by

Arbeidsplassen som læringsarena- refleksjonsnotat

Refleksjonslogg-arbeidsplassen som læringsarena.

«Hvilke faktorer må du ta hensyn til hvis du skal utvikle og tilrettelegge et kurs i grunnleggende digitale ferdigheter i tilknytning til deltakernes arbeidsplass? Begrensninger og muligheter»

 

Det er mange faktorer som må tas hensyn til når man skal holde et kurs i digitale ferdigheter på en arbeidsplass.  Det første jeg vil tenke på, er rett og slett om de har utstyret de trenger for kurset, og hvordan lokalene er. Et kurs i digitale ferdigheter forutsetter helst at alle har tilgang på en PC, og at det et sted vi kan sitte uten å bli forstyrret.  Siden dette er et grunnleggende kurs, ligger det i konseptet at man må gå sakte frem og ha mulighet til å gi mye veiledning til hver enkelt. Derfor er det viktig at vi har plass og tid til rådighet. Hvis det er for få PC’ er for eksempel, må kurset legges opp slik at kursholder viser mer på storskjerm og forklarer. Og at de etterhvert jobber i par eller gruppe.

Det neste jeg vil tenke på er hva slags ressurser og forutsetninger denne gruppen har. Kanskje har de god kunnskap om enkelte ting, som å bruke skype for å kommunisere med familie i hjemlandet (jeg underviser mest minoritetsspråklige) og bruk av mail. Men så mangler de kanskje grunnleggende forståelse av å skrive et dokument, lage mappe, lagre osv. Derfor blir kartlegging av deres kompetanse essensiell når jeg skal lage opplegg for kurset.  Jeg vil bruke det de er sterke på som en innfallsvinkel til kurset, fordi det viktig å bygge opp under deltakernes selvtillit da dette er voksne personer på en arbeidsplass, og de er antakelig veldig usikre på et felt de kan lite om. Kanskje skammer de seg også litt og er redde for å bli «avslørt» i at de kan lite data.

Jeg vil også tenke nøye gjennom hva slags behov denne gruppen har. Hva trenger de å lære som gjør at de kan fungere bedre i jobben? Kanskje har også arbeidsgiver kommet med en «bestilling» av hva han ønsker at deltakerne skal lære seg. Hvis ikke, må jeg uansett finne ut av det. Med vissheten av at voksne som gruppe gjerne ønsker å se en klar nytteverdi av det de skal lære, er kartlegging av deres behov veldig viktig. For det kan ha noe å si for deres motivasjon til å lære grunnleggende digitale ferdigheter. Hvis jeg ikke vet hvor motiverte for å lære dette, kan jeg lett bomme. Jeg kan da risikere at de «melder seg» ut og ikke får noe utbytte av kurset. Jeg må selvfølgelig også finne ut av om de er interesserte i å lære om grunnleggende digitale ferdigheter.  Rett og slett: Hvem er den gruppen jeg skal lage kurset for?

Jeg må også vurdere hvordan mine ferdigheter og forutsetninger er. Er jeg trygg på det jeg skal lære bort? Hvor god er jeg på de ulike feltene, og i hvor stor grad kan jeg spille på deltakernes kunnskaper? Siden dette er et grunnleggende kurs, er det viktig at jeg er trygg på det jeg skal lære bort, da det antageligvis vil innebære mye forklaring og fokus på detaljer.

Til sist må jeg vurdere om kurset skal evalueres eller ikke. Jeg må tenke over hvilken hensikt det har for disse deltakerne på arbeidsplassen- vil det bare bli en stressfaktor eller kan de bidra til at de tar kurset seriøst, investerer mer og lærer mer?

by

Min undervisning-ny vri

 Min Undervisningspraksis/ Ny vri

 

Jeg jobber som veileder på et jobbsøkerkurs, i en i en minoritetsspråklig gruppe. Majoriteten er ikke-vestlige deltakere. Hovedsakelig er de fra Somalia, Pakistan, Irak og Tyrkia. Dette er personer som av ulike årsaker har stått utenfor arbeidslivet en stund. Det er stort sett voksne elever, det vil si at de er mellom 25-60 år. Det er ca. 20 deltakere på kurset.  Mange av disse har svært lav utdanningsbakgrunn og svake norskferdigheter.

Kurset jeg underviser på heter «Jobb og muligheter». Her skal deltakerne lære alt fra å skrive CV og søknader til å forstå mer av det norske arbeidslivet.  De har også obligatorisk norskundervisning på dette kurset. Her er jeg med i undervisningen ved behov. De skal her lære arbeidsnorsk, samt trene frem til norskprøven.  Målet med hele kurset er at de skal ut i arbeidstrening med sikte på jobb eller helst komme seg rett ut i ordinær jobb.

Vi begynner alle kurs med tre uker teori. Vi starter alle temaer her med felles undervisning.  Siden en stor utfordring for vår gruppe er varierende grad av svake norskferdigheter, legger vi stor vekt på gjentagelse og å hele tiden sjekke at alle har forstått det som blir sagt. Viktige ord og uttrykk blir skrevet på tavle og forklart. Alle deltakerne sitter med hver sin PC. En stor del av måten vi legger til rette på, er individuell veiledning. Av den grunn har vi også relativt får deltakeren per veileder.

Et eksempel på undervisning i løpet av teoridelen er temaet «Hvordan skrive en god CV».  De skal altså lære seg å skrive CV som et ledd i jobbsøkingsprosessen.

Jeg startet denne undervisningsdelen der deltakerne skulle lære seg å skrive CV med såkalt «Flipped classroom» (Rune Johan Kumsvik, Klasseledelse i den digitale skolen).  Dette betyr at man rett og slett snur undervisningen. Elevene får se «overflatekunnskap» hjemme og får veiledning i klasserommet. Tanken bak er også at man De fikk en webadresse tilsendt på mail som de skulle åpne hjemme. Det var en lenke til en video på YouTube der CV ble gjennomgått på en oversiktlig og lett forståelig måte. De fikk i oppgave å skrive ned tre punkter de mente var det viktigste i videoen.  De fikk også beskjed om å gå inn på «norsklærer Karense» på YouTube hvis det var noe de lurte på språklig sett da de så videoen om CV. På den måten lærte de seg også å bruke hennes norskkurs-videoer, noe som også kunne komme godt med ved en senere anledning.  De lærte seg også mer selvstendig bruk av PC.

Dette betyr at de var forberedt på å kunne jobbe med selve CV’ en da kom på selve kurset. Jeg kunne da veilede hver enkelt i sin prosess med å skrive CV. Det gjorde at jeg i større grad var veileder, og ikke lærer. Dette er en god bruk av tiden da mange av deltakerne på kurset har svake dataferdigheter, og trenger en del teknisk hjelp til å skrive CV. Jeg slapp å bruke tid på den teoretiske gjennomgangen.

Noen av deltakerne på kurset hadde nesten ikke brukt PC før og trengte mye hjelp og støtte. Hensikten med «Flipped Classroom» var også at de skulle føle at de ville bli tatt på alvor fordi de har kunnskap om temaet fra før av. Det ville heller ikke bli så stor forskjell på de som hadde skrevet CV fra før og ikke. Dette kan særlig være tilfredsstillende for voksne.

Det er også viktig med individuell veiledning for de som har lave ferdigheter slik at de ikke «mister ansikt» ved at de ikke klarer å følge med i undervisningen og dermed føler seg dumme.  Det er viktig med tilrettelegging i all undervisning, men særlig for voksne da de ofte har ganske ulike forutsetninger og er i en sårbar situasjon. Mange av deltakerne på kurset har som tidligere nevnt lite skolebakgrunn og kan derfor i utgangspunktet ha lav selvtillit i en undervisningssetting.

Da vi var ferdige med denne delen om CV’ er, avsluttet vi temaet med en omgang Kahoot. Her hadde jeg laget spørsmål som var relevante for temaet slik at de kunne få testet kunnskapen sin og det fungerte som en oppsummering. Kahoot blir som en digital konkurranse der alle lager seg et brukernavn og logger seg på. Alle ser hvilke brukernavn som får rett på de ulike spørsmålene på storskjerm.  Dette er som et morsomt spill og samtidig fungerer det veldig godt som en oppsummering på et tema som er gjennomgått.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder:

Rune Johan Kumsvik: Klasseledelse i den digitale skolen. Cappelen Damm AS, 2014

Om CV:  https://www.youtube.com/watch?v=63KS5qWGsgs

https://www.youtube.com/watch?v=c9YLC-mDnaA

Norsklærer Karense: https://www.youtube.com/channel/UCbrUYR892qBNQyY3DEqfTBg