Innledning

Hva er læring? Læring er både et resultat og en prosess. Resultatet er en endring i atferd. Læring er en endring i atferd, basert på erfaring. Ved bruk av sansene tar et individ til seg informasjon som bearbeides, denne erfaringen resulterer i en endring i atferd, som da er læring (Imsen, 2020, s. 57). Innen psykologien finnes det flere læringsteorier. I denne teksten skal jeg forklare forskjellen på fire teoritradisjoner, behavioristisk teori, kognitiv teori, konstruktivistisk teori og sosiokulturell teori.

Behaviorismen

Behavioristisk læringsteori legger vekt på ytre atferd og enkle læringsformer. Denne formen for læringsteori er noe utdatert, men likevel er den aktuell på en indirekte måte inn i andre læringsteorier. Denne teorien legger vekt på det hedonistiske prinsippet som drivkraft, altså å oppsøke belønning og unngå straff (Imsen, 2020, s. 81). Et eksempel på dette er å bli lovet dessert eller fratakelse av dessert.

Teoretikerne Ivan Pavlov (1849-1936), Edward Lee Thorndike (1874-1949), og Robert Mills Gagnés (1916-2002) har vært sentrale innen utviklingen av behaviorismen.

Pavlov eksperiment på hunder med bjelle. Hundene lærte å forvente mat ved at en bjelle ringer. Klassisk betinget. Det at hundene forventet mat var en automatisk refleks, som ble utløst av en irrelevant stimulus på at en bjelle ringer (Imsen, 2020, s. 82).

I dag kan vi si at operant betinget finnes overalt. Dette er positiv og negativ stimuli, men ikke det samme som ris og ros. Det er en belønning eller en fratakelse av noe man vil ha. Thorndike sammen med Burrhus Frederic Skinner (1904-1990) mente læring var endring i synlig atferd (Imsen, 2020, s. 85).

Behavarismen er mest passiv læring, og går ut på direkte overføring av lærdom fra lærer til elev, som en flaskepåfylling. Gagné videreutviklet behavioristisk teori, som er kjent som neobehavioristisk læringsmodell, med åtte forskjellige fundamentale typer av læring.

I klasserommet er det lærerens oppgave å tilrettelegge oppgaver, som skal vurderes og gi belønning.

Kognitiv læringsteori

Den kognitivt orienterte læringsteorien la vekt på det som skjer i hodet (Imsen, 2020, s. 113).

Albert Bandura (1925-2021) forsket på læring ved å imitere og etterligne andres atferd (Imsen, 2020, s. 113).  og Georg Miller (1920-2012)

Et sentralt element i kognitiv læringsteori er minnesystemet og består av først sensorisk minne, deretter korttidshukommelse, og til slutt langtidsminne.

Automatisering

Konstruktivistisk læringsteori

Den konstruktivistiske læringsteorien legger vekt på kunnskap som et menneskelig produkt. (Imsen, 2020, s. 153) Her er kunnskap bygd på tidligere kunnskap. To viktige begreper er assimilasjon og akkomodasjon.

Tverrfaglig

Aktiv læringsprosess

Motivere og engasjere elvene til å ta til seg ny lærdom

Jean Piage (1896-1980) så på motivasjon

Jerome Seymour Bruner (1915-2016)

Sosiokulturell læring

Sosiokulturell læring setter vekt på viktigheten av sosiale interaksjoner og kulturelle kontekster i læring.

Vigotsky og hans student Leontjev har hver sine teorier om læring som setter vekt på samarbeid i læringsmiljø. Vigotsky legger vekt på kognitiv utvikling gjennom språk og kultur. Leontjev utviddet disse teoriene til aktivitetsteorier.

Modellen som sett i Imsen demonstrerer vissuelt hva utviklingsonen er. Den proksimale utviklingsonen referere til forskjellen mellom hva eleven klarer selv, og det hen kan få til få til med støtte fra andre.

I klasserommet kan dette bli sett gjennom samarbeidsaktiviteter og gruppearbeid. Digitale medier blir tatt i bruk.