Innlegg

Publisert

Jeita Grotto, Byblos og Harissa

På den nest siste dagen gjorde vi det mange turister gjør når de besøker Libanon, nemlig besøke de kjente Jeita Grotto – grottene, Byblos, en av verdens eldste byer, og Harissa, hvor man tar en kabelbane opp til en stor statue av jomfru Maria.

Først besøkte vi grottene. En kabelbane tok oss opp til Upper Grotto. Vi fikk ikke lov til å ta bilder inne i grottene. Det var spesielle skap hvor vi kunne legge fra oss kameraer og mobiltelefoner. Jaita Grotto er en av verdens største kalksteinsgrotter og var svært imponerende. Grottene består hovedsakelig av kalkstein. Over tid har vannet rent gjennom sprekkene i kalksteinen og gravd ut grottene. Vannet inneholder kalkspat som over tid har dannet stalakitter og stalagmitter. Stalaktitter avsettes fra taket og nedover, mens stalagmitter vokser opp fra gulvet. Det var veldig høyt opp til taket, og noen ganger kunne vi ikke engang se bunnen. Etter å ha besøkt Upper Grotto, dro til til Lower Grotto. Der kjørte vi rundt i en båt. Guiden vår pekte på saltformasjoner som lignet på det skjeve tårnet i Pisa, en katedral og et kamelhode. Vi måtte passe hodene våre slik at vi ikke kom borti fjellet noen steder. Jeita Grotto var en flott plass å starte dagen.

Byblos var vårt andre stopp for dagen. Byblos er en av byene som hevder å være den eldste byen i verden. Det er sagt at mennesker har bodd der i 9000 år. Vi så ingen spor etter denne tiden, men vi brukte tid i ruinene av en romersk by fra 2000 år f. Kr. Det var en solfylt og varm dag, og vi lurte på om det var tid til å bade. Vi fant en offentlig strand, og noen av oss tok oss et bad. Det var ikke kaldt i det hele tatt. Som vi senere på kvelden leste, hadde det vært 17 grader i vannet, og dermed «for kaldt til å bade», i hvert fall for Libanesere.

Etter at vi hadde tørket oss og satt oss i bilen tok vi kursen mot Harissa. Dette er en liten by som ligger på et fjell. Vi tok kabelbanen opp og der hadde vi en fantastisk utsikt utover havet. I Harissa kan man se statuen Our Lady of Lebanon, som er Maria. Ettersom det var søndag var det mange mennesker der, så dersom man ønsker færre folk kan det anbefales å reise en ukedag.

Denne nest siste dagen av vårt opphold i Libanon var fylt av aktiviteter, og det gjorde vårt opphold komplett.

Skrevet av: Camilla & Thea

 

Publisert

Tur til Shouf

Søndag 17.februar dro vi på tur til en naturpark for å se på sedertrærne, som er nasjonaltreet til Libanon og treet som er i flagget deres. Vi stoppet flere steder underveis på turen for å ta bilde av og beundre den fantastiske naturen i dalen og fjellene. På veien så vi bananplantasjer, olivenlunder, flere terrassemarked og annet av frukt og grønt som dyrkes. Fjellsidene vi kjørte forbi var frodige og grønne, og sjåføren vår fortalte at militæret hadde passet på området under borgerkrigen så det ikke skulle bli ødelagt.

På veien stoppet vi i et lite tettsted/liten by i fransk område. Der kunne vi se synagoge, kirke og moské i nærheten av hverandre, i tillegg til et rådhus ved siden av. Bygningene var gamle og flotte, og etter hvert ble vi invitert inn til et ektepar som prøvde å fortelle oss litt om bygningene. Disse snakket kun fransk, så det var vanskelig å forstå alt de sa. Likevel var det hyggelig å være på besøk, og vi fikk se hvordan de bodde.

Etter litt over en time kom vi til nasjonalparken Al-Shouf Cedar Nature Reserve, og vi startet med å kjøre oppover en smal vei i fjellet før vi gikk videre til fots. Det var ganske mye snø på bakken, så vi måtte vasse litt. Etter å ha vært flere uker i byen satte vi pris på å oppleve frisk luft og mye fin og variert natur. Selv om fjellsiden og trærne kunne minne om norsk granskog, var det absolutt verdt turen sammen med den fantastiske utsikten.

Skrevet av: Sara & Ingvil

Publisert

Raas Beirut- Alhorj Previously- School

Som nevnt tidligere besøker vi ulike skoler på fredag, for å danne oss et bredere bilde av skolesystemet i Libanon. Den andre skolen vi besøkte var en offentlig videregående skole, lokalisert mellom American University of Beirut og Hamra. Skolen ble etablert i 1973, men flyttet til de nye lokalene sine i 2009. Per idag har skolen 365 elever og 55 ansatte fordelt på fulltids- og deltidsstillinger.

Rundt 60% av elevene var lokale og bodde i området rundt skolen, mens resten av elevene kom mer langveis fra. De har skole 5 dager i uken som oss, men har fri på fredager og skole på lørdager. Dette ble begrunnet i et ønske om å møte alle de ulike trosretningene. Integrering sto sterkt for skolen. De ønsket å inkludere de syriske elevene sammen med de libanesiske elevene. Dette ga et godt utbytte for alle sammen og de syriske elevene gjorde det generelt sett veldig bra på skolen.

En av hovedvisjonen til skolen var å fokusere på resirkulering, kreativitet og livsmestring, samtidig som de ønsket å forberede elevene på videre studier. Vi la spesielt merke til all kunsten elevene hadde laget som enten var hengt opp på veggene eller utstilt på bord i gangene, som ga en fin atmosfære. Skolen har resirkulering i fokus, noe som var godt synlig i kunsten. Her brukte de gamle ting for å skape ny kunst. I løpet av året har de en rekke prosjekter vedrørende sosiale problemer som for eksempel diskriminering og narkotiske stoffer, hvor de hang opp plakatene studentene lager i gangene.

 Vi ble delt inn i tre grupper slik at vi fikk delta i en undervisnings økt rettet mot vårt fagområde. Ingvil og Sara deltok i en mattetime, Ingrid og Sandra i en arabisk time og Camilla og Thea i en fysikktime. Dette var veldig spennende og motiverende. Takk for oss!

Skrevet av: Thea

Publisert

Middag med ledelsen fra AUB

Torsdag 14.februar ble vi alle sammen invitert på middag med ledelsen på Education Departement på AUB. Middagen ble holdt hjemme hos en av dem, og vi fikk smake på mange ulike tradisjonelle retter av både middagsmat og desserter. Det var interessant at de kunne fortelle hvilke land de forskjellige rettene kom fra.

Middagen ble også en kulturell opplevelse, fordi det var en tradisjon at når de får besøk starter det med nøtter og drikke, etterfulgt av middag, dessert og til slutt kaffe og te. Det var hyggelig å møte ledelsen på en mindre formell måte, og det ble flere gode samtaler.

Skrevet av: Sara & Ingvil

Publisert

American Community School

Ingrid og Sandra har praksis på American Community School (ACS), som er en internasjonal amerikansk skole. Vi følger programmene som tilsvarer ungdomsskole og videregående i Norge (High School). De tilbyr tre typer vitnemål, en standard “High School Diploma”, “Libanese Baccalaurete Diploma” og “International Baccalaurete Diploma”. Sistnevnte er det samme som tilbys blant annet ved Skagerak International School i Sandefjord. Videre deles IB-fagene i 11th og 12th grade inn i High Level og Standard Level.

Ved praksisskolen følger vi to forskjellige lærere som begge underviser i engelsk og IB Language and Literature og IB Literature. Det er veldig spennende å se hvordan de underviser språk her nede, spesielt fordi vår fagdidaktikk ved USN er norsk, engelsk og samfunnsfag. Noe av det vi liker best er hvordan de arbeider med litteraturen de leser og hvor relevante oppgaver de får. Når de diskuterer det de leser, kobler de det ofte opp mot dagens samfunn og ser på likheter og forskjeller. De jobber mye med prosessorientert skriving, og elevene får formativ vurdering i flere omganger før arbeidet ender med en summativ vurdering. Elevene har også presentasjoner som baserer seg enten på det de har levert skriftlig, eller temaer basert på bøkene de leser eller akkurat har fullført. Elevene i 11th grade skal blant annet ha presentasjoner om Frankrike på 1700-tallet, da de akkurat har fullført boken  Perfume: The Story of a Murderer. I 9th grade har de nylig fullført presentasjonene sine knyttet til “persuasive writing” i forbindelse med To Kill a Mockingbird.

Dette er en av måtene elevene jobber med bøker på, for å få en bredere forståelse av tekstene. Dette er i forbindelse med The Picture og Dorian Gray og To Kill a Mockingbird. Her sammenligner de bøkene.

Timeplanen ved ACS skiller seg fra den vi er vant med fra skoler i Norge. Her er planen delt inn i dager, fra Dag 1 til Dag 7, hvor dagene rullerer. Dermed er en uke ulik den neste, og det varierer hvor mange timer de har med de forskjellige fagene i uken. Dagene er videre delt inn i blokker, og hver blokk varer fra 60 til 65 minutter (og opp til 90 minutter for de som tar High Level fag).

Slik ser et av klasserommene ut. Det er læreren som “eier” rommet, og elevevne må som regel flytte på seg mellom hver time.
I hvert klasserom er det et “bibliotek”.

Vi har fått lov til å bestemme litt selv hvor aktive vi vil være i timene og mentorene våre har vært behjelpelige dersom det har vært andre fag vi har ønsket å observere. Sandra, som dette semesteret skriver fordypningsoppgave i samfunnsfagsdidaktikk har observert History og Global Politics, og Ingrid har observert Theory of Knowledge.

Fra første dag har alle vært veldig imøtekommende. Vi fikk fort følelsen av at både skoleledelsen og lærerne var interessert i å bli kjent med oss, og at de var stolte av å ha oss som studenter ved deres skole.

Skrevet av: Ingrid & Sandra

Publisert

Kunstutstilling i Shatila

Fredag 15.februar dro tre av studentene, sammen med veilederne, på Gullvåg utstilling i Shatila. Utstillingen var på det samme senteret som vi også besøkte ved forrige besøk.

Det var en høytidelig åpningsseremoni, der den norske ambassadøren holdt en åpningstale. Representanten for dette senteret holdt også en tale. Etter dette var det flere kulturelle innslag, både tradisjonell og norsk sang og musikk og tradisjonell dans. De som fremførte hadde nasjonaldrakt fra Palestina og var barn og unge fra senteret fra både Shatila og Rashidiyeh.

Utstillingen består av ulike trykk fra kunstneren, som senere skal bli solgt i Norge. Inntekten fra kunsten går til prosjektet til senteret i leirene.

Skrevet av: Sara & Ingvil

Publisert

Tur til Baalbek

Søndag 10. februar dro vi til Baalbek. For å komme dit kjørte vi ut av Beirut, hvor vi raskt merket stigningen på terrenget. Det er en rask stigning fra Beirut til Mount Lebanon, en fjellkjede med topper på 3000 m.o.h. Like raskt som vi kom opp i høyden, ankom vi Bekaadalen. Dalen er omringet av fjellkjeder på begge sider, med grensen til Syria like bak den ene fjellkjeden. Dalen er svært fruktbar, hvor det kan høstes tre ganger i året. Langs Bekaadalen er det flere teltleirer hvor det bor syriske flyktninger.

I Baalbek skal det ha vært fast bosetning i de siste 8000-9000 år. Her har det bodd kanaanitter, fønikere, romere og mange flere som har påvirket området. Dette kan blant annet sees i arkitekturen. Vi så blant annet Bacchus-templet, som er et av de best bevarte og største ruiner av romerske tempel i verden og står på UNESCOs verdensarvliste.

På vei hjem ble trafikken stoppet av politimenn. Det hadde nemlig snødd på fjellet, og kun biler med firehjulstrekk eller kjettinger fikk slippe forbi. Det ble kø foran avkjøringen til fjellet og bilene kjørte på kryss og tvers av veien. Våre sjåfører fikk festet kjettinger på dekkene mens det styrtregnet. Politimennene slapp oss da forbi, men kaoset var ikke over. I vår kjøreretning var det fire filer med biler, mens motgående kjøreretning sto helt fast. Litt etter litt løsnet trafikken opp og vi fikk fart på bilen. En av kjettingen løsnet, så sjåførene bestemte seg for å fjerne begge. Vi kjørte med helårsdekk over fjellet mens det snødde.

Det ble en opplevelsesrik søndag, med biltur, sightseeing og nye trafikkerfaringer. Takk for turen!

Skrevet av: Camilla & Thea

Publisert

Shatila

Den andre fredagen her nede besøkte vi flyktningleiren Shatila. Leiren ble opprettet i 1949, og ble en viktig bosetning for palestinske flyktninger som ble fordrevet fra sine hjem etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Flesteparten av innbyggerne er palestinere, men det bor også syriske flyktninger og fattige libanesere i leiren i dag. For mange gir dette navnet assosiasjoner til massakrene som fant sted i Sabra og Shatila i 1982.

Før vi gikk inn i leiren møtte vi Kassem fra Beit Atfal Assumoud, en organisasjon som bidrar til å ivareta innbyggerne i leiren, spesielt barn og unge. Organisasjonen har fokus blant annet på helsetjenester, som tannlege, utdanning og arbeidstrening. De har også fokus på mental helse, men da dette fremdeles er tabubelagt, snakker de om det i andre termer. Kassem nevnte ”Family Happiness Project” og ”Family Guidance Center” som viktige prosjekt og arbeidsområder for organisasjonen.

Vi visste lite om hva vi skulle forvente før vi besøkte Shatila. Vi var klar over at dette ikke er en teltleir, men at leiren består av mange og svært tettbygde murbygninger som må sies å være i dårlig forfatning. Fordi leirens utstrekning i areal er begrenset, har man over lengre tid bygget på de allerede eksisterende bygningene, og man har da utvidet i høyden. Slik vi forstod det, bidrar dette til en mer ustabil bygningsmasse. Det som umiddelbart slo oss da vi kom inn i leiren, var nettopp hvor tett bygningene er plassert. I de smaleste passasjene er det ikke mer enn én meter i bredden. Ledningsnettet var også ganske fascinerende. Ved og mellom bygningene ser det tidvis ut til å være et lite organisert ledningssystem. Fordi bygningene ofte er høye, og som nevnt tett plassert, er det en del steder ikke så mye sollys som slipper inn. Man kan derfor oppleve at det er ganske mørkt i enkelte deler av leiren.

Vi besøkte først et senter som tilbyr barnehage, skole og tannlege for barn, samt at de har sosialarbeidere som driver oppsøkende arbeid. Vi fikk omvisning i bygget og så noen av klasserommene. Det var spennende å se hvordan de underviser i leiren, og hvordan lærerne der bruker egen kreativitet og jobber med det lille de har tilgang på av midler. Lærerne lager selv det de trenger av undervisningsmateriell, og er opptatt av å bruke mye farger.

Dette er lekeområdet til barna. Alle får en time i løpet av dagen.
Dette er utsikten fra lekeområdet til barna.

Etter besøket ved senteret fikk vi komme hjem til en familie som bor i leiren. Vi snakket med moren og de to snart voksne sønnene hennes. Tross sykdom og begrensede midler, eier familien den lille leiligheten de bor i. Flesteparten av de som bor i Shatila leier sin bopel. Kontrasten mellom boforholdene til familien og det vi er vant med fra Norge, var markant. Det var fint å se hvor stolt moren virket til å være, selv om forholdene rundt henne er tøffe.

Like utenfor leiren besøkte vi en broderiforretning. Her ble det solgt ulike produkter med mønster brodert av kvinner i leiren, og inntektene går til kvinnene.

Mange av palestinerne i Shatila og i andre leirer lever med håpet om en dag å kunne returnere til landet de ble fordrevet fra. Møtet med leiren og noen av menneskene der gjorde sterkt inntrykk på samtlige i gruppa.

Skrevet av: Ingrid & Sandra

Publisert

German International School Beirut

Sara og Ingvil har praksis på en privatskole som ligger 5 min unna hotellet i gangavstand. Skolen er fordelt på to forskjellige lokasjoner, den ene har barnehage og 1.-12.klasse. Den andre skolen, som vi er på, har barnehage og 1.-8.klasse. Siden det er to skoler kjører de akkurat det samme undervisningsopplegget på begge skolene. Det vil f.eks. si at 6.klasse har samme undervisningsopplegg på begge skolene på samme dag, og de får de samme leksene og har de samme prøvene samtidig.

Vi følger 3 forskjellige lærere fra 4.-7.klasse, en i naturfag og to i matematikk, og vi har fordelt timeplanen mellom oss fordi lærerne ikke ønsker to studenter inne i klassen. Vi følger parallellklassene i alle trinnene vi er med i, og kan derfor og i etterkant av timene diskutere og sammenlikne det vi har sett og opplevd sammen. Timeplanen for barnetrinnet er delt opp i 5 Sessions, hvor hver av de er 60 min. Totalt har de to pauser, hver på 40 min der de spiser i spisesalen og er ute etterpå. Fra 7.klasse og oppover har de 6 Sessions på 55 min, men like lange pauser.

På skolen er de fleste fra Libanon og prater arabisk, men all undervisning foregår på engelsk. Innimellom prater elevene en del arabisk med hverandre, og noen ganger gjør læreren det også. Alle elevene har også undervisning i arabisk og tysk, og fra de begynner i 5.klasse kan de velge mellom spansk og fransk som fjerde språk.

På alle trinn foregår all undervisning på Smart Board, og vi er imponert over lærerens gjennomførelse og aktive bruk av Smart Board-en i timen, fra start til slutt. Elevene er også gode til å bruke dette, som gjør at det innimellom er en del elevaktivitet knyttet til dette. Fra elevene har startet i 7.klasse får de utdelt hver sin PC som de bruker i alle fag, både til å notere på, gjøre oppgaver, og lese bøker da disse ligger inne elektronisk.

En ting vi har lagt merke til er at hver gang elevene får en ny oppgave de skal gjøre i timen, setter læreren en klokke på Smart Board-en med en gitt tid, som teller ned hvor lenge de har igjen. En annen ting vi spesielt har latt oss merke er elevenes engasjement og aktivitet i timene. Vi har også fått vite at dette er noe lærerne jobber med fra skolestart, i tillegg til at de har et fag kalt PSE som er et livsmestringsfag. Både for det fysiske, sosiale og psykiske hos elevene.

Skrevet av: Ingvil & Sara

Publisert

Turist i “egen” by

Da lørdagen kom bestemte vi oss for å gå langs strandpromenaden og satte kursen mot Downtown. Denne dagen var det behagelig temperatur og full sol. Da vi endelig var fremme tok vi en tur innom Farmers Market, og fant boden til Step Together. Der solgte de noen av produktene fra håndarbeidsavdelingen på skolen. Det ble solgt mye lokal mat på markedet, og vi testet noe av dette mens vi observerte folkelivet rundt oss.

Noen bilder fra strandpromenaden:

Vi bevegde oss videre gjennom gatene mot Mohammad Al-Amin Mosque, også kjent som Den Blå Moskeen. Vi lot oss fascinere av arkitekturen og området rundt moskeen. Særlig interessant var det å se hvordan moskeen nærmest ligger vegg i vegg med en kirke, og ruiner etter romerne. Dette området kan være til stor glede for kultur- og historieinteresserte. 

En av vaktene spurte om vi ville gå inn i moskeen for å se. Ved inngangen dekket vi oss til og tok av oss på beina. Det første vi så da vi kom inn var en enorm lysekrone omgitt av en lun atmosfære. Vi ble fortalt at denne var laget av krystall fra Europa, og den veier hele seks tonn! Det var vakre utsmykninger i taket og på veggene. Etter å ha gått litt rundt, kom vi i prat med en eldre mann som var interessert i å fortelle om moskeen og den muslimske troen. Etter en liten stund ønsket han å framføre et bønnerop for oss. Han oppfordret oss til å filme denne seansen, noe som overrasket oss, da vi i utgangspunktet trodde det ikke ville være lov å ta bilder eller filme inne i moskeen. Da han hadde gjennomført bønneropet, forklarte han de ulike delene slik at vi kunne forstå budskapet. Han var veldig åpen for alle typer spørsmål, og var engasjert i sine svar. Dette ble en lærerik og interessant opplevelse som vi sent vil glemme.

På vei tilbake til hotellet passerte vi Nejmeh Square, hvor man kan se et karakteristisk klokketårn. Dette er midt i hjertet av Beirut sentrum, og i dette området finner man blant annet det Libanesiske Parlamentet, Regjeringen og hovedkontorene til flere store banker, FN og UNESCO.

Skrevet av: Ingrid & Sandra