{"id":1466,"date":"2020-02-10T21:44:15","date_gmt":"2020-02-10T21:44:15","guid":{"rendered":"http:\/\/wordpress.hbv.no\/moh\/?p=1466"},"modified":"2020-02-10T21:44:15","modified_gmt":"2020-02-10T21:44:15","slug":"look-to-finland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/2020\/02\/10\/look-to-finland\/","title":{"rendered":"LOOK TO FINLAND"},"content":{"rendered":"<p><iframe loading=\"lazy\" title=\"Why Finland&#039;s schools outperform most others across the developed world | 7.30\" width=\"660\" height=\"371\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/7xCe2m0kiSg?list=PLKWHIFblI-FVdXTxmrFFBa_VyUQL96jeH\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe><\/p>\n<p><strong>OPPTAK TIL FINSK L\u00c6RERUTDANNING:<br \/>\n<\/strong>S\u00f8ker du p\u00e5 Finsk l\u00e6rerutdanning er prosessen delt inn i to faser. F\u00f8rste fase er en nasjonal skriftlig test (VAKAVA) som avholdes p\u00e5 Universitetene\/l\u00e6restedene. Andre fase er strukturert forskjellig fra l\u00e6rested til l\u00e6rested, men har som form\u00e5l \u00e5 teste s\u00f8kerens personlighet, kunnskap og egnethet for \u00e5 bli l\u00e6rer. I f\u00f8rste fase f\u00e5r alle s\u00f8kere like muligheter for \u00e5 g\u00e5 videre til andre fase og ingen blir valgt ut utelukkende p\u00e5 bakgrunn av karakterer, utdannelse eller erfaringer. Utvelgelsen til andre runde skjer utelukkende p\u00e5 bakgrunn av den skriftlige prestasjonen i f\u00f8rste runde. Andre runde er en personlig vurdering av s\u00f8kerens forutsetninger for \u00e5 bli l\u00e6rer. De blir her testet ift samarbeidsevne og evnen til \u00e5 planlegge. Mot slutten skal s\u00f8kerne gjennom individuelle intervjuer hvor de blant annet blir spurt om motivasjon for \u00e5 utdanne seg som l\u00e6rer. Til slutt velges s\u00f8kerne ut fra prestasjoner i fase 1 og fase 2 samt karakterer fra Videreg\u00e5ende og annen arbeidserfaring som ogs\u00e5 telles med. Det omfattende opptakssystemet mener mange er en sentral \u00e5rsak til at Finsk l\u00e6rerutdanning har h\u00f8yere statusen enn andre land (Sahlberg 2015\/18) og at de i st\u00f8rre grad finner fram til de mest egnede og motiverte studentene. Det er ogs\u00e5 f\u00e5 som dropper ut av den Finske l\u00e6rerutdanningen.<\/p>\n<p>Det er en hardnakket myte at Finsk l\u00e6rerutdanning kun rekrutterer blant de 10 prosent beste akademiske talentene (Sahlberg 2018:85).\u00abDette har f\u00f8rt til myten om at man faglig sett m\u00e5 v\u00e6re en av de beste og smarteste hvis man vil bli l\u00e6rer i Finland\u00bb (Ibid). Den delen av s\u00f8kermassen som har de beste karakterene fra videreg\u00e5ende ville p\u00e5 en skala fra 1-100 ligge p\u00e5 80 til 100 poeng. Halvparten av de som ble tatt opp som f\u00f8rste\u00e5rsstudenter i ved Helsingfors universitet (H\u00f8sten 2014) fikk mellom 51-80 poeng i m\u00e5lingen av faglige evner.<\/p>\n<p>\u00ab Med andre ord kan de betraktes som gjennomsnittsstudenter. Den siste utvelgelsen av studenter til l\u00e6rerutdanningsprogrammer var ikke basert p\u00e5 studentenes faglige prestasjoner, men f\u00f8rst og fremst p\u00e5 andre meritter, som kommunikasjon, samarbeid, personlighet og generell egnethet for undervisningsprofesjonen \u00bb (Ibid:87)<br \/>\n<strong>FORSKNINGSBASERT L\u00c6RERUTDANNING:<br \/>\n<\/strong>\u00abDen reflekterede didaktikker\u201d, der forsker i samarbejde med kollegerne forsker i egen praksis\u00bb Andersen 2017:39)<\/p>\n<p>De finske l\u00e6rerne er i st\u00f8rre grad i stand til \u00e5 bed\u00f8mme hvilken forskning som er god og relevant for egen undervisning, og de har i st\u00f8rre grad et eierforhold til forskning og kan forholde seg til forskningen p\u00e5 en kritisk og profesjonell m\u00e5te. Finske l\u00e6rere baserer ogs\u00e5 sin forskningsbaserte tiln\u00e6rming i mye st\u00f8rre grad p\u00e5 <em>sm\u00e5data <\/em>framfor kun <em>stordata<\/em> (Sahlberg 2018). Videre er det en tendens til at man i utdanningsforskningen forsker mer <strong><em>med<\/em><\/strong> l\u00e6rere enn <strong><em>p\u00e5<\/em><\/strong> l\u00e6rere i Finland (Andersen 2017).<\/p>\n<p>\u00abI Danmark laver Gud og hvermand p\u00e6dagogisk forskning \u2013 bare ikke l\u00e6rerne selv. I Finland derimod, sidder l\u00e6rerne med ved bordet i forskningsr\u00e5d, l\u00e6seplansudvalg og styrelser. De er med i processerne, og forskning er ikke noget, der prim\u00e6rt foreg\u00e5r uden for deres praksis\u00bb (Andersen i Videnskap.dk 13 september 2019)<br \/>\n<strong>TID:<br \/>\n<\/strong>Barna starter i skolen n\u00e5r de er 7 \u00e5r<br \/>\nFriminutt etter 45 minutter er et sentralt i den Finske skolehverdagen. Internasjonal forskning fremhever at friminutt og tid til fri lek regnes som en forutsetning for barns l\u00e6ring og trivsel. I Finland har denne forskningen blitt tatt p\u00e5 alvor i lang tid (Sahlberg 2018: 46).<br \/>\n<strong>MAT:<br \/>\n<\/strong>Finske skolebarn f\u00e5r mat p\u00e5 skolen. I Norge regnes ikke m\u00e5ltid inn som relevant for kunnskap og l\u00e6ring. I Finland regnes det sosiale ved det \u00e5 spise sammen som en sentral trivselsfaktor og sentralt ift likeverd.<\/p>\n<p>\u00ab..skolene m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 takle ulikheter som barn tar med seg til skolen hver dag. Alle skoler b\u00f8r kunne ivareta alle elevenes helse, ern\u00e6ring og trivsel p\u00e5 en systematisk m\u00e5te, sammen med utdanningsmessige forskjeller p\u00e5 grunn av ulikheter i sosio\u00f8konomisk status\u00bb (Sahlberg 2018:73)<\/p>\n<ul>\n<li>Frans \u00d8rsted Andersen m.fl. DPU rapport 2017 Finsk l\u00e6reruddannelse \u2013 i et dansk perspektiv. Rapport over forskningsprojekter 2015-2017.<\/li>\n<li>Sahlberg, P. (2015). Finnish Lessons 2.0 (2. udg.). New York: Teachers College Press.<\/li>\n<li>Sahlberg, P. (2018). Rett blikket mot Finland. Cappelen Damm Akademisk Oslo.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>OPPTAK TIL FINSK L\u00c6RERUTDANNING: S\u00f8ker du p\u00e5 Finsk l\u00e6rerutdanning er prosessen delt inn i to faser. F\u00f8rste fase er en nasjonal skriftlig test (VAKAVA) som avholdes p\u00e5 Universitetene\/l\u00e6restedene. Andre fase er strukturert forskjellig fra l\u00e6rested til l\u00e6rested, men har som form\u00e5l \u00e5 teste s\u00f8kerens personlighet, kunnskap og egnethet for \u00e5 bli l\u00e6rer. I f\u00f8rste fase [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":128,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12,14,15],"tags":[],"class_list":["post-1466","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lring","category-profesjon","category-u-hgskolepedagogikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1466","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/users\/128"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1466"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1466\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1466"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1466"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/moh\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1466"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}