OPPTAK TIL FINSK LÆRERUTDANNING:
Søker du på Finsk lærerutdanning er prosessen delt inn i to faser. Første fase er en nasjonal skriftlig test (VAKAVA) som avholdes på Universitetene/lærestedene. Andre fase er strukturert forskjellig fra lærested til lærested, men har som formål å teste søkerens personlighet, kunnskap og egnethet for å bli lærer. I første fase får alle søkere like muligheter for å gå videre til andre fase og ingen blir valgt ut utelukkende på bakgrunn av karakterer, utdannelse eller erfaringer. Utvelgelsen til andre runde skjer utelukkende på bakgrunn av den skriftlige prestasjonen i første runde. Andre runde er en personlig vurdering av søkerens forutsetninger for å bli lærer. De blir her testet ift samarbeidsevne og evnen til å planlegge. Mot slutten skal søkerne gjennom individuelle intervjuer hvor de blant annet blir spurt om motivasjon for å utdanne seg som lærer. Til slutt velges søkerne ut fra prestasjoner i fase 1 og fase 2 samt karakterer fra Videregående og annen arbeidserfaring som også telles med. Det omfattende opptakssystemet mener mange er en sentral årsak til at Finsk lærerutdanning har høyere statusen enn andre land (Sahlberg 2015/18) og at de i større grad finner fram til de mest egnede og motiverte studentene. Det er også få som dropper ut av den Finske lærerutdanningen.

Det er en hardnakket myte at Finsk lærerutdanning kun rekrutterer blant de 10 prosent beste akademiske talentene (Sahlberg 2018:85).«Dette har ført til myten om at man faglig sett må være en av de beste og smarteste hvis man vil bli lærer i Finland» (Ibid). Den delen av søkermassen som har de beste karakterene fra videregående ville på en skala fra 1-100 ligge på 80 til 100 poeng. Halvparten av de som ble tatt opp som førsteårsstudenter i ved Helsingfors universitet (Høsten 2014) fikk mellom 51-80 poeng i målingen av faglige evner.

« Med andre ord kan de betraktes som gjennomsnittsstudenter. Den siste utvelgelsen av studenter til lærerutdanningsprogrammer var ikke basert på studentenes faglige prestasjoner, men først og fremst på andre meritter, som kommunikasjon, samarbeid, personlighet og generell egnethet for undervisningsprofesjonen » (Ibid:87)
FORSKNINGSBASERT LÆRERUTDANNING:
«Den reflekterede didaktikker”, der forsker i samarbejde med kollegerne forsker i egen praksis» Andersen 2017:39)

De finske lærerne er i større grad i stand til å bedømme hvilken forskning som er god og relevant for egen undervisning, og de har i større grad et eierforhold til forskning og kan forholde seg til forskningen på en kritisk og profesjonell måte. Finske lærere baserer også sin forskningsbaserte tilnærming i mye større grad på smådata framfor kun stordata (Sahlberg 2018). Videre er det en tendens til at man i utdanningsforskningen forsker mer med lærere enn på lærere i Finland (Andersen 2017).

«I Danmark laver Gud og hvermand pædagogisk forskning – bare ikke lærerne selv. I Finland derimod, sidder lærerne med ved bordet i forskningsråd, læseplansudvalg og styrelser. De er med i processerne, og forskning er ikke noget, der primært foregår uden for deres praksis» (Andersen i Videnskap.dk 13 september 2019)
TID:
Barna starter i skolen når de er 7 år
Friminutt etter 45 minutter er et sentralt i den Finske skolehverdagen. Internasjonal forskning fremhever at friminutt og tid til fri lek regnes som en forutsetning for barns læring og trivsel. I Finland har denne forskningen blitt tatt på alvor i lang tid (Sahlberg 2018: 46).
MAT:
Finske skolebarn får mat på skolen. I Norge regnes ikke måltid inn som relevant for kunnskap og læring. I Finland regnes det sosiale ved det å spise sammen som en sentral trivselsfaktor og sentralt ift likeverd.

«..skolene må være forberedt på å takle ulikheter som barn tar med seg til skolen hver dag. Alle skoler bør kunne ivareta alle elevenes helse, ernæring og trivsel på en systematisk måte, sammen med utdanningsmessige forskjeller på grunn av ulikheter i sosioøkonomisk status» (Sahlberg 2018:73)

• Frans Ørsted Andersen m.fl. DPU rapport 2017 Finsk læreruddannelse – i et dansk perspektiv. Rapport over forskningsprojekter 2015-2017.
• Sahlberg, P. (2015). Finnish Lessons 2.0 (2. udg.). New York: Teachers College Press.
• Sahlberg, P. (2018). Rett blikket mot Finland. Cappelen Damm Akademisk Oslo.