For syv \u00e5r siden flyttet jeg sammen med familien min fra en storby i Spania til ei lita, norsk bygd like ved grensen til Sverige. I denne lille bygda, hvor jeg holder hus under h\u00f8yreiste grantr\u00e6r, bor det omtrent 600 store og sm\u00e5, og de fleste som bor her har bodd her hele livet sitt.<\/p>\n
En av de viktigste grunnene til at vi forlot storbyen var nok v\u00e5r felles dr\u00f8m om \u00e5 finne lykken i et enkelt livet p\u00e5 landet, men n\u00e5r sant skal sies har det ikke v\u00e6rt s\u00e5 lett \u00e5 finne lykken her som vi trodde, og i skrivende stund st\u00e5r vi faktisk p\u00e5 farten til \u00e5 forlate bygda for \u00e5 flytte tilbake til byen igjen.<\/p>\n
Dette h\u00e5pet om at lykken finnes i livet p\u00e5 landet, har jeg ogs\u00e5 m\u00f8tt p\u00e5 i litteraturen. B\u00e5de Simen Tveitereid og Agnes Ravatn har skrevet b\u00f8ker om \u00e5 flytte fra storbyens mas og kjas til et enklere liv p\u00e5 landet. Tekster jeg har kjent meg godt igjen i. Jeg har ogs\u00e5 lest en prisbel\u00f8nnet bok skrevet av en klok sauebonde i England, men det var ikke f\u00f8r jeg m\u00f8tte sauebonden Bjarne, i dokumentaren av Weronika Nitsch, at jeg virkelig fant et litter\u00e6rt uttrykk som traff meg i b\u00e5de hode og hjerte.<\/p>\n
I dokumentaren Bjarne vil ikke p\u00e5 film<\/em> m\u00f8ter vi den polske filmstudenten Weronika Nitsch, som etter \u00e5 ha g\u00e5tt lei av livet i en storby i Polen flytter til ei lita bygd mellom h\u00f8yreiste fjell i Norge, hvor hun treffer den 70 \u00e5r gamle sauebonden Bjarne. Nitsch liker Bjarne s\u00e5 godt at hun bestemmer seg for \u00e5 filme ham, hun vil dokumentere livet til en norsk bonde i Oldedalen, og i l\u00f8pet av filmingen utvikler det seg et varmt vennskap mellom de to. Men selv om Nitsch finner en venn i Bjarne strever hun med \u00e5 takle sitt nye liv, og spesielt vanskelig er det \u00e5 takle ensomheten, og nettopp denne ensomheten var det jeg kjente meg igjen i da jeg s\u00e5 Nitschs dokumentar. En ensomhet som b\u00e5de handler om det \u00e5 v\u00e6re ny et sted, og om at det \u00e5 v\u00e6re alene i ei lita, folketom bygd er noe helt annet enn \u00e5 v\u00e6re alene i en stor og travel by.<\/p>\n Og p\u00e5 samme tid som dokumentaren ber\u00f8rte meg emosjonelt traff den meg ogs\u00e5 intellektuelt. For det som ved f\u00f8rste \u00f8yekast ligner en dokumentar om den polske filmstudentens 70 \u00e5r gamle nabo, er mer enn det, den dokumenterer ogs\u00e5 arbeidet med \u00e5 lage selve dokumentaren. Som en film i filmen ligger Nitschs stemme over handlingen og avsl\u00f8rer for seeren hvilke planer hun hadde for filmen da hun startet filmprosessen, og hvordan hun m\u00e5 erstatte disse planene med nye planer underveis. B\u00e5de fordi det ikke alltid lar seg gj\u00f8re \u00e5 kontrollere mennesker til \u00e5 opptre foran kamera slik man hadde \u00f8nsket, og fordi sn\u00f8en som skulle dale, ikke daler likevel.<\/p>\n