Som veileder legger jeg vekt p\u00e5 \u00e5 etablere en likeverdig relasjon med den jeg veileder (Skjervheim, 1966). Tilsammen har jeg v\u00e6rt veileder for 28 masterstudenter. N\u00e5 er jeg veileder\/mentor for fire kollegaer i f\u00f8rste-\/toppkvalifisering. Jeg har erfart hvor viktig det er \u00e5 innlede veiledningen med en avklaring av forventninger. De jeg veileder, har ulike preferanser og behov for oppf\u00f8lging. F\u00f8lgelig m\u00e5 jeg tilpasse min veiledning til hver enkelt for \u00e5 kunne fungere som en st\u00f8tte. Jeg legger vekt p\u00e5 \u00e5 delta aktivt i kollegaers og studenters l\u00e6ringsprosess, «forstyrre» dem i deres tenkning, men ogs\u00e5 oppmuntre og st\u00f8tte dem. En studie om veiledning p\u00e5 phd-niv\u00e5 viser at veiledning som oppleves som st\u00f8ttende er avgj\u00f8rende for studentene (Dericks, Thompson, Roberts & Phua, 2019).<\/p>\n
P\u00e5 master erfarte jeg at studentene kunne ha vansker med \u00e5 overf\u00f8re det vi snakket om i veiledning til utforming av tekst. Derfor begynte jeg \u00e5 kombinere samtale med hyppig og konkret tilbakemelding i teksten kort tid etter innlevering. Jeg har ogs\u00e5 brukt digitale programmer for \u00e5 lage video-opptak av en kommentert tekst slik at studentene kan se oppgaven og samtidig h\u00f8re mine tilbakemeldinger. B\u00e5de skriftlig og i videotilbakemelding kommenterer jeg gode eksempler med det for \u00f8ye \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 gj\u00f8re mer av det som fungerer. Jeg p\u00e5peker svakheter i teksten og foresl\u00e5r endringer. Noen steder skriver jeg forslag til tekst for \u00e5 modellere. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir veiledningen mer konkret, den er tilpasset studentens arbeid og ikke minst: den danner grunnlag for videreutvikling. Min veiledning kan forst\u00e5s som underveisvurdering, ogs\u00e5 omtalt som vurdering for l\u00e6ring og formativ vurdering. Konstruktiv tilbakemelding kjennetegnes nettopp av at den peker fremover, er konkret og kommer raskt etter at arbeidet er levert inn (Hattie & Timperley, 2007; Raaheim, 2011).<\/p>\n
Den tilbakemeldingspraksisen som er beskrevet her, er basert p\u00e5 en prosessorientert skrivepedagogikk som inneb\u00e6rer at man skriver en tekst, f\u00e5r tilbakemelding p\u00e5 den og videreutvikler teksten p\u00e5 basis av tilbakemeldingen (Dysthe, Hertzberg & Hoel, 2010). Jeg tar i bruk samme tiln\u00e6rming overfor kollegaer og phd-stipendiater og arbeider ogs\u00e5 selv prosessorientert med tekstutvikling. Gjennom egne erfaringer med \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding \u00f8ker min bevissthet om hvordan det er \u00e5 motta tilbakemelding. Det f\u00e5r ogs\u00e5 betydning for min m\u00e5te \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 b\u00e5de til studenter, stipendiater, kollegaer og som fagfelle i vitenskapelige tidsskrift og for forlag.<\/p>\n
Vedlegg 5 viser to eksempler p\u00e5 tilbakemelding. Den f\u00f8rste er gitt til en gruppe studenter i Prosjekt offentlig debatt<\/a> i en fase der struktur og sammenheng i teksten er i fokus. De \u00f8nsket innspill for \u00e5 kunne rydde i teksten. I slike prosesser ber jeg studentene om \u00e5 gi meg en respons p\u00e5 min tilbakemelding til dem. Slik f\u00e5r jeg innblikk i hvordan tilbakemeldingen fungerer og kan videreutvikle min m\u00e5te \u00e5 gi respons p\u00e5. Dette kan ses som en form for dialogisk feedback som opprettholder dialogen om studentenes arbeid, gir dem mulighet til \u00e5 uttrykke seg og bidrar til vekst (Steen-Utheim & Wittek, 2017). Responsen fra studentene er \u00e5 finne bak min samlekommentar til dem. Deres erfaring samsvarer med andre studenters erfaringer: Det skapes en faglig relasjon som gir studentene en opplevelse av \u00e5 bli tatt alvorlig n\u00e5r de f\u00e5r konkret tilbakemelding p\u00e5 sitt arbeid.<\/p>\n Det andre eksemplet viser respons p\u00e5 to kollegers arbeid. Tilbakemeldingen\u00a0 inneholder, i tr\u00e5d med deres \u00f8nske, mer overordnede innspill samt forslag til sletting.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Som veileder legger jeg vekt p\u00e5 \u00e5 etablere en likeverdig relasjon med den jeg veileder (Skjervheim, 1966). Tilsammen har jeg v\u00e6rt veileder for 28 masterstudenter. N\u00e5 er jeg veileder\/mentor for fire kollegaer i f\u00f8rste-\/toppkvalifisering. Jeg har erfart hvor viktig det er \u00e5 innlede veiledningen med en avklaring av forventninger. De jeg veileder, har ulike preferanser … Fortsett \u00e5 lese Veiledning og vurdering for l\u00e6ring<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":384,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-325","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/325","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/users\/384"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=325"}],"version-history":[{"count":58,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/325\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1402,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/325\/revisions\/1402"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/hilded\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=325"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}