Motivasjonsteorier er avgjørende når det kommer til å forstå og utvikle elevenes engasjement og prestasjoner i klasserommet. Teoriene gir innsikt i hva som driver elever til å lære. Hvordan en reagerer på ulike undervisningsmetoder, og hvordan lærere kan optimalisere læringsmiljøet for å fremme motivasjon. I dette gruppearbeidet utforskes ulike aspekter ved motivasjonsteorier, og deres relevans for skole- og undervisningssammenheng.

1. Hvordan kan motivasjonsteorier bidra til å forstå og forbedre elevenes engasjement og prestasjoner i klasserommet?

Motivasjonsteorier spiller en sentral rolle i å forstå og forbedre elevers engasjement og prestasjoner i skolesammenheng (Imsen, 2020, s. 304). Disse teoriene kan på ulike måter bidra til å effektivisere læringsmiljøet. Teoriene skiller mellom begrepene indre og ytre motivasjon, som gir retningslinjer for utforming av undervisningsmetoder som fremmer interesse for læring (Imsen, 2020 s. 305-306). En bevissthet om hvordan ytre belønninger kan påvirke indre motivasjon gir lærere muligheten til å tilpasse undervningen for å redusere risikoen for å undergrave elevens naturlige interesse for læring (Imsen, 2020 s. 311-312). Maslows behovsparamyde gir innsikt i grunnleggende behov hos elevene og hvordan disse bør møtes for å bedre fokusere på læring (Imsen, 2020 s. 315-320).

Prestasjonsmotivasjon betraktes som en drivkraft, ikke som et grunnleggende behov. Teoretikerne David McClellands og Atkinsons studier omfatter ønsket om å oppnå suksess og frykten for å mislykkes (Imsen, 2020, s. 325-326). De understreker betydningen av balansert motivasjon, som oppnås når oppgavene presenteres med moderat vanskelighetsgrad, som fremmer lysten til å lære uten at oppgaven virker umulig (Imsen, 2020, s. 327). Tilpasning av undervisningen etter elevenes forutsetninger i et trygt læringsmiljø sikrer en trygg læringsarena som er avgjørende for å redusere prestasjonsangst (Imsen, 2020, s. 333)

Samlet sett bidrar disse teoriene til å skape et mer effektivt læringsmiljø ved å tilpasse undervisningsmetoder, adressere elevens behov og oppmuntre til balansert motivasjon for å styrke engasjementet og prestasjonene til elevene i skolen.

Skrevet av Christina

2. Hvilke faktorer påvirker elevmotivasjonen? Diskuter ulike teorier som forklarer motivasjonens kilder.

Det er ulike faktorer som kan påvirke elevmotivasjonen, alt fra et godt hjem-skole samarbeid til variert undervisning. Elevenes motivasjon kan også variere veldig ut ifra om det er høy trivsel i læringsområdet, og om de får til arbeidsoppgavene. Det er viktig for læreren å sette realistiske utfordringer, slik at eleven klarer oppgaven, men også får en viss mestringsfølelse (Imsen, 2020, s.303-305). 

Det finnes ulike teorier som diskuterer motivasjonens kilder, blant disse finner vi kognitiv og sosialkognitiv motivasjonsteori (Imsen, 2020, s.339-351).Her legges det vekt på hvordan tankene bidrar til å forme motivasjon, og den indre motivasjon står i fokus (Imsen, 2020, s.305). Det er viktig for elevene at undervisningsmateriale er meningsfylt. Hvis du lenker opp læringen mot interesser og forteller dem hva de kan gjøre med undervisningen senere i livet så er de mer motiverte til å gjøre oppgaver og det de skal. Ulike arbeidsmetoder og læringsstiler kan hjelpe å lage en variert undervisning som også styrker elevmotivasjonen (Imsen, 2020, s.305-311).

Skrevet av Kine

Imsen, G. (2020) Elevens verden : innføring i pedagogisk psykologi. 6. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

3. Hva er hovedforskjellene mellom de behavioristiske, kognitive og humanistiske tilnærmingene til motivasjon?

Innen behavioristisk forståelse av læring, vektlegges straff og belønning som stimulans, med mål om å påvirke atferd. I hvilken grad atferd har blitt påvirket, forteller noe om graden av læring, innenfor behaviorismen. Det positive med denne strategien er at man kan få elever til å investere innsats i skolearbeidet, men man har lenge lurt på om ytre motivasjon, kan komme i skade for å undergrave indre motivasjon. Selv i tilfellene der man ser positiv effekt, vil metoden ha sine begrensninger og premisser, før det kan helle mot å heller kontrollere atferd, og potensielt lede til aversjon (Imsen, 2020, s. 310).  

Humanistiske teoritradisjoner tilegner mennesket en rekke medfødte og tillærte egenskaper som behaviorismen ikke tar høyde for. For eksempel er mennesket både selvstendig og frihetssøkende, og søker etter mening og ansvar i livet (Imsen, 2020, s. 312). Til forskjell fra andre arter har mennesket et ønske om å være sosial og kunne prestere, være aktiv og være til nytte for andre. Med andre ord; mennesket ønsker å realisere mer enn bare fysiologiske behov som sult, søvn og varme. En meningsfylt eksistens og opprettholdelse innebærer også sosiale og mentale prosesser (Imsen, 2020, s. 312). Allerede forstår vi ut fra dette, at det må forekomme store forskjeller mellom de behavioristiske og humanistiske tilnærmingene til motivasjon. Innenfor prestasjonsmotivasjonsmodellen, har man gjort funn som viser at oppgaver som er «middels vanskelig, gir optimal motivasjon»(Imsen, 2020, s. 326), noe som også er en vesentlig annerledes posisjon, sammenliknet den behavioristiske, som fokuserer på belønning som konsekvens av utført handling.   

Kognitive teorier bygger videre på antakelsene om mennesket som et nysgjerrig og undersøkende vesen som søker etter mening, sammenheng og forklaringer. Her deler humanistiske- og kognitiv teorier at man vektlegger indre motivasjon (Imsen, 2020, s.340) i sin tilnærming til motivasjon, til forskjell fra den behavioristiske tilnærmingen, som vektlegger ytre motivasjon. Og der den humanistiske posisjonen vektlegger følelser i sin tilnærming til motivasjon, vektlegger de kognitive teoriene, mer de mentale prosessene som skjer i hodet til mennesket.  Undersøkelser viser korrelasjon mellom selvoppfatning og skoleprestasjoner (Imsen, 2020, s. 345), slik at en god motivasjonssirkel vil utvikles dersom man tilrettelegger for at elevene utvikler god selvoppfatning, noe som igjen kan bidra til bedre prestasjoner. 

Skrevet av Henriette

4. Hvordan kan lærere bruke belønningssystemer og positive forsterkninger for å øke motivasjonen og oppmuntringen til elevene? 

For å øke elevmotivasjonen gjennom belønningssystemer og positive forsterkninger, må klare mål og forventninger etableres. Dette omfatter indre motivasjon, der oppgavene har personlig relevans, og ytre motivasjon, der eksterne belønninger spiller en rolle. Tilpassede belønningssystemer bør tilpasses etter elevenes alder og interesser for størst effekt (Imsen, 2020, s. 310). Positiv forsterkning, gjennom ros og anerkjennelse, er vesentlig. Tilpasning til individuelle behov og preferanser er nøkkelen, da noen elever motiveres av ulike 

belønningtyper ,mens andre finner glede i å nå personlige mål. En konsekvent og rettferdig belønning prosess er viktig for lik mulighet og vedvarende motivasjon hos alle elever (Imsen, 2020, s. 313).

Belønningssystemer og positive forsterkninger som øker elevens motivasjon og oppmuntring reflekterer prinsippene til Skinner og David Premack (Imsen, 2020, s. 94-97). Skinners forskning inkluderte belønningens frekvens, metning og gradvis reduksjon. Selv om hans dyreforsøk ikke direkte kan overføres til menneskelig atferd, understreker de viktigheten av å vurdere belønningssystemer i undervisningen (Imsen, 2020, s. 94).

På den andre siden utforsker Premacks prinsipp, kjent som «bestemors lov», hvordan uønsket atferd kan stimuleres ved å knytte den til en ønsket hendelse. Lærere kan benytte seg av dette prinsippet ved å tilby belønning etter at ønsket handling er utført, noe som kan motivere elevene til å fullføre mindre ønskede oppgaver før de går videre til mer engasjerende oppgaver (Imsen, 2020, s. 94-95).

Symbolske belønninger, som lærerens ros og oppmuntring, styrker elevens selvoppfatning av å ha oppnådd noe av verdi (Imsen, 2020, s. 95-96). Organisering av belønningssystemer med delmål kan hjelpe elever som strever med langsiktige mål, da det gir dem flere muligheter til å oppleve fremgang (Imsen, 2020, s. 96). Straff anbefales ikke, da det ikke veileder elevene og kan resultere i uønskede konsekvenser som angst og aggresjon. Derfor bør straff erstattes med veiledning og positive belønninger for ønsket atferd (Imsen, 2020, s. 96-97). Effektiv implementering av disse prinsippene krever hensyn til individuelle forskjeller og tilpasning av belønningssystemer for å møte hver elevs spesifikke behov og preferanser.

Skrevet av Christina

5. Diskuter selvbestemmelsesteorien og dens betydning for læringsmiljøet. Hvordan kan lærere støtte elevenes autonomi og motivasjon?

Selvbestemmelsesteorien er kjent fra Edward Deci og Richard Ryan – psykologer innenfor mo-tivasjon. Over 40 år, sammen med bidrag fra hundrevis av psykologer rundt om har dem ut-viklet teorien. (Deci, E. (2017). Edward Deci – Self-Determination Theory).
Deci og Ryan hevder at typen motivasjon har mer å si enn hvor høy motivasjon man har. De to forskerne skiller mellom to typer motivasjon; kontrollert og autonom. Kontrollert motiva-sjon gjør man for å oppnå belønning, eller unngå straff. Man kan gjøre noe fordi man føler seg forpliktet. Eller man kan føle seg presset, for eksempel til å gjøre en eksamen for å oppnå fullføring av faget. (Deci, E. (2017). Edward Deci – Self-Determination Theory).
Autonom motivasjon er når man gjør noe av egen fri vilje, interesse, verdi og glede. Det viser seg at man da har høyere engasjement, velvære og prestasjon, i forhold til kontrollert motiva-sjon. (Deci, E. (2017). Edward Deci – Self-Determination Theory).
Videre er det noen psykologiske behov som er viktig å se på; selvtillit, tilhørighet, autono-mi/selvstendighet/frihet. Disse behovene blant annet må dekkes for å oppnå optimal presta-sjon og optimalt velvære hos et menneske. (Deci, E. (2017). Edward Deci – Self-Determination Theory).
Hvordan kan en lærer legge til rette for autonom motivasjon i skolen?
En lærer kan være med på å skape autonom motivasjon ved å støtte elevenes grunnleggende psykologiske behov i skolen, under læring og under lek. (Deci, E. (2017). Edward Deci – Self-Determination Theory).
Eksempler vil være å bygge opp behovene Deci og Ryan nevnte; selvtillit, tilhørighet og auto-nomi. I takt med at eleven øker evner og ferdigheter i et fagfelt, vil den kunne bli mer selv-stendig. I denne prosessen kan læreren være med å bygge opp selvtilliten hos eleven.
Skrevet av Julie

6. Hvordan kan målsettingsteori brukes i klasserommet for å øke motivasjon og prestasjoner hos elevene? 

Målsettingsteori prøver å forklare grunner til at eleven engasjerer seg i skolearbeid. Vi kan skille mellom mestringsorientering og prestasjonsorientering (Imsen, 2020, s. 320-323 og 327 – 332). Læreren må sette tydelige, spesifikke og oppnåelige mål til elevene. Elevene må bli oppfordret til å prøve og feile slik at det får ekstra mestringsfølelse når de til slutt kommer til ønsket resultat. Lærere i dag har LK20 som ein generell målplan til undervisningen (Udir, 2020). Ut ifra denne planen kan du lage ulike delmål som skal brukes for å nå større mål. Dette kan motivere elever fordi de kan se at ved et steg av gangen når de til slutt et større mål. Vi kan bruke strikking som et eksempel. Si det er et mål om å strikke lue, da kan et delmål være å legge opp masker. Når elevene har mestret dette, kan de gå videre og øke vanskelighetsgraden. Ved øving over tid fører dette til mere motivasjon til å gjøre flere og vanskelige mål. Hvis neste mål f.eks. er å felle masker så er de mer motiverte til å klare dette siden de fikk til det første delmålet. Ved hjelp av ulike kategorier som delmål og prøver kan eleven styrkes med kunnskap og motivasjon over en lengre periode (Imsen, 2020, s.366-367).

Skrevet av Kine

Imsen, G. (2020) Elevens verden : innføring i pedagogisk psykologi. 6. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

7. Hva er betydningen av attribusjonsteori for forståelsen av hvordan elever forklarer suksess og fiasko? Hvordan kan lærere støtte en sunn attribusjonsstil hos elevene?

Ifølge SNL brukes attribusjon som en “beskrivelse av hvordan personer årsaksforklarer handlinger og sosiale hendelser” (Svartdal, 2020). Det vil si at vi tilføyer mening til det som 

skjer rundt oss (Imsen, 2020, s. 347). En hendelse vil bli tolket av en hver person på ulik subjektiv måte. Hver elev vil måle suksess og fiasko ulikt og årsaken til utfallet, og dette har en betydning for motivasjonen. (Imsen, 2020, s. 350) 

I skolesammenheng vil en elev forklare hvorfor utfallet var et suksess eller nederlag, her brukes det ulike årsaksfortolkninger. Lokalisering, stabilitet og kontrollerbarhet er tre aspekter ved årsaksfortolkning. Med lokalisering menes det indre eller ytre årsaker. Den indre årsaken er når personen ser på seg selv som en begrunnelse for hendelsen, for eksempel kunnskap og lærdom eller helse. Og den ytre årsaken er når andre får skylda eller miljøet, for eksempel læreren, selve hendelsen, eller flaks. Stabilitet som en årsaksfortolking handler om at årsaken er stabil eller varierende over tid. Varierende faktorer er noe som kan forandre seg, og kan være dagsform, flaks og den hjelpen man får fra andre. Stabile faktorer handler om det som relativt stabilt og ikke endrer seg på kort tid, som egen evne, og lærerens evne til å lære bort. Det siste aspektet er kontrollerbarhet, altså om det kan kontrolleres av individet. Årsaksforklaring er enten kontrollert ved egen innsats, eller ikke, for eksempel om den er utenfor individets rekkevidde, i form av selve oppgaven, og egen evne eller læreren (Imsen, 2020, s. 351-352).

Skrevet av Lena

8. Diskuter betydningen av interesse og mestringstro på elevmotivasjon. Hvordan kan lærere øke elevenes interesse for fag og styrke deres tro på egen mestring?

En oppgave kan vurderes til å være for vanskelig til å kunne komme i mål, eller banalt lett, slik at det virker meningsløst å i det hele tatt ta fatt på den. På denne måten kan man si at graden av mestringstro påvirker graden av motivasjon. I tilsvarende grad er det grunn til å tro at også interessen for oppgaven vil preges. «Middels vanskelig, gir optimal motivasjon” skriver Imsen i “Elevens verden” (2020, s. 326). Tidligere erfaringer kan også være med å farge elevens mestringstro, og Banduras tanker om “self-efficacy” går ut på at vi vil investere mer innsats i oppgaver vi tror vi vil lykkes i. Med andre ord kan vi få høyere interesse for oppgaver, som vi tror vi vil klare å løse. Og særlig dersom vi vil klare å løse oppgavene tilfredsstillende (Imsen, 2020, s. 328). En lærer kan hjelpe elevene til å redusere opplevde nederlag fra tidligere erfaringer, og heller fokusere på prosessen, og hvordan man kan bruke og vurdere tidligere erfaringer, når man står foran nye valg og oppgaver. Dette kan bidra til å styrke elevens tro og forventning til å mestre en oppgave, til tross for eventuelle tidligere “nederlag” (Imsen, 2020, s. 360-365). 

 Skrevet av Henriette

9. Hvordan kan lærere implementere motivasjonsteorier i undervisningspraksis for å skape et positivt og stimulerende læringsmiljø?

Det er lærerens oppgave å utfordre elevene og øke kompetanse, det er viktig å sette eleven opp for suksess, ikke for å mislykkes. Derfor må læreren stimulere elevenes motivasjon. Imsen summerer boken Looking in Classrooms (2008) av Thomas L. Good og Jere Brophy (s. 168-175) ti råd for lærere. 

1. Vær en engasjert lærer
2. Kommunisere forventninger
3. Minimer prestasjonsangst
4. Intensiver oppmerksomheten når det er nødvendig 
5. Bygg opp til nysgjerrighet og spenning
6. Gjør abstrakt innhold mer levende og konkret
7. Spill på kognitiv ubalanse hos elevene
8. Gjør elevene bevisst på sin egen motivasjon for å lære
9. Presenter læringsmål
10. Ha alltid troen på elevenes læring. 

(Imsen, 2020, s. 367-368)

Skrevet av Lena

10. Diskuter viktigheten av tilbakemelding og evaluering for å opprettholde og øke elevmotivasjon. Hvordan kan formativ evaluering (underveisvurdering) og konstruktiv tilbakemelding bidra til å fremme motivasjon og læring?

For å kunne lære av sine erfaringer og utført arbeid er det behov for tilbakemelding på det en gjør. En form for tilbakemelding er når man ser handling og reaksjon i relasjon til hverandre. Dette kan i seg selv potensielt føre til økt eller opprettholdelse av elevmotivasjon. Imidlertid kan det være forhold som gjør at handling og reaksjon kan være tilfeldige sammenfall, eller uønskede eller uteblivende resultater av andre grunner. Det vil derfor være viktig at lærer tilfører tilbakemeldinger underveis ved behov, for at opplæringen skal være hensiktsmessig, og nærme seg undervisningas målsetning (b.Imsen, 2020, s.494).

Tilbakemelding underveis i læreprosessen kalles formativ evaluering. For at denne skal fungere hensiktsmessig er det viktig at tilbakemelding og evaluering presenteres på en måte som fører til at elevmotivasjon opprettholdes eller økes, og presenteres fortrinnsvis positivt. En hensiktsmessig tilbakemelding sammenfaller ikke alltid med å kunne gi direkte positive “belønnende” tilbakemeldinger (a.Imsen, 2020, s.88). Belønning kan ha “..negativ innvirkning på motivasjonen til å engasjere seg i aktiviteter som elevene i utgangspunktet syntes var interessante” skriver Imsen (b.2020, s.311-312). Et mål med å opprettholde eller øke elevmotivasjon, bør være å stimulere til den indre motivasjonen, som bidrar til “..selvstendige, interesserte og utholdende elever” (b.Imsen, 2020, s.311-312). Ut fra en slik posisjon bør formativ evaluering og konstruktiv tilbakemelding omsorgsfullt ivareta selve læringsprosessen elevene er i, ved å for eksempel minimere stress og prestasjonsangst og heller vektlegge det man har erfart og lært (b.Imsen, 2020, s.367). Imsen skriver også at “…verbal oppmuntring og ros kan stimulere den indre motivasjonen, men ikke hvis den er kontrollerende” (2020, s.311-312), slik at konstruktiv tilbakemelding bør ta høyde for dette.

Å kommunisere hva man forventer av elevene i forkant, kan også være et moment i tilbakemelding og underveisevaluering. Gjennom en formativ vurdering kan man i fellesskap med eleven finne ut “hvor skoen trykker”. Er kravene for høye? Er oppgaven for enkel? Mangler elevforutsetnigner ofr å lykkes?Elever som preges av “lært hjelpesløshet” (a.Imsen, 2020, s.359) eller lav akademisk selvoppfatning (b.Imsen, 2020, s. 344-345) kan oppleve drahjelp gjennom formativ evaluering og gjennomtenkte konstruktive tilbakemeldinger, som fører dem til videre i sin læreprosess.

Skrevet av Henriette