H\u00f8yere utdanning har beveget seg fra \u00e5 v\u00e6re en eliteutdanning forbeholdt de f\u00e5, til \u00e5 bli en masseutdanning som er tilgjengelig for mange (Hoel, 2012). En mer mangfoldig studentgruppe stiller krav til endring i utdanningen.<\/p>\n
Som leder av masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge<\/em> var jeg opptatt av \u00e5 ha et kritisk blikk p\u00e5 l\u00e6rernes undervisningspraksis og studiet som helhet. Hadde vi tendens til ukritisk \u00e5 fortsette i gamle spor? Hvordan fungerte studiet for v\u00e5r sammensatte studentgruppe? Bidro l\u00e6ringsaktivitetene til at studentene oppn\u00e5dde beskrevet l\u00e6ringsutbytte? For \u00e5 f\u00e5 et bilde av dette tok jeg initiativ til hyppig evaluering. Dette var et ledd i \u00e5 l\u00e6re av studentene, skape et felles ansvar for \u00e5 utvikle konstruktive l\u00e6ringsmilj\u00f8er og ogs\u00e5 gi studentene mulighet til \u00e5 medvirke i utvikling av studieprogrammet.<\/p>\n Evalueringen ga oss informasjon om det vi spurte om. Men hvordan s\u00e5 bildet ut hvis studentene kunne belyse det de selv var opptatt av? For \u00e5 f\u00e5 utdypende og kvalitativ kunnskap om studiet sett fra studentenes st\u00e5sted, iverksatte jeg i 2011 utviklingsarbeidet \u00c5 v\u00e6re masterstudent. <\/em>Det innebar at studentene skrev m\u00e5nedstekster om sine refleksjoner og erfaringer i studiet. M\u00e5let med dette var tredelt: 1) kunne f\u00f8lge opp studentene bedre 2) f\u00e5 mer og systematisert kunnskap om studielivet sett \u00abinnenfra\u00bb og 3) utvikle studiet p\u00e5 basis av denne kunnskapen. En slik utvikling kan forst\u00e5s som innovasjon – en planlagt og gjennomf\u00f8rt forbedring av praksis. Tiln\u00e6rmingen er inspirert av problem solving-modellen som er basert p\u00e5 en forst\u00e5else av at endringer kommer «nedenfra», og er et resultat av erfarte styrker og utfordringer (Skogen & S\u00f8rlie, 1992).<\/p>\n Studentene skrev m\u00e5nedstekstene frem til utgangen av 2017. Deres erfaringer og refleksjoner bidro til at l\u00e6ring og undervisning ble satt p\u00e5 dagsordenen i masterteamet. For meg har de ogs\u00e5 v\u00e6rt basis for en profesjonell tiln\u00e6rming til undervisning (Ramsden, 2003) og grunnlag for en kunnskapsbasert praksis med brukerkunnskap som et sentralt element (Backe-Hansen, 2009). Studenttekstene\u00a0 har bidratt til \u00e5 skape det Biggs og Tang (2011) kaller transformativ refleksjon om undervisning og l\u00e6ring ogs\u00e5 i andre deler av fagmilj\u00f8et. Det inneb\u00e6rer ikke bare refleksjon om eksisterende kvalitetskjennetegn, men ogs\u00e5 refleksjon om hvordan studieprogram og undervisning b\u00f8r v\u00e6re, og hvilke endringer som er n\u00f8dvendige for \u00e5 fremme l\u00e6ring og trivsel hos studentene.<\/p>\n Jeg er opptatt av at utviklingsarbeid skal planlegges, systematiseres og gjennomf\u00f8res slik at det tilfredsstiller krav til forskningsprosjekter mht.\u00a0 systematikk og etterrettelighet. Slik kan utviklingsarbeid ogs\u00e5 danne grunnlag for forskning p\u00e5 egen virksomhet. Allerede ved oppstarten ble dette prosjektet derfor godkjent av NSD, det ble gitt skriftlig informasjon om prosjektet til studentene, og det ble innhentet samtykke fra dem til at tekstene senere kunne brukes i forsknings\u00f8yemed.<\/p>\n I forskningsstudien Kvalitet og l\u00e6ring i h\u00f8yere utdanning <\/em>er det disse tekstene som utgj\u00f8r det empiriske materialet. Studien inneholder 1040 tekster skrevet av 120 studenter fordelt p\u00e5 6 kull. To l\u00e6rere og to masterstudenter som skrev sin masteroppgave om tidligere kulls erfaringer med kvalitet i studiet, deltok i analysearbeidet. Dette samarbeidet ga oss tilgang til et forskningsfellesskap, og det la til rette for flerstemt analyse. Et slikt faglig samarbeid har b\u00e5de her og i andre sammenhenger vist seg \u00e5 gi en mer nyansert analyse. Dessuten har tilh\u00f8righet til og deltakelse i et faglig fellesskap hatt som effekt at studentene har fullf\u00f8rt p\u00e5 normert tid. Denne modellen er siden tatt i bruk i andre masterutdanninger. Slik foreg\u00e5r det en endring av v\u00e5r felles praksis basert p\u00e5 spredning av gode erfaringer. Dette kan ses i sammenheng med social interaction-modellen for innovasjon (Skogen & S\u00f8rlie, 1992).<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" H\u00f8yere utdanning har beveget seg fra \u00e5 v\u00e6re en eliteutdanning forbeholdt de f\u00e5, til \u00e5 bli en masseutdanning som er tilgjengelig for mange (Hoel, 2012). En mer mangfoldig studentgruppe stiller krav til endring i utdanningen. Som leder av masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge var jeg opptatt av \u00e5 ha et kritisk blikk … Fortsett \u00e5 lese L\u00e6re av studentene<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":384,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-354","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/354","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/users\/384"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=354"}],"version-history":[{"count":21,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/354\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1379,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/354\/revisions\/1379"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=354"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}