Fem fot under er en fortellende dokumentar presentert i Bergen Tidendes BTMagasinet.

Teksten beskriver godt en ufattelig spennende fortelling om hvordan en ulykke kan oppstå, ha som kan skje underveis og hva overlevende sitter igjen med.

Teksten er presentert på en utradisjonelt kreativ måte, med multimodale virkemidler tett opp til det filmatiske til tider.

Dette er en tekst og et uttrykk som anbefales å bruke de fem minuttene det tar å lese igjennom, og for den saks skyld også verdt å studere mer i detalj.

https://www.bt.no/btmagasinet/i/m615oO/Fem-fot-under

Visste du at det ikke er svarene som er avgjørende for hvordan livet ditt er og blir? Det er spørsmålene du har, bevisste og ubevisste, som avgjør. Svarene kommer som en følge av de spørsmål du stiller.

Gjør en skanning av de spørsmålene du selv stiller deg, eller la meg hjelpe deg. Jeg er master coach og levende opptatt av å stille de spørsmålene som får deg dypere, kraftigere, lengre, framover, her og nå. Du lever som spørsmålene dine. De kan gi deg stjerner i øynene, om du ønsker.

Når jeg leser faglitteratur som blant annet av Jack Hart, får jeg stadige påminnelser om livsvisdommen som ligger tilgjengelig rett foran nesa vår.

“It´s the questions you ask, not the answers you get, that determines how ethically you operate” Jack Hart, Story Craft, p. 238.

På Per Johan Moes innledende forelesning på temaet fortellende dokumentar stifter vi bekjentskap med likheter mellom den skriftlige formidlingen og den multimodale. En av de interessante bemerkningene er påstanden om at bok og film tilhører samme sjanger. Dette vekket noe i meg når jeg så, hørte på og leste forelesningen.

Det er på det narrative nivået at de tilhører den samme sjangeren, når vi sammenligner på det underliggende, forteller Moe og går videre inn i forelesningen med å utdype og sammenligne disse to medienes likheter og ulikheter.

Moe trekker fram ord som sier noe om det generelle, mens bilde sier noe om det spesifikk. En annen sammenligning er mellom ord som illustrerer det abstrakte og bilde det spesifikke.

Alt i alt trekker Moe oss inn i nye perspektiver og utvider begrepet tekst, tekst som fortelling kan uttrykkes på mange ulike og mulitimodale nivåer.

I den tredje samlingen dette biografiske semesteret trakk Anne Kristine Haugestad i sitt foredrag fram autointervjuet som et interessant verktøy i skriving av selvbiografiske tekster. I samtale med henne i etterkant viser hun til hvordan denne formen gir mulighet for å si mer uten at det blir injurerende overfor andre parter. Det er spesielt dette grepet at man stiller seg spørsmål underveis – som om den andre parten er tilstede, nærmest på vegne av den andre parten. Teknikken er fengende og verdt å se mer på.

Her er link til Mari Kildahls «Den flinke pike bør ta sin perfekte hatt og gå», som er publisert i det litterære magasinet Tekstualitet: http://www.tekstualitet.no/?p=217

Dette spørsmålet reiser Merete Morken Andersen i sitt foredrag om selvbiografiske tekster under den andre samlingen i dette biografiske semesteret.

Her et kort utdrag fra Hos Peder:

https://radio.nrk.no/podcast/hos_peder/nrkno-poddkast-25572-129759-24012018030000

Fra Siri Nergaards s foredrag første samling i dette biografiske semesteret finner vi henvisning til Ivo Figueiredo. Siri har lagt ved et utklipp fra Morgenbladet hvor nettopp Figueiredo har stilt seg spørsmålet “Hvorfor skriver vi som vil skildre verden, så mye om oss selv?” Spørsmålet synes å komme ut fra en oppdagelse han kan ha gjort om at faktisk mange skriver om seg selv når det er verden som ønskes skildret. Denne sammenhengen fikk meg til å tenke på prosessen i skrivearbeidet. Etter å ha vært utsatt for skrivespresse fikk jeg skjenket en metode på å komme meg ut av den. Den ble av skrivelærer Merete Morken Andersen kalt “Oppskrift på hvit saus”. Med dette som utgangspunkt gjør jeg min beskrivelse av denne oppskriften.

Her er et utsnitt fra min kritisk reflekterende fagartikkel for semesteret Biografiske tekster:

”Oppskrift på hvis saus”:

• Gjør en observasjon
• Formuler påstand om observasjonen
• Snu påstanden til spørsmål
• La analysen din bestå av ditt forsøk på å besvare ditt eget spørsmål
• Konkluder med svaret på spørsmålet og før teksten tilbake til punkt 1, men nå med utvidet perspektiv

Når jeg hørte på programserien Hos Peder gjorde jeg meg spesielt fire observasjoner. Det gikk på kilder, bruk av pseudonym, psykoterapi vs coaching og mulige flere sjangere i et og samme program/tekst. Etter nærmere vurdering i skrivegruppa og egen refleksjoner, falt valget på å utforske sjangerspørsmålet. Nedenfor framstiller jeg resultatet av mine observasjoner ved bruk av ”oppskrift på hvis saus”.

• Min observasjon: Formen på uttrykket gir rom for å vurdere ulike parallelle sjangere i ett og samme ”tekstdokument”
• Min påstand: Sett fra Peders side er en biografi av Fredrik. Samtidig kan det sies at programmet er en selvbiografi sett fra Fredriks synspunkt, som får bistand av Peder til å forme den
• Mitt spørsmål: Kan vi si at dette er en biografi? Kan vi si at det også er en selvbiografi?
• Min analyse: svar på spørsmål gjennom lek med definisjoner og beskrivelse av biografi og selvbiografi som sjanger, satt opp i mot denne aktuelle sitsen.
• Min konklusjon: kommer til å følge av analyse

Med dette kunne jeg begynne å skrive analysen av podkasten Hos Peder. Nå hadde jeg et spørsmål, ”er dette en biografi eller en selvbiografi?”, å svare på som utgangspunkt for analysen.