Korrekturleserne og teater

For å rekapitulere hva som skjedde har jeg funnet fram til en artikkel på Vg.no. der finner jeg en oppsummering av en hendelse som jeg gjerne vil kommentere, og reflektere over.

På oppdrag fra Kassekampen gikk to korrekturlesere gjennom den siste romanen til Dag Solstad”Tredje,og siste roman om Bjørn Hansen.” I en artikkel skrevet 23.oktober skrev avisa Klassekampen at Dag Solstads roman inneholder til sammen rundt 500 feil til sammen. En rasende romanforfatter kliner til med kommentaren “Kyss meg i ræva!” Kort sagt vil Dag Solstad ha seg frabedt den type angrep på romanverket. Han begrunner det med at det ligger en kunstnerisk frihet i språket, og den friheten må kunstnere kunne bruke når de skriver romer. Og ja, det er romanforfattere som velger å ikke bruke komma eller punktum som et virkemiddel i formidlingen av stoffet sitt.

Forfatteren Jan Kjærstad gikk raskt ut i Aftenposten og sa et klart og tydelig takk til alle korrekturlesere. “Det forbauser meg at det litterære miljøet ikke for lengst har lært leksen sier han: Enhver kritikk av Dag Solstad er en tapt sak. han påpeker at Dag Soltad oppfatter innvendinger mot den forlengst kritikerroste boka som en majestets fornærmelse. Kjærstad påstår at Dag Solstad som forfatter er fredet. Han tar korrekturleserne i forsavr og sier at skrivefeil kan skygge for de egentlige verdiene. En romans kvalitet avgjøres ikke bare av tema, persongalleri,historier, men også av rytmen, stemmen. Skrivefeil kan irritere leseren og skygge for leseropplevelsen.

Dag Kjærstad sier at alle romaforfattere trneger et forlag , en forlagsredaktør skal slå ned på klisjeer og dårlige metaforer. De skal oppdage rot i kronologien og sånn set hjelpe forfatteren med teksten. det er forskjell på slurv og virkemiddel, sier Kjrstad. Denne debatten har lært med at det er helt vanlig at forfattere er rykende uenige i om de skal si noe om samarbeidet og støtten et forslag kan bistå med. Jeg har også fått bekreftet at det er mange personer involvert når et bok er antatt på et forlag. Mange står til rådighet for å gjøre litteraturen så god som mulig – og så salgbar som mulig. Kjærstad utfordrer forfatteres selvtilfredshet. Etter å ha jobbet mange år på Oslo Nye Teater har jeg lært at teater handler om å gjøre hverandre gode, forestillingen vises for publikum på premieredagen, og da vil dårlig forarbeid, og dårlig samarbeid komme til syne. Forestilling og framstilling er to ord som godt kan sees i sammenheng og reflktes over når vi som studenter bakser med tekst og prøver å finne den rette kanalen. Hva forestiller jeg meg at venter meg når jeg vil framstille en tekst i bokformat. Tror sakprosatekster trenger korrekturlesere og gode forlagsredaktører.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *