Kategori: Besøksskoler

Som nevnt tidligere besøker vi ulike skoler på fredag, for å danne oss et bredere bilde av skolesystemet i Libanon. Den andre skolen vi besøkte var en offentlig videregående skole, lokalisert mellom American University of Beirut og Hamra. Skolen ble etablert i 1973, men flyttet til de nye lokalene sine i 2009. Per idag har skolen 365 elever og 55 ansatte fordelt på fulltids- og deltidsstillinger.

Rundt 60% av elevene var lokale og bodde i området rundt skolen, mens resten av elevene kom mer langveis fra. De har skole 5 dager i uken som oss, men har fri på fredager og skole på lørdager. Dette ble begrunnet i et ønske om å møte alle de ulike trosretningene. Integrering sto sterkt for skolen. De ønsket å inkludere de syriske elevene sammen med de libanesiske elevene. Dette ga et godt utbytte for alle sammen og de syriske elevene gjorde det generelt sett veldig bra på skolen.

En av hovedvisjonen til skolen var å fokusere på resirkulering, kreativitet og livsmestring, samtidig som de ønsket å forberede elevene på videre studier. Vi la spesielt merke til all kunsten elevene hadde laget som enten var hengt opp på veggene eller utstilt på bord i gangene, som ga en fin atmosfære. Skolen har resirkulering i fokus, noe som var godt synlig i kunsten. Her brukte de gamle ting for å skape ny kunst. I løpet av året har de en rekke prosjekter vedrørende sosiale problemer som for eksempel diskriminering og narkotiske stoffer, hvor de hang opp plakatene studentene lager i gangene.

 Vi ble delt inn i tre grupper slik at vi fikk delta i en undervisnings økt rettet mot vårt fagområde. Ingvil og Sara deltok i en mattetime, Ingrid og Sandra i en arabisk time og Camilla og Thea i en fysikktime. Dette var veldig spennende og motiverende. Takk for oss!

Skrevet av: Thea

Den andre fredagen her nede besøkte vi flyktningleiren Shatila. Leiren ble opprettet i 1949, og ble en viktig bosetning for palestinske flyktninger som ble fordrevet fra sine hjem etter opprettelsen av staten Israel i 1948. Flesteparten av innbyggerne er palestinere, men det bor også syriske flyktninger og fattige libanesere i leiren i dag. For mange gir dette navnet assosiasjoner til massakrene som fant sted i Sabra og Shatila i 1982.

Før vi gikk inn i leiren møtte vi Kassem fra Beit Atfal Assumoud, en organisasjon som bidrar til å ivareta innbyggerne i leiren, spesielt barn og unge. Organisasjonen har fokus blant annet på helsetjenester, som tannlege, utdanning og arbeidstrening. De har også fokus på mental helse, men da dette fremdeles er tabubelagt, snakker de om det i andre termer. Kassem nevnte ”Family Happiness Project” og ”Family Guidance Center” som viktige prosjekt og arbeidsområder for organisasjonen.

Vi visste lite om hva vi skulle forvente før vi besøkte Shatila. Vi var klar over at dette ikke er en teltleir, men at leiren består av mange og svært tettbygde murbygninger som må sies å være i dårlig forfatning. Fordi leirens utstrekning i areal er begrenset, har man over lengre tid bygget på de allerede eksisterende bygningene, og man har da utvidet i høyden. Slik vi forstod det, bidrar dette til en mer ustabil bygningsmasse. Det som umiddelbart slo oss da vi kom inn i leiren, var nettopp hvor tett bygningene er plassert. I de smaleste passasjene er det ikke mer enn én meter i bredden. Ledningsnettet var også ganske fascinerende. Ved og mellom bygningene ser det tidvis ut til å være et lite organisert ledningssystem. Fordi bygningene ofte er høye, og som nevnt tett plassert, er det en del steder ikke så mye sollys som slipper inn. Man kan derfor oppleve at det er ganske mørkt i enkelte deler av leiren.

Vi besøkte først et senter som tilbyr barnehage, skole og tannlege for barn, samt at de har sosialarbeidere som driver oppsøkende arbeid. Vi fikk omvisning i bygget og så noen av klasserommene. Det var spennende å se hvordan de underviser i leiren, og hvordan lærerne der bruker egen kreativitet og jobber med det lille de har tilgang på av midler. Lærerne lager selv det de trenger av undervisningsmateriell, og er opptatt av å bruke mye farger.

Etter besøket ved senteret fikk vi komme hjem til en familie som bor i leiren. Vi snakket med moren og de to snart voksne sønnene hennes. Tross sykdom og begrensede midler, eier familien den lille leiligheten de bor i. Flesteparten av de som bor i Shatila leier sin bopel. Kontrasten mellom boforholdene til familien og det vi er vant med fra Norge, var markant. Det var fint å se hvor stolt moren virket til å være, selv om forholdene rundt henne er tøffe.

Like utenfor leiren besøkte vi en broderiforretning. Her ble det solgt ulike produkter med mønster brodert av kvinner i leiren, og inntektene går til kvinnene.

Mange av palestinerne i Shatila og i andre leirer lever med håpet om en dag å kunne returnere til landet de ble fordrevet fra. Møtet med leiren og noen av menneskene der gjorde sterkt inntrykk på samtlige i gruppa.

Skrevet av: Ingrid & Sandra

En dag i uka skal vi, i studentgruppa sammen med veileder besøke ulike skoler og denne uka gikk turen til Step Together.

Step Together er en skole og arbeids-treningssenter som baserer seg på Steiner-filosofien. Dette er en skole for barn og voksne med spesielle behov. På skolen går det 210 elever, som er fordelt på barnehage, skole, ulike arbeidstreningssentre. I tillegg tilbyr de arbeidsplasser for tidligere elever. Skolebygningene var relativt nye, og lå i flotte grønne omgivelser litt utenfor byen. På bildet under vises litt av utsikten elevene har fra skolegården.

Vi ble møtt av rektoren og andre lærere som tok oss godt imot. I delte grupper fikk vi være med å observere alle de forskjellige delene av skolen, som var barnehage, skole, bakeri, veveri, keramikkverksted og håndarbeidsavdelingen. Elevene var delt i små klasser med engasjerte lærere som hadde stort fokus på tilpasset opplæring.

Etter å ha besøkt denne skolen sitter vi igjen med en god og lærerik opplevelse, og erfaringer vi vil ta med oss videre.

Hvis dere ønsker å lese mer kan dere besøke hjemmesiden deres.

Skrevet av: Ingvil & Sara