Kategori: Utflukter

På den nest siste dagen gjorde vi det mange turister gjør når de besøker Libanon, nemlig besøke de kjente Jeita Grotto – grottene, Byblos, en av verdens eldste byer, og Harissa, hvor man tar en kabelbane opp til en stor statue av jomfru Maria.

Først besøkte vi grottene. En kabelbane tok oss opp til Upper Grotto. Vi fikk ikke lov til å ta bilder inne i grottene. Det var spesielle skap hvor vi kunne legge fra oss kameraer og mobiltelefoner. Jaita Grotto er en av verdens største kalksteinsgrotter og var svært imponerende. Grottene består hovedsakelig av kalkstein. Over tid har vannet rent gjennom sprekkene i kalksteinen og gravd ut grottene. Vannet inneholder kalkspat som over tid har dannet stalakitter og stalagmitter. Stalaktitter avsettes fra taket og nedover, mens stalagmitter vokser opp fra gulvet. Det var veldig høyt opp til taket, og noen ganger kunne vi ikke engang se bunnen. Etter å ha besøkt Upper Grotto, dro til til Lower Grotto. Der kjørte vi rundt i en båt. Guiden vår pekte på saltformasjoner som lignet på det skjeve tårnet i Pisa, en katedral og et kamelhode. Vi måtte passe hodene våre slik at vi ikke kom borti fjellet noen steder. Jeita Grotto var en flott plass å starte dagen.

Byblos var vårt andre stopp for dagen. Byblos er en av byene som hevder å være den eldste byen i verden. Det er sagt at mennesker har bodd der i 9000 år. Vi så ingen spor etter denne tiden, men vi brukte tid i ruinene av en romersk by fra 2000 år f. Kr. Det var en solfylt og varm dag, og vi lurte på om det var tid til å bade. Vi fant en offentlig strand, og noen av oss tok oss et bad. Det var ikke kaldt i det hele tatt. Som vi senere på kvelden leste, hadde det vært 17 grader i vannet, og dermed «for kaldt til å bade», i hvert fall for Libanesere.

Etter at vi hadde tørket oss og satt oss i bilen tok vi kursen mot Harissa. Dette er en liten by som ligger på et fjell. Vi tok kabelbanen opp og der hadde vi en fantastisk utsikt utover havet. I Harissa kan man se statuen Our Lady of Lebanon, som er Maria. Ettersom det var søndag var det mange mennesker der, så dersom man ønsker færre folk kan det anbefales å reise en ukedag.

Denne nest siste dagen av vårt opphold i Libanon var fylt av aktiviteter, og det gjorde vårt opphold komplett.

Skrevet av: Camilla & Thea

 

Søndag 17.februar dro vi på tur til en naturpark for å se på sedertrærne, som er nasjonaltreet til Libanon og treet som er i flagget deres. Vi stoppet flere steder underveis på turen for å ta bilde av og beundre den fantastiske naturen i dalen og fjellene. På veien så vi bananplantasjer, olivenlunder, flere terrassemarked og annet av frukt og grønt som dyrkes. Fjellsidene vi kjørte forbi var frodige og grønne, og sjåføren vår fortalte at militæret hadde passet på området under borgerkrigen så det ikke skulle bli ødelagt.

På veien stoppet vi i et lite tettsted/liten by i fransk område. Der kunne vi se synagoge, kirke og moské i nærheten av hverandre, i tillegg til et rådhus ved siden av. Bygningene var gamle og flotte, og etter hvert ble vi invitert inn til et ektepar som prøvde å fortelle oss litt om bygningene. Disse snakket kun fransk, så det var vanskelig å forstå alt de sa. Likevel var det hyggelig å være på besøk, og vi fikk se hvordan de bodde.

Etter litt over en time kom vi til nasjonalparken Al-Shouf Cedar Nature Reserve, og vi startet med å kjøre oppover en smal vei i fjellet før vi gikk videre til fots. Det var ganske mye snø på bakken, så vi måtte vasse litt. Etter å ha vært flere uker i byen satte vi pris på å oppleve frisk luft og mye fin og variert natur. Selv om fjellsiden og trærne kunne minne om norsk granskog, var det absolutt verdt turen sammen med den fantastiske utsikten.

Skrevet av: Sara & Ingvil

Fredag 15.februar dro tre av studentene, sammen med veilederne, på Gullvåg utstilling i Shatila. Utstillingen var på det samme senteret som vi også besøkte ved forrige besøk.

Det var en høytidelig åpningsseremoni, der den norske ambassadøren holdt en åpningstale. Representanten for dette senteret holdt også en tale. Etter dette var det flere kulturelle innslag, både tradisjonell og norsk sang og musikk og tradisjonell dans. De som fremførte hadde nasjonaldrakt fra Palestina og var barn og unge fra senteret fra både Shatila og Rashidiyeh.

Utstillingen består av ulike trykk fra kunstneren, som senere skal bli solgt i Norge. Inntekten fra kunsten går til prosjektet til senteret i leirene.

Skrevet av: Sara & Ingvil

Søndag 10. februar dro vi til Baalbek. For å komme dit kjørte vi ut av Beirut, hvor vi raskt merket stigningen på terrenget. Det er en rask stigning fra Beirut til Mount Lebanon, en fjellkjede med topper på 3000 m.o.h. Like raskt som vi kom opp i høyden, ankom vi Bekaadalen. Dalen er omringet av fjellkjeder på begge sider, med grensen til Syria like bak den ene fjellkjeden. Dalen er svært fruktbar, hvor det kan høstes tre ganger i året. Langs Bekaadalen er det flere teltleirer hvor det bor syriske flyktninger.

I Baalbek skal det ha vært fast bosetning i de siste 8000-9000 år. Her har det bodd kanaanitter, fønikere, romere og mange flere som har påvirket området. Dette kan blant annet sees i arkitekturen. Vi så blant annet Bacchus-templet, som er et av de best bevarte og største ruiner av romerske tempel i verden og står på UNESCOs verdensarvliste.

På vei hjem ble trafikken stoppet av politimenn. Det hadde nemlig snødd på fjellet, og kun biler med firehjulstrekk eller kjettinger fikk slippe forbi. Det ble kø foran avkjøringen til fjellet og bilene kjørte på kryss og tvers av veien. Våre sjåfører fikk festet kjettinger på dekkene mens det styrtregnet. Politimennene slapp oss da forbi, men kaoset var ikke over. I vår kjøreretning var det fire filer med biler, mens motgående kjøreretning sto helt fast. Litt etter litt løsnet trafikken opp og vi fikk fart på bilen. En av kjettingen løsnet, så sjåførene bestemte seg for å fjerne begge. Vi kjørte med helårsdekk over fjellet mens det snødde.

Det ble en opplevelsesrik søndag, med biltur, sightseeing og nye trafikkerfaringer. Takk for turen!

Skrevet av: Camilla & Thea

Da lørdagen kom bestemte vi oss for å gå langs strandpromenaden og satte kursen mot Downtown. Denne dagen var det behagelig temperatur og full sol. Da vi endelig var fremme tok vi en tur innom Farmers Market, og fant boden til Step Together. Der solgte de noen av produktene fra håndarbeidsavdelingen på skolen. Det ble solgt mye lokal mat på markedet, og vi testet noe av dette mens vi observerte folkelivet rundt oss.

Noen bilder fra strandpromenaden:

Vi bevegde oss videre gjennom gatene mot Mohammad Al-Amin Mosque, også kjent som Den Blå Moskeen. Vi lot oss fascinere av arkitekturen og området rundt moskeen. Særlig interessant var det å se hvordan moskeen nærmest ligger vegg i vegg med en kirke, og ruiner etter romerne. Dette området kan være til stor glede for kultur- og historieinteresserte. 

En av vaktene spurte om vi ville gå inn i moskeen for å se. Ved inngangen dekket vi oss til og tok av oss på beina. Det første vi så da vi kom inn var en enorm lysekrone omgitt av en lun atmosfære. Vi ble fortalt at denne var laget av krystall fra Europa, og den veier hele seks tonn! Det var vakre utsmykninger i taket og på veggene. Etter å ha gått litt rundt, kom vi i prat med en eldre mann som var interessert i å fortelle om moskeen og den muslimske troen. Etter en liten stund ønsket han å framføre et bønnerop for oss. Han oppfordret oss til å filme denne seansen, noe som overrasket oss, da vi i utgangspunktet trodde det ikke ville være lov å ta bilder eller filme inne i moskeen. Da han hadde gjennomført bønneropet, forklarte han de ulike delene slik at vi kunne forstå budskapet. Han var veldig åpen for alle typer spørsmål, og var engasjert i sine svar. Dette ble en lærerik og interessant opplevelse som vi sent vil glemme.

På vei tilbake til hotellet passerte vi Nejmeh Square, hvor man kan se et karakteristisk klokketårn. Dette er midt i hjertet av Beirut sentrum, og i dette området finner man blant annet det Libanesiske Parlamentet, Regjeringen og hovedkontorene til flere store banker, FN og UNESCO.

Skrevet av: Ingrid & Sandra