LOOK TO FINLAND

OPPTAK TIL FINSK LÆRERUTDANNING:
Søker du på Finsk lærerutdanning er prosessen delt inn i to faser. Første fase er en nasjonal skriftlig test (VAKAVA) som avholdes på Universitetene/lærestedene. Andre fase er strukturert forskjellig fra lærested til lærested, men har som formål å teste søkerens personlighet, kunnskap og egnethet for å bli lærer. I første fase får alle søkere like muligheter for å gå videre til andre fase og ingen blir valgt ut utelukkende på bakgrunn av karakterer, utdannelse eller erfaringer. Utvelgelsen til andre runde skjer utelukkende på bakgrunn av den skriftlige prestasjonen i første runde. Andre runde er en personlig vurdering av søkerens forutsetninger for å bli lærer. De blir her testet ift samarbeidsevne og evnen til å planlegge. Mot slutten skal søkerne gjennom individuelle intervjuer hvor de blant annet blir spurt om motivasjon for å utdanne seg som lærer. Til slutt velges søkerne ut fra prestasjoner i fase 1 og fase 2 samt karakterer fra Videregående og annen arbeidserfaring som også telles med. Det omfattende opptakssystemet mener mange er en sentral årsak til at Finsk lærerutdanning har høyere statusen enn andre land (Sahlberg 2015/18) og at de i større grad finner fram til de mest egnede og motiverte studentene. Det er også få som dropper ut av den Finske lærerutdanningen.

Det er en hardnakket myte at Finsk lærerutdanning kun rekrutterer blant de 10 prosent beste akademiske talentene (Sahlberg 2018:85).«Dette har ført til myten om at man faglig sett må være en av de beste og smarteste hvis man vil bli lærer i Finland» (Ibid). Den delen av søkermassen som har de beste karakterene fra videregående ville på en skala fra 1-100 ligge på 80 til 100 poeng. Halvparten av de som ble tatt opp som førsteårsstudenter i ved Helsingfors universitet (Høsten 2014) fikk mellom 51-80 poeng i målingen av faglige evner.

« Med andre ord kan de betraktes som gjennomsnittsstudenter. Den siste utvelgelsen av studenter til lærerutdanningsprogrammer var ikke basert på studentenes faglige prestasjoner, men først og fremst på andre meritter, som kommunikasjon, samarbeid, personlighet og generell egnethet for undervisningsprofesjonen » (Ibid:87)
FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING:
«Den reflekterede didaktikker”, der forsker i samarbejde med kollegerne forsker i egen praksis» Andersen 2017:39)

De finske lærerne er i større grad i stand til å bedømme hvilken forskning som er god og relevant for egen undervisning, og de har i større grad et eierforhold til forskning og kan forholde seg til forskningen på en kritisk og profesjonell måte. Finske lærere baserer også sin forskningsbaserte tilnærming i mye større grad på smådata framfor kun stordata (Sahlberg 2018). Videre er det en tendens til at man i utdanningsforskningen forsker mer med lærere enn lærere i Finland (Andersen 2017).

«I Danmark laver Gud og hvermand pædagogisk forskning – bare ikke lærerne selv. I Finland derimod, sidder lærerne med ved bordet i forskningsråd, læseplansudvalg og styrelser. De er med i processerne, og forskning er ikke noget, der primært foregår uden for deres praksis» (Andersen i Videnskap.dk 13 september 2019)
TID:
Barna starter i skolen når de er 7 år
Friminutt etter 45 minutter er et sentralt i den Finske skolehverdagen. Internasjonal forskning fremhever at friminutt og tid til fri lek regnes som en forutsetning for barns læring og trivsel. I Finland har denne forskningen blitt tatt på alvor i lang tid (Sahlberg 2018: 46).
MAT:
Finske skolebarn får mat på skolen. I Norge regnes ikke måltid inn som relevant for kunnskap og læring. I Finland regnes det sosiale ved det å spise sammen som en sentral trivselsfaktor og sentralt ift likeverd.

«..skolene må være forberedt på å takle ulikheter som barn tar med seg til skolen hver dag. Alle skoler bør kunne ivareta alle elevenes helse, ernæring og trivsel på en systematisk måte, sammen med utdanningsmessige forskjeller på grunn av ulikheter i sosioøkonomisk status» (Sahlberg 2018:73)

  • Frans Ørsted Andersen m.fl. DPU rapport 2017 Finsk læreruddannelse – i et dansk perspektiv. Rapport over forskningsprojekter 2015-2017.
  • Sahlberg, P. (2015). Finnish Lessons 2.0 (2. udg.). New York: Teachers College Press.
  • Sahlberg, P. (2018). Rett blikket mot Finland. Cappelen Damm Akademisk Oslo.

«Aggressiv» og «skadelig» konkurranse fører til angst og depresjon blant forskere

I en ny undersøkelse blant britisk-baserte forskere karakteriserer et flertall av respondentene forskningskulturen som negativ.
Halvparten av forskerne har hatt behov for, eller bedt om profesjonell hjelp til, å takle angst eller depresjon. Det er også blant funnene i undersøkelsen. Mange har opplevd utnyttelse, diskriminering, trakassering og mobbing. Dette blir satt i sammenheng med målstyring, publiseringspress, «aggressiv» og «skadelig» konkurranse, og usikkerhet rundt arbeidssituasjonen.

For mer se Khrono her. Vil du se den Engelske rapporten klikk her

Fra savnet fellesskap til en gjensidig samarbeidskultur

Nytt bokkapittel i antologi av Tholin & Øhra
Artikkelen omhandler samarbeid og fellesskap i høyere utdanning. Vi retter oppmerksomhet mot kollegiale læringsfellesskap omkring undervisningskvalitet i universitets- og høgskolesektoren. Formålet med studien er å undersøke hvilken betydning praksisfellesskap kan ha for deltakere på et UH-pedagogisk basiskurs. Deltakerne viser til at samarbeid om undervisningskvalitet varierer fra fravær av samarbeid til uavhengige samarbeidskulturer og gjensidig avhengige samarbeidskulturer. Avslutningsvis drøftes en modell for progresjon ved samarbeidskulturer. >>HER

For mer om universitets- og høgskolepedagogikk les denne artikkelen:
Et UH-pedagogisk kurs skal kvalifisere til undervisning i høyere utdanning, og intensjonen med artikkelen er å bidra til ytterligere oppmerksomhet rundt formål ved denne type utdanning. I denne studien er vi opptatt av å undersøke og belyse hvilke vurderinger noen deltakere gjør av et UH-pedagogisk kurs. Dette danner grunnlaget for forskningsspørsmålet: Hvilke refleksjoner gjør deltakere seg av eget læringsutbytte i et UH-pedagogisk basiskurs? Les artikkelen fra UNIPED 2018.

Dybdelæring

dyplesingDybdelæring er i dag høyt oppe på den pedagogiske dagsordenen. Retten til å fordype seg skal forsvares, men det er ingen tvil om at det også her er snakk om retorikk og nytale både fra akademia og fra policymakere. Jeg har her noen forslag til forskningslitteratur som på direkte og indirekte måter berører temaet på en nøkternt og nyansert måte. Mer Her