 29. oktober på Cappelen Damm. Dagbladets Sigrid Hvidsten kritiserer forlaget som utgiver etter at boka fikk terningkast én i samme avis, og inneholder påstander det ikke finnes noen form for dokumentasjon for. For eksempel skriver sjamanen at «dødelige sykdommer, som kreft, kan oppstå som et resultat av at vi ikke lenger ønsker å leve» (Hvidsten, 2019). Hvidsten viser blant annet til kreftoverlege ved Sykehuset Østfold, Andreas Stenvold, som kaller påstandene direkte farlige.

Cappelen Damm har likevel ikke svart på journalistens spørsmål «om boka skal gis ut som sakprosa, om den er gjennomgått av eksterne fagpersoner, hvilke faglige og etiske vurderinger som er gjort» (Hvidsten, 2019). Det som her er særlig interessant, og som jeg vil sette fingeren på, er hvordan Hvidsten setter forlagets manglende svar i sammenheng med litteraturpolitikk og den norske modellen som formidles på bokmessen i Frankfurt.

Norge har en rekke særordninger på litteraturfeltet. Helge Rønning og Tore Slaatta oppgir eksempler som bokavtale for regulering av fastpris, en innkjøpsordning for bøker til bibliotekene, og momsfritak. De forskjellige verktøyene kan sies å virke sammen, skriver de, «og springer ut av et verdigrunnlag knyttet til språkets egenart, ytringsfrihet, tilgjengelighet, mangfold og litterær kvalitet» (Rønning & Slaatta, 2019, s. 25). Hvidsten på sin side argumenterer for at nevnte forsvar for særordningene bidrar til at det forventes av norske forlag «at de har troverdighet og tyngde. Vi skal kunne ha tiltro til at de gjør veloverveide avgjørelser og kvalitetssikrer utgivelsene sine» (Hvidsten, 2019). Manglende svar knyttet til utgivelsen av sjamanens bok, viser snarere en ansvarsfraskrivelse, mener Hvidsten, og savner en begrunnelse fra Cappelen Damm for hvorfor de gir den ut.

For hvorfor skal egentlig bransjen gis særordninger, som støtter utgivelsen av «den reneste svada»?

Litteratur

Hvidsten, S. (2019, 22. okt). Forlag i blodtåka. Dagbladet.no. Hentet fra https://www.dagbladet.no/kultur/forlag-i-blodtaka/71719670

Rønning, H. & Slaatta, T. (2019). Litteraturpolitikkens verktøykasse: Den norske modellen. Oslo: Pax forlag.