Christina, Henriette, Kine, Konstantin og Lena

LUPE – USN

27.09.2023

Motivasjonsteorier er avgjørende når det kommer til å forstå og utvikle elevenes engasjement og prestasjoner i klasserommet. Teoriene gir innsikt i hva som driver elever til å lære. Hvordan en reagerer på ulike undervisningsmetoder, og hvordan lærere kan optimalisere læringsmiljøet for å fremme motivasjon. I dette gruppearbeidet utforskes ulike aspekter ved motivasjonsteorier, og deres relevans for skole- og undervisningssammenheng.

1. Hvordan kan motivasjonsteorier bidra til å forstå og forbedre elevenes engasjement og prestasjoner i klasserommet?

Motivasjonsteorier er avgjørende for å forstå og forbedre elevenes engasjement og prestasjoner i klasserommet. En spesifikk teori, attribusjonsteorien, bidrar til å forklare hvordan elevene forstår årsakene bak deres suksesser og feil. Noen ganger mener elevene at dette er egen innsats og evner, mens andre ganger peker de på eksterne faktorer. Lærere kan da dra nytte av denne teorien ved å tolke hvordan elevene vurderer seg selv og deres innsats. Dette gir muligheten til å styrke elevens motivasjon og forbedre prestasjonene i klasserommet ved å fremme en positiv måte å forstå og håndtere utfordringer på. (Imsen, 2020, s. 347-352)

En annen metode er selvbestemmelsesteori. Denne metoden fokuserer på behovet for autonomi, som vil si kompetanse og tilhørighet. Metoden kan brukes for å øke elevenes indre motivasjon og engasjement. Dette kan oppnås ved å gi elever valgmuligheter og en følelse av mestring som er med på å skape et inkluderende læringsmiljø. (Imsen, 2020, s. 328-346)

Målorienteringsteori gir innsikt i hvordan elevene setter mål for seg selv. Lærere kan lære hvordan de kan veilede elevene til å etablere realistiske og meningsfulle mål som er i samsvar med deres personlige interesser og ferdigheter. Dette kan hjelpe elevene med å forbedre prestasjonene sine ved å koble handlingene deres til personlige mål, og dermed øke deres motivasjon.  (Imsen, 2020, s. 90-98  )

Christina

2. Hvilke faktorer påvirker elevmotivasjonen? Diskuter ulike teorier som forklarer motivasjonens kilder.

Det er ulike faktorer som kan påvirke elevmotivasjonen, alt fra et godt hjem-skole samarbeid til variert undervisning. Elevenes motivasjon kan også variere veldig ut i fra om det er høy trivsel i læringsområdet, og om de får til arbeidsoppgavene. Det er viktig for læreren å sette realistiske utfordringer, slik at eleven klarer oppgaven, men også får en viss mestringsfølelse. 

Det finnes ulike teorier som diskuterer motivasjonens kilder, blant disse finner vi kognitiv og sosialkognitiv motivasjonsteori. Her legges det vekt på hvordan tankene bidrar til å forme motivasjon, og den indre motivasjon står i fokus. Det er viktig for elevene at undervisningsmateriale er meningsfylt. Hvis du lenker opp læringen mot interesser og forteller dem hva de kan gjøre med undervisningen senere i livet så er de mer motiverte til å gjøre oppgaver og det de skal. Ulike arbeidsmetoder og læringsstiler kan hjelpe å lage en variert undervisning som også styrker elevmotivasjonen.

3. Hva er hovedforskjellene mellom de behavioristiske, kognitive og humanistiske tilnærmingene til motivasjon? Henriette

(Vet ikke hvorfor, men det ballet på seg. Skal åpenbart kutte teksten..) 

For å finne hovedforskjellene mellom behavioristiske, kognitive og humanistiske tilnærminger til motivasjon, vil jeg starte med å utforske hva som kan være de behavioristiske tilnærminger til motivasjon. Hedonistiske prinsipper ligger som et bakteppe for behavioristisk forståelse av læring. Man vektlegger straff og belønning som stimulans, med mål om å påvirke atferd. I hvilken grad atferd har blitt påvirket, forteller noe om graden av læring, innenfor behaviorismen. Man så at belønning førte til økt sannsynlighet for at man ville gjenta en aktivitet, eller legge ned innsats for å nå et mål, mens straff som stimulans fungerte i redusert grad. (310). Informasjonen om dette handlingsmønsteret overførte man til ideen om at mennesket hadde lært noe, og premissene for slik læring ligger i ytre påvirkninger gjennom en ytre motivasjon. For at belønningssystemet skal oppnå grad av suksess, bør belønningen komme uten negative sideeffekter, og kommer heldigst ut om det forekommer en viss korrelasjon mellom aktivitet og belønning, slik at det å få pizza hvis man leser, slik Imsen nevner, vil tvilsomt øke leselyst, mens premiering av å få lese gode bøker kan tenkes å være en bedre «belønning»(311). Det positive med denne strategien er at man kan få elever til å investere innsats i skolearbeidet, men man har lenge lurt på om ytre motivasjon, kan komme i skade for å undergrave indre motivasjon. Man argumenterer med at ytre motivasjon ikke vekker elevenes interesse for det de skal lære, og belønningen kan komme i fokus fremfor det egentlige målet, samt at evnen til å ta ansvar for seg selv svekkes. I klasserommet kan det derfor tenkes at en behavioristisk tilnærmingene til motivasjon kan fungere for noen, men ikke for alle. Og selv i tilfellene der man ser positiv effekt, vil metoden ha sine begrensninger og premisser, før det kan helle mot å heller kontrollere adferd, og potensielt lede til aversjon. 

Humanistiske teoritradisjoner tilegner mennesket en rekke medfødte og tillærte egenskaper som behaviorismen ikke tar høyde for. For eksempel er mennesket både selvstendig og frihetssøkende, og søker etter mening og ansvar i livet (312). Til forskjell fra andre arter har mennesket et ønske om å være sosial og kunne prestere, være aktiv og være til nytte for andre. Med andre ord; mennesket ønsker å realisere mer enn bare fysiologiske behov som sult, søvn og varme. En meningsfylt eksistens og opprettholdelse innebærer også sosiale og mentale prosesser (312). Allerede forstår vi ut fra dette, at det må forekomme store forskjeller mellom den behavioristiske og humanistiske tilnærmingene til motivasjon. Abraham Maslow har kategorisert alle menneskers behov i det vi kjenner som Maslows behovspyramide(313)., hvor nederst i pyramiden kommer 1.Fysiologiske behov, deretter 2.Behov for trygghet/sikkerhet, 3.Kjærlighet/tilknytning, 4.Anerkjennelse/positiv selvoppfattelse og på toppen; 5.Behov for selvrealisering. I følge Maslow vil man ikke engasjere seg i å oppnå anerkjennelse, før for eksempel fysiologiske behov som sult er dekket. Etter hvert som behovene i pyramiden dekkes, vil det dukke opp nye mål å strebe mot. Denne teorien er nyttig når vi vil forstå elevers ulike tilnærminger til skolehverdagen (323), som kan være tilnærminger motivert for å lykkes, eller tilnærminger som er motivert av frykt for å mislykkes. I begge tilfeller er målet motivert av å oppnå noe bra i forhold til noe (324), og betegnes som «prestasjonsmotivasjon». I motsatt ende av den behavioristiske tilnærmingen, legger man her vekt på at følelser må aktiveres i motivasjonsprosessen, og resultatene trenger ikke å være motivert av ytre belønning, da man ideelt sett har en indre motivasjon til å utføre oppgaver, som springer ut av følelser som kan være relatert til det å være til nytte for seg selv eller samfunnet, eller andre behov vi ser igjen Maslows behovspyramide. Innenfor prestasjonsmotivasjonsmodellen, har man gjort funn som viser at oppgaver som er «middels vanskelig, gir optimal motivasjon»(326), noe som også er en vesentlig annerledes posisjon, sammenliknet den behavioristiske, som fokuserer på belønning som konsekvens av utført handling.  

Kognitive teorier bygger videre på antakelsene om mennesket som et nysgjerrig og undersøkende vesen som søker etter mening, sammenheng og forklaringer. Her deler humanistiske- og kognitiv teorier at man vektlegger indre motivasjon (340) i sin tilnærming til motivasjon, til forskjell fra den behavioristiske tilnærmingen, som vektlegger ytre motivasjon. Og der den humanistiske posisjonen vektlegger følelser i sin tilnærming til motivasjon, vektlegger de kognitive teoriene, mer de mentale prosessene som skjer i hodet til mennesket. Et eksempel på dette er hvordan mennesket har evnen til å se bakover i tid, og ta vare på erfaringer og lærdom, til å på bakgrunn av denne informasjonen i betraktning, når man vurderer valg i fremtiden (340). Motivasjon er da noe som oppstår fordi man forventer et positivt utfall ev et valg eller en handling. Ens selvoppfatning av egne prestasjoner innen en arena, kan potensielt påvirke den enkeltes innsats til å løse oppgaven, og dertil også påvirke resultatet. Undersøkelser har gitt funn som viser sammenheng mellom selvoppfatning og skoleprestasjoner (345), slik at en god motivasjonssirkel vil utvikles dersom man legger til rette for at elevene utvikler god selvoppfatning, som kan bidra til bedre prestasjoner. Som igjen vil kunne bidra til at man bruke evnen til å se bakover i tid, og bruke lært erfaring til å gjenta eller utvikle suksessen. 

4. Hvordan kan lærere bruke belønningssystemer og positive forsterkninger for å øke motivasjonen og oppmuntringen til elevene? Christina

For å øke motivasjonen til elevene ved bruk av belønningssystemer og positive forsterkninger, er det flere viktige prinsipper lærere først bør følge. Først og fremst er det essensielt å etablere klare mål og forventninger for elevene, både når det gjelder indre motivasjon, der elevene finner personlig mening i oppgavene, og ytre motivasjon, der eksterne belønninger spiller en rolle. Dette gir elevene en retning og et formål for deres innsats. Belønningssystemer, som kan inkludere små gaver eller poeng, bør tilpasses elevenes alder og interesser for å være mest effektive (Imsen: 310). Positiv forsterkning gjennom verbal ros og anerkjennelse av innsats spiller også en nøkkelrolle. Tilpasning til individuelle behov og preferanser er avgjørende, da noen elever motiveres av andre belønninger, mens andre finner indre glede i å oppnå personlige mål. Konsistent rettferdighet i belønningsprosessen er viktig for å sikre lik mulighet for alle. På denne måten kan en utvikle langsiktig motivasjon og lidenskap for læring hos elevene som er avgjørende for motivasjonen.  Samlet sett kreves effektiv bruk av belønningssystemer, der det er nøye planlegging og tilpasning for at det ikke skal ødelegge den indre motivasjonen. (Imsen: 313)

(Imsen, 2020, s. 307-313 og 328-330)

5. Diskuter selvbestemmelsesteorien og dens betydning for læringsmiljøet. Hvordan kan lærere støtte elevenes autonomi og motivasjon?

Konstantin

6. Hvordan kan målsettingsteori brukes i klasserommet for å øke motivasjon og prestasjoner hos elevene? Kine

Målsettingsteori prøver å forklare grunner til at eleven engasjerer seg i skolearbeid. Vi kan skille mellom mestringsorientering og prestasjonsorientering. Læreren må sette tydelige, spesifikke og oppnåelige mål til elevene. Elevene må bli oppfordret til å prøve og feile slik at det får ekstra mestringsfølelse når de til slutt kommer til ønsket resultat. 

Mestringsorientering er oppgaveorientert, her får du mestringsfølelse og motivasjon av å forstå oppgavene du får i timen. Du øker din egen kompetanse gjennom innsats. 

målorientering/målsettingsteori???

Fatte null, tror eg e ganske lost, hvis någen av dokk har någe tips til dette spørsmålet så fyr laus! 

7. Hva er betydningen av attribusjonsteori for forståelsen av hvordan elever forklarer suksess og fiasko? Hvordan kan lærere støtte en sunn attribusjonsstil hos elevene? Lena

Ifølge SNL brukes attribusjon som en “beskrivelse av hvordan personer årsaksforklarer handlinger og sosiale hendelser”. (Svartdal, 2020) Det vil si at vi tilføyer mening til det som skjer rundt oss. (Imsen, 2020, s. 347) En hendelse vil bli tolket av en hver person på ulik subjektiv måte. Hver elev vil måle suksess og fiasko ulikt og årsaken til utfallet, og dette har en betydning for motivasjonen. (Imsen, 2020, s. 350) 

I skolesammenheng vil en elev forklare hvorfor utfallet var et suksess eller nederlag, her brukes det ulike årsaksfortolkninger. Lokalisering, stabilitet og kontrollerbarhet er tre aspekter ved årsaksfortolkning. Med lokalisering menes det indre eller ytre årsaker. Den indre årsaken er når personen ser på seg selv som en begrunnelse for hendelsen, for eksempel kunnskap og lærdom eller helse. Og den ytre årsaken er når andre får skylda eller miljøet, for eksempel læreren, selve hendelsen, eller flaks. Stabilitet som en årsaksfortolking handler om at årsaken er stabil eller varierende over tid. Varierende faktorer er noe som kan forandre seg, og kan være dagsform, flaks og den hjelpen man får fra andre. Stabile faktorer handler om det som relativt stabilt og ikke endrer seg på kort tid, som egen evne, og lærerens evne til å lære bort. Det siste aspektet er kontrollerbarhet, altså om det kan kontrolleres av individet. Årsaksforklaring er enten kontrollert ved egen innsats, eller ikke, for eksempel om den er utenfor individets rekkevidde, i form av selve oppgaven, og egen evne eller læreren. (Imsen, 2020, s. 351-352)  

8. Diskuter betydningen av interesse og mestringstro på elevmotivasjon. Hvordan kan lærere øke elevenes interesse for fag og styrke deres tro på egen mestring?

Henriette

9. Hvordan kan lærere implementere motivasjonsteorier i undervisningspraksis for å skape et positivt og stimulerende læringsmiljø? Lena

Det er lærerens oppgave å utfordre elevene og øke kompetanse, det er viktig å sette eleven opp for suksess, ikke for å mislykkes. Derfor må læreren stimulere elevenes motivasjon. Imsen summerer boken Looking in Classrooms (2008) av Thomas L. Good og Jere Brophy (s. 168-175) ti råd for lærere. 

1. Vær en engasjert lærer
2. Kommunisere forventninger
3. Minimer prestasjonsangst
4. Intensiver oppmerksomheten når det er nødvendig 
5. Bygg opp til nysgjerrighet og spenning
6. Gjør abstrakt innhold mer levende og konkret
7. Spill på kognitiv ubalanse hos elevene
8. Gjør elevene bevisst på sin egen motivasjon for å lære
9. Presenter læringsmål
10. Ha alltid troen på elevenes læring. 

(Imsen, 2020, s. 367-368)

10. Diskuter viktigheten av tilbakemelding og evaluering for å opprettholde og øke elevmotivasjon. Hvordan kan formativ evaluering (underveisvurdering) og konstruktiv tilbakemelding bidra til å fremme motivasjon og læring?

Konstantin

Kilder:
Svartdal, F. (2020, juni 15). Attribusjon. SNL. https://snl.no/attribusjon

Imsen, G. (2020). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi (6. utg.). Universitetsforlaget.