Les Hannah Arendt artikkel: The Crisis in Education fra 1961. her heter det blant anet:

«the educators here stand in relation to the young as representatives of a world for which they must assume responsibility although they themselves did not make it, and even though they may, secretly or openly,wish it were other than it is. This responsibility is not arbitrarily imposed upon educators; it is implicit in the fact that the young are introduced by adults into a continuously changing world. Anyone who refuses to assume joint responsibility for the world should not have children and must not be allowed to take part in educating them. In education this responsibility for the world takes the form of authority. The authority of the educator and the qualifications of the teacher are not the same thing. Although a measure of qualification is indispensable for authority, the highest possible qualification can never by itself beget authority. The teacher’s qualification consists in knowing the world and being able to instruct others about it, but his authority rests on his assumption of responsibility for that world»

Toril Moi

– Det er viktig å kritisere tanken om at kunnskap er sikker bare fordi den kommer fra etlaboratorium, sier Toril Moi. – Det ligger i humanistiske fags natur å stille spørsmål ved sin egen berettigelse. «Hva er filosofi» og «hva er litteratur» er grunnleggende problemstillinger for filosofien og litteraturvitenskapen. Samtidig lever vi i et samfunn som har et fullstendig positivistisk vitenskapsideal, sier Toril Moi til Klassekampen. Mer >>her

Er du blitt overbevist om at oppdragelse ikke virker og at det kun er genene som avgjør hvem du er? Da har du muligens blitt hjernevasket av Harald Eia.

Isabelle Dussauge skulle bare skrive en liten anmeldelse av Hjernevask-boka, men endte opp med å dissekere teoriene i boka i detalj. En ting var alle faktafeilene Isabelle Dussauge umiddelbart fant da hun skulle anmelde boka Født sånn eller blitt sånn av Harald Eia og Ole Marthin Ihle. Mye av dette var tross alt stoff hun hadde lest om i egen forskning. Men det var da hun kom til kapitlet om intelligens og påstanden om at IQ er arvelig, at hun virkelig reagerte.

– I motsetning til de andre kapitlene er dette godt skrevet, uten de mest åpenbare logiske bristene som resten av boka lider under. Men jeg kunne likevel ikke tro at det som stod der, stemte. Så da begynte jeg å grave i forskningen om IQ som forfatterne benytter seg av, forteller Isabelle Dussauge. Les hennes «fasit» her