{"id":179,"date":"2018-04-10T09:21:24","date_gmt":"2018-04-10T09:21:24","guid":{"rendered":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/?page_id=179"},"modified":"2018-05-30T09:10:37","modified_gmt":"2018-05-30T09:10:37","slug":"skriveovelse-3-analyse-av-selvbiografisk-tekst","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/biografiske-tekster\/skriveovelse-3-analyse-av-selvbiografisk-tekst\/","title":{"rendered":"Skrive\u00f8velse 3-analyse av selvbiografisk tekst"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/strong><\/p>\n

Analyse av: G\u00e5r du n\u00e5, er du ikke lenger min datter<\/em><\/strong>. <\/em>En selvbiografi av Anne Bitsch<\/strong><\/p>\n

Mellom kroppene til en kjolekledd, r\u00f8dh\u00e5ret kvinne og en mann kledd i dress, st\u00e5r ei lita jente, kanskje fem \u00e5r gammel, med kortklipt pannelugg, blek hud og bl\u00e5 \u00f8yne og titter p\u00e5 oss. Kvinnen i kjole smiler bredt med r\u00f8dmalt munn. Barnet, som ligner kvinnen p\u00e5 en prikk, st\u00e5r med munnen lukket. Vi ser kun litt av den ene armen og halve overkroppen til mannen i gr\u00e5 dress, og fordi alle tre sitter pyntet ved et dekket bord med lilla duk, porselen og s\u00f8lvbestikk, antar jeg at kamera har fanget dem like f\u00f8r de skal til \u00e5 spise middag, kanskje julemiddag siden b\u00e5de stetteglass, duk og pene kl\u00e6r minner om h\u00f8ytid. Julen slik den ser ut i de fleste skandinaviske hjem.<\/p>\n

Bak lukkede d\u00f8rer<\/strong><\/p>\n

Over tre ti\u00e5r etter at kameralinsen fanget \u00f8yeblikket, lenge etter at kvinnen i kjole er d\u00f8d, pryder fotografiet forsiden til boken jeg n\u00e5 holder i mine hender. I G\u00e5r du n\u00e5, er du ikke lenger min datter <\/em>forteller den voksne utgaven av den lille r\u00f8dh\u00e5rede jenta historien til menneskene p\u00e5 bildet. En historie preget av omsorgssvikt, psykisk sykdom og alkoholisme.<\/p>\n

I 1978 kom den r\u00f8dh\u00e5rede jenta Anne Bitsch til verden. Hun er Kamma Bitschs eneste barn, og har en vanskelig oppvekst p\u00e5 flere m\u00e5ter. De flytter ofte, flere menn kommer og g\u00e5r, og moren har et stort forbruk av alkohol, men fordi Kamma har et klokt hode og et vakkert ytre, holder hun en fasade som gj\u00f8r det vanskelig for folk \u00e5 gjennomskue familiens problemer. For naboer, venner og skole ser det tvert imot ut som om alt er i sin skj\u00f8nneste orden. Moren har et vinnende vesen utad, men bak lukkede d\u00f8rer kan hun vise en helt annen karakter, n\u00e5r hun ikke legger h\u00e5nden p\u00e5 sin datter, ydmyker hun henne verbalt.<\/p>\n

*<\/p>\n

P\u00e5 bordet st\u00e5r en \u00e5pnet flaske. Det ligner en \u00f8lflaske, men siden vi ikke kan se etiketten kan det ogs\u00e5 v\u00e6re en flaske brus. Flasken og stetteglassene utgj\u00f8r motivets forgrunn, mannskroppen og kvinnen sitter i sentrum, og jenta, som st\u00e5r klemt inntil en brun vegg bak de voksne kroppene, utgj\u00f8r motivets bakgrunn.<\/p>\n

Det g\u00e5r en diagonal i bildet fra flasken til kvinnens r\u00f8dmalte, smilende munn. Og \u00f8ynene mine, som stadig g\u00e5r til barnets bleke ansikt, strever med \u00e5 holde blikket festet.\u00a0 Det er for mange elementer i motivet. Kvinnen, som jeg antar er jentas mor, tar for stor plass i bildet. Kroppen til den dresskledde mannen tar ogs\u00e5 stor plass. Og flasken, med et innhold som glitrer som gull, og morens brilleglass over skinnende r\u00f8de lepper, river \u00f8ynene mine vekk fra den lille jenta. Hun drukner bak enorme voksne kropper og alle blanke flater som reflekterer lyset og fanger oppmerksomheten til oss som st\u00e5r og ser.<\/p>\n

En reise etter svar<\/strong><\/p>\n

Etter hvert som Bitsch blir eldre, lider hun mer og mer under morens sykdom, og det hele kulminerer da hun som tretten\u00e5ring blir seksuelt misbrukt av sin far. I tiden etter overgrepet er det f\u00e5 \u00f8yeblikk av glede mellom mor og datter, og atten \u00e5r gammel flytter hun hjemmefra. Hun forlater Danmark og bosetter seg i Norge, der hun i dag jobber som forsker og skriver doktoravhandling. Ti \u00e5r senere, i 2007, reiser hun tilbake for \u00e5 gravlegge sin mor, og omtrent ti \u00e5r etter dette igjen, reiser hun nok en gang til Danmark, denne gangen for \u00e5 snakke med menneskene som p\u00e5 ulike m\u00e5ter var involvert i hennes liv da hun vokste opp, for \u00e5 forst\u00e5 hvorfor ingen s\u00e5 at bak den tilsynelatende fine fasaden fantes en liten jente som led: \u00abSom barn skj\u00f8nte jeg det aldri, hvorfor andre ikke ville hjelpe oss, s\u00e5nn p\u00e5 ordentlig. N\u00e5r jeg tenker meg om, skj\u00f8nner jeg det heller ikke i dag\u00bb (Bitsch, 2017, s. 128). Og som leser forst\u00e5r vi at hun er drevet av et sinne. Hun er sint p\u00e5 alle dem som ikke s\u00e5 barnet, og hun er sint fordi det \u00e5 ikke bli sett har \u00f8delagt store deler av hennes voksne liv: \u00abSvikt i barndommen slutter ikke der, men f\u00e5r konsekvenser senere i livet. Tiden leger ikke alle s\u00e5r\u00bb (ibid. s. 262). Og hun har all grunn til \u00e5 v\u00e6re sint, har hun ikke? All grunn til \u00e5 forvente svar fra de som tiet og s\u00e5 en annen vei. Som ikke tok sitt ansvar som medmenneske p\u00e5 alvor.<\/p>\n

I denne artikkelen vil jeg se p\u00e5 hvordan Bitsch i m\u00f8te med sin historie s\u00f8ker b\u00e5de ansvarliggj\u00f8ring og forsoning. Hvordan hun balanserer sitt voksne forsker-jeg med sitt dirrende, f\u00f8lelsesladede barne-jeg. Og hvordan begge disse dobbelthetene, den sviktede versus den analytiske, og sinne versus forsoning, reflekterer den samme dobbeltheten som ligger i motivet bak det \u00e5 skrive en selvbiografi i seg selv. Nemlig den personlige nytten versus samfunnsnytten. Ikke bare skal hun skrive sin egen historie, hun skal se p\u00e5 den med en forskers blikk \u2212<\/em> og gj\u00f8re den representativ for flere. Og det er nettopp denne tosidigheten, som gj\u00f8r hennes fortelling s\u00e5 unik.<\/p>\n

Fra et uferdig barn, til en ferdig voksen. En sann fortelling om et barneliv <\/strong><\/p>\n

Bitsch er i dag en voksen kvinne p\u00e5 snart f\u00f8rti \u00e5r, og denne kvinnen er b\u00e5de bokens forfatter og bokens-jeg person. Hun er b\u00e5de det jeg som driver fortellingen, og det jeget som kommenterer dette samme jeg. Et voksent jeg som reflekterer over sitt eget barne-jeg, og vi leser fortellingen som en selvbiografi. En sann fortelling om forfatterens eget liv. I bokens innledning gj\u00f8r hun eksplisitt rede for historiens sannehetsgehalt. Etter at hun har diskutert b\u00e5de research og skriveprosess, avslutter hun innledningen slik: \u00abFortellingen jeg legger fram er sann, men ikke objektiv\u00bb (ibid. s.22). Og inng\u00e5r dermed en pakt med leseren som er i tr\u00e5d med Philippe Lejeunes (1989) definisjon av selvbiografier. Mens fiksjonslitteratur ikke opererer med en \u00e5penlys relasjon mellom forfatter og forteller, er det i selvbiografi n\u00f8dvendig at identiteten til den som har skrevet boken er den samme som den boken handler om, hevder Lejeune i The Autobiographical Pact <\/em>(1989).<\/p>\n

Relasjonen mellom det skrivende og det beskrevne jeg kan if\u00f8lge Arne Melberg (2007) innta ulike former i selvbiografisk skriving. For eksempel som en dialog mellom det jeget som skriver og det jeget som det blir skrevet om, hvor forfatteren forst\u00e5r seg selv som et ferdig <\/em>jeg, mens det jeget som utforskes i skrivingen, er en uferdig <\/em>utgave av seg selv (ibid.). Der skrivingen, alts\u00e5 det \u00e5 se seg tilbake i livet med penn og papir, kan gi svar p\u00e5 hva det var som gjorde at det ferdige jeget ble ferdig akkurat slik.<\/p>\n

Denne reisen, fra det uferdige til det ferdige, skriver Melberg, <\/em>er ikke n\u00f8dvendigvis enveiskj\u00f8rt, nei, det er mer riktig \u00e5 forst\u00e5 den som en sirkelbevegelse, hvor det ferdige jeget hele tiden justeres etter hvert som hun f\u00e5r en ny forst\u00e5else av sitt uferdige selv. Hvor skrivingen er en utveksling mellom barnets fortelling og den voksne fortellingen: \u00abSom voksen har jeg konstruert enkelte fortellinger om barndommen og ungdommen min som har bygget p\u00e5 visse \u00abfakta\u00bb. [\u2026] Men noen av voksenfortellingene spriker i forhold til den virkeligheten som mitt ten\u00e5rings-jeg beskriver. De er alternative fortellinger\u00bb (Bitsch, 2017, s. 199).<\/p>\n

Bitsch m\u00e5 i m\u00f8te med barndommen korrigere de fortellingene hun allerede har om seg selv. Og ved \u00e5 korrigere disse, kan hun ogs\u00e5 komme til \u00e5 korrigere seg selv: \u00abBeskrivelsen av v\u00e5r egen uferdighet kan kort sagt friste oss til \u00e5 forandre v\u00e5re liv like gjerne som \u00e5 oppfinne nye fortellinger\u00bb (Melberg, 2007, s. 16). Vi kan dermed si at det \u00e5 skrive om seg selv, ogs\u00e5 handler om \u00e5 skape seg et jeg. Jeg vil n\u00e5 se p\u00e5 hvordan Bitsch gjennom \u00e5 fortelle sin historie, b\u00e5de skaper og heler seg selv.<\/p>\n

\u00c5 skape for \u00e5 helbrede<\/strong><\/p>\n

Det \u00e5 fortelle v\u00e5r historie, er den mest naturlige menneskelige aktivitet, sier Paul John Eakin i boken Living Autobiographically <\/em>(2008). \u00c5 fortelle om oss selv er en s\u00e5 viktig del av det \u00e5 skape v\u00e5r identitet, at v\u00e5re liv kan ikke forst\u00e5s uten \u00e5 fortelles. Ikke nok med det, vi er<\/em> en fortelling. Og med det kan vi si at om vi ikke kan fortelle v\u00e5r historie, slutter vi \u00e5 eksistere.<\/p>\n

Fordi Bitschs mor var en sv\u00e6rt ustabil person, til tider mer beruset enn edru, er det naturlig \u00e5 tenke seg at det m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt smertefullt for barnet Bitsch \u00e5 opprettholde en sammenhengende livsfortelling under sin oppvekst. N\u00e5r de som spiller hovedrollene i din fortelling til stadighet forandrer framferd, vil den fortellingen som var plausibel i g\u00e5r, m\u00e5tte refortelles i dag, fordi mamma i rus er en annen en mamma uten rus. I tillegg finnes det ingen narrativ som kan tas i bruk n\u00e5r en far forgriper seg: \u00abSom liten jente var jeg i beredskap, hver eneste dag, for \u00e5 greie \u00e5 skape en normalitet for meg selv i mine foreldres kaotiske, narsissistiske voksenverden\u00bb (Bitsch, 2017, s. 109). N\u00e5r de som skal gj\u00f8re verden til et trygt sted \u00e5 v\u00e6re, er psykisk syke og alkoholiserte, blir barnets grunnfortelling til stadighet rokket ved, og derfor blir det livsviktig for henne som forfatter \u00e5 gi det lille barnet en stemme, og seg selv en fortelling.:<\/p>\n

Barneperspektivet, det \u00e5 f\u00e5 dette frem, har v\u00e6rt siktem\u00e5let [\u2026] Samtalene med naboer, venner av familien, l\u00e6rere og andre kan best beskrives som narrativt murerarbeid – det er en historie som skal rekonstrueres, stein for stein [\u2026] Er den ikke i vater, g\u00e5r jeg uforl\u00f8st ut d\u00f8ra. Og det er det jeg s\u00f8ker: forl\u00f8sning. [\u2026]. (ibid. s. 237)<\/p>\n

Her ser vi at s\u00e5 lenge hun tier om sin barndom, og holder skjult den hun egentlig er, kan hun heller ikke heles. Fordi historiene vi forteller har enorm kraft, vil det \u00e5 skrive barnets fortelling kunne helbrede hennes voksne jeg.<\/p>\n

Og n\u00e5, etter \u00e5 ha skrevet boken, \u00f8ver hun seg p\u00e5 \u00e5 ikke bruke gamle, unnvikende fortellinger om hvem hun er, n\u00e5 sier hun heller: \u00abJeg er barn av en alkoholiker, hun [mor] drakk seg i hjel.\u00bb Og, om sin far: \u00abNei, vi har ikke kontakt, jeg ble utsatt for overgrep\u00bb (ibid. s. 320). Hun har formulert en ny fortelling om seg selv. Og h\u00e5per samtidig at den skal kunne bane vei for andre med lignende bakgrunn, at den skal ha nytte ut over hennes eget liv. I tillegg er hun redd for at den skal bli en fortelling om \u00abstakkars lille meg\u00bb, som vil kunne sverte hennes profesjonelle, akademiske jeg. I denne dobbeltrollen, som den profesjonelle forskeren og det private, s\u00e5rede barnet, er det Bitsch skaper og heler seg selv.<\/p>\n

En reise tilbake i tid- bokens muntlige kilder<\/strong><\/p>\n

I How to do Biography <\/em>(2008) peker Nigel Hamilton p\u00e5 hvor essensielt intervjuet er som kilde i biografens arbeide. Hvordan det \u00e5 intervjue levende slektninger, venner, og til og med fiender, vil \u00e5pne nye d\u00f8rer inn til det biografiske subjektets liv (Hamilton, 2008, s. 79), og her; biografens eget liv. Og Bitsch gj\u00f8r nettopp dette; reiser tilbake til Danmark for \u00e5 snakke med mennesker som p\u00e5 ulike m\u00e5ter var involvert i deres liv da hun vokste opp. Slik reiser hun ofte rundt som forsker ogs\u00e5, og da som n\u00e5, m\u00e5 hun anonymisere de hun snakker med. Hun ser at det hun vil skrive om kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 b\u00e6re for de rundt henne: \u00abNoen av dem som omtales, ville utvilsomt foretrukket at ting ble gjengitt og fortolket p\u00e5 en annen m\u00e5te [\u2026]\u00bb (Bitsch, 2017, s 320). Derfor m\u00e5 hun vise evne til \u00e5 ivareta de involvertes personvern.<\/p>\n

Hun forandrer navn p\u00e5 stedene hun bes\u00f8ker og menneskene hun m\u00f8ter. Men fordi hun denne gangen har en personlig agenda for disse samtalene, verken kan, eller \u00f8nsker hun \u00e5 gjengi samtalene med en forskers objektive distanse. Tvert imot vil hun n\u00e5 blottstille sine f\u00f8lelser. Hun har et oppdrag om \u00e5 fortelle barnets historie, en historie som kun kan komme fram dersom hun viser leseren hva det gj\u00f8r med henne \u00e5 h\u00f8re dem fortelle sin versjon: \u00abI l\u00f8pet av samtalene jeg har hatt denne h\u00f8sten, med voksne som kjente meg og familien min, har enkelte kanskje strukket seg til \u00e5 si at jeg ble sviktet, men ingen sier unnskyld, og f\u00e5 har v\u00e6rt villige til \u00e5 innr\u00f8mme en flik av skyld, at de<\/em> sviktet\u00bb \u00a0(Bitsch, 2017, s. 250). Og: \u00ab[\u2026] \u00e5tte\u00e5ringen i meg blir trist og tom innvendig [\u2026]\u00bb (ibid. s. 137). Vi kan lese at hun er takknemlig for de som var der for henne, p\u00e5 samme tid som hun er fortvilet for at de ikke forsto hvordan hun led. Og jeg vil anta at det er fordi hun kan ta i bruk sin forskerbakgrunn, at hun er i stand til \u00e5 holde ut bes\u00f8k etter bes\u00f8k, samtale etter samtale, at hun klarer \u00e5 overskride det mellommenneskelige.<\/p>\n

Ved \u00e5 bes\u00f8ke alle menneskene som var involvert i hennes liv, viser hun leseren at hvert enkelt menneske kan gj\u00f8re en forskjell i livet til et barn som sliter. Og n\u00e5r hun ser at vrangforestillinger om alkoholisme og psykisk sykdom hindret folk \u00e5 gripe inn, kan hun sl\u00e5 fast at det var verdt jobben: \u00abEn offentlig debatt om alkoholisme, psykisk sykdom og omsorgssvikt i middelklassehjem klart oppveier hensynet til de ber\u00f8rte parters ubehag\u00bb (Bitsch, 2017, s. 321). Og fordi vi vet at minst ett av ti barn[i]<\/a> lider under voksnes rusproblemer, f\u00e5r boken et sosiologisk \u2212 <\/em>og ikke bare et psykologisk \u2212 <\/em>motiv.<\/p>\n

Problemkassen. Om bokens skriftlige kilder<\/strong><\/p>\n

I tillegg til muntlige kilder er store deler av fortellingen basert p\u00e5 brev, dagboksnotater og notater som Bitschs mor tok vare p\u00e5 gjennom hele sitt liv. Alt som Bitsch la i en pappeske hun valgte \u00e5 kalle \u00abproblemkasse\u00bb, da hun gikk gjennom morens leilighet etter hennes d\u00f8d. F\u00f8rst ti \u00e5r senere setter hun seg ned for \u00e5 se gjennom kassens innhold: \u00abJeg h\u00e5per \u00e5 finne svar p\u00e5 noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene mine her i denne pappesken, for knapt ti \u00e5r etter hennes d\u00f8d skj\u00f8nner jeg fremdeles ikke hvorfor det gikk s\u00e5 galt\u00bb (ibid. s. 21). Kanskje kan vi si at Bitschs mor, uten \u00e5 v\u00e6re klar over det, har gitt sin datter en stor gave ved \u00e5 ta vare p\u00e5 alt dette skriftlige materialet. For uten problemkassen ville det virkelig ha v\u00e6rt et stort problem for Bitsch \u00e5 rekonstruere sin historie. Og derfor vil jeg heller kalle den en gavekasse, den er ikke bare en kilde til innsikt, men ogs\u00e5 til fred.<\/p>\n

Gjennom hele boken f\u00e5r vi lese sm\u00e5 utdrag fra tekstene i kassen sammen med Bitsch. Fra brev moren har skrevet til sine foreldre, brev til og fra kj\u00e6rester, brev til venner, og brev fra forfatterens far til hennes mor. Sm\u00e5 biter av tekst som flettes sammen med hennes analyse av og refleksjoner over de samme tekstene, som en dialog mellom mor og datter, lenge etter at moren selv er d\u00f8d.<\/p>\n

En gang velger hun \u00e5 la et brev f\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 trykk uten \u00e5 kommentere innholdet: \u00abJeg sl\u00e5r meg til ro med at enkelte ting fra mammas liv tilh\u00f8rer poesiens verden og verken kan eller skal innfanges og omgj\u00f8res til sakprosa\u00bb (Bitsch, 2017, s. 68). Et glimt av omtanke for sin mor. Andre tekstbiter vekker helt andre f\u00f8lelser og m\u00e5 derfor kommenteres: \u00abDet er sjokkerende \u00e5 lese dette, jeg kjenner et hvitt, etsende raseri prikke i tinningene [\u2026] Jeg hater mamma da jeg leser dette\u00bb (ibid. s.186). P\u00e5 samme m\u00e5te som i m\u00f8te med de muntlige kildene, veksler hun ogs\u00e5 her mellom analytisk distanse og indre kaos.<\/p>\n

Forfatterens doble rolle. Om lesningens dessert<\/strong><\/p>\n

Bitsch legger hele veien et stort arbeid ned i \u00e5 analysere og reflektere p\u00e5 vegne av barnet som spiller hovedrollen i hennes fortelling, og if\u00f8lge Phillip Lopate, i To Show and To Tell <\/em>(2013), er det tvingende n\u00f8dvendig at forfatteren trer inn p\u00e5 scenen og avsl\u00f8rer seg selv gjennom voksne refleksjoner: \u00abIn any autobiographical narrative, whether memoir or personal essay, the marrow often shows itself in those moments where the writer analyzes the meaning of his or her experience\u00bb (Lopate, 2013, s. 26). Om ikke forfatteren tar denne doble rollen, er det ingen fortelling verdt \u00e5 lese.<\/p>\n

B\u00e5de under sin reise i Danmark, mens hun leser morens brev, og i sitt erindringsarbeid, inviterer Bitsch leseren til \u00e5 delta i forfatterens justering av sitt ferdige jeg. Som da hun gjenkaller en erindring fra da hun fikk sin f\u00f8rste menstruasjonsbl\u00f8dning: \u00abMamma sa at dette var en s\u00e5 stor dag at vi nesten burde ramme inn den blodige trusa og henge den p\u00e5 veggen\u00bb (Bitsch, 2017, s. 121). Etter minnebildet beskriver Bitsch hvordan hun tolker episoden som typisk for relasjonen mellom de to. Hvordan den er en god illustrasjon p\u00e5 hvordan moren til stadighet trer ut av omsorgsrollen og blir en venn istedenfor en mor. En d\u00e5rlig venn, vel og merke.<\/p>\n

Lopate kaller forfatterens egne kommentarer i teksten for lesningens dessert, og da kan vi kanskje kalle morens brev og dagb\u00f8ker, Bitschs egne dagb\u00f8ker og samtaler med folk som sto dem begge n\u00e6r \u2212 <\/em>i tillegg til s\u00f8k i offentlige arkiv \u2212<\/em> for forretten, mens Bitschs erindringer er bokens hovedrett. Desserten binder det hele sammen til et fullverdig m\u00e5ltid, til \u00e9n stor fortelling, fortellingen om forfatteren selv. En fortelling som starter allerede flere ti\u00e5r f\u00f8r forfatteren selv kom til verden.<\/p>\n

Et morsportrett. To historier i en bok<\/strong><\/p>\n

F\u00f8r Bitsch skildrer sin egen oppvekst i Danmark, m\u00f8ter vi hennes mor, ti \u00e5r f\u00f8r Bitsch selv ble f\u00f8dt, og boken har et tidsspenn p\u00e5 over femti \u00e5r.<\/p>\n

Som leser overrasket det meg da jeg i bokens innledning kunne lese om forfatterens mor allerede f\u00f8r hun selv kom til verden. Men ganske raskt forsto jeg hennes prosjekt: \u00ab[\u2026], for knapt ti \u00e5r etter hennes d\u00f8d skj\u00f8nner jeg fremdeles ikke hvorfor det gikk s\u00e5 galt\u00bb (Bitsch, 2017, s. 21). Bitsch skal ikke bare finne svar p\u00e5 hvorfor hun selv ble den hun ble, hun vil ogs\u00e5 jakte p\u00e5 morens livsfortelling.<\/p>\n

Deres liv var s\u00e5 tett vevd i hverandre at den enes ikke kan ses isolert fra den andres: \u00ab[\u2026] n\u00e5r jeg sitter ved tastaturet og fors\u00f8ker \u00e5 gripe dette, erkjenner jeg at mitt liv som hennes datter ikke kan skilles fra hvem hun var og ble f\u00f8r jeg ble f\u00f8dt [\u2026] denne boka er et portrett av mammas og min felles fortid\u00bb (ibid. 2017, s. 21).\u00a0 I tillegg til \u00e5 skrive historien om seg selv, skriver forfatteren historien om sin mor. Biografien om Kamma skrives parallelt med hennes egen – og boken kan leses b\u00e5de som en selvbiografi og som et morsportrett. Eller som en gruppebiografi.<\/p>\n

Barbara Caine, i Biography and History<\/em> (2010), definerer gruppebiografier som biografier hvor det finnes flere enn ett biografisk subjekt, som p\u00e5 ulike m\u00e5ter st\u00e5r i en relasjon til hverandre. Hun peker p\u00e5 hvordan det \u00e5 studere interaksjonen mellom de biografiske subjektene, gir biografen, som i dette tilfellet ogs\u00e5 er ett av de to biografiske subjektene, en gyllen mulighet til \u00e5 se hvordan hver enkelt p\u00e5virkes av interaksjonen seg imellom (Caine, 2010).<\/p>\n

Og fordi Bitsch velger \u00e5 gi s\u00e5 stor plass til sin mors historie, er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 lese boken som en kj\u00e6rlighetshistorie. Og jeg vil hevde at jakten p\u00e5 den sanne fortellingen om moren er selve drivkraften bak skrivingen. Samtidig som det \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 tett p\u00e5 sin mors liv i seg selv er en tilgivende handling. La meg forklare hvorfor jeg tenker slik.<\/p>\n

En historie om tilgivelse. Om forfatterens empati <\/strong><\/p>\n

\u00c5 fortelle et annet menneskes historie, slik Bitsch forteller sin mors, krever stor grad av empati. Og boken Subject to Biography<\/em> (1998), av Elisabeth Young-Bruehl, handler nettopp om biografens empati med sitt biografiske subjekt. \u00c5 ha empati som biograf, sier Young-Bruehl, dreier seg b\u00e5de om \u00e5 identifisere seg med \u2013 og \u00e5 imitere \u2212 <\/em>sitt biografiske subjekt.<\/p>\n

Young-Bruehl forst\u00e5r biografens empati som av en annen natur enn slik vi vanligvis forst\u00e5r empati; nemlig som evnen til \u00e5 sette seg inn i en annens sted. \u00c5 ha empati som biograf, handler om \u00e5 la den andre tre inn i deg<\/em>. Biografen m\u00e5, billedlig talt, la sitt subjekt ta bolig i sin kropp, og i den intimiteten som da oppst\u00e5r, er det at biografen kan starte arbeidet med \u00e5 lytte til hva det var den biograferte \u00f8nsket for seg selv.<\/p>\n

Denne prosessen krever stor grad av selvrefleksjon fra biografens side. For det er p\u00e5 bakgrunn av din bevissthet om deg selv at du kan se hva det er i ditt subjekt som ligner deg, og p\u00e5 hvilke omr\u00e5der dere er ulike: \u00abJeg vil for alltid v\u00e6re min mors datter, men jeg ligner henne ikke som menneske. [\u2026] Men n\u00e5r det gjaldt en ting, ble mammas og mitt livsl\u00f8p ganske likt. Vi hadde begge ambisjoner som unge, kunnskapst\u00f8rste, klassereisende kvinner\u00bb (Bitsch 2017, s. 257). Denne identifikasjonen kan kun finne sted dersom du allerede vet hva det er du \u00f8nsker for deg selv: \u00abAkkurat som mamma har klassereisen, det \u00e5 bli noe, v\u00e6rt en sterk drivkraft i livet mitt\u00bb (ibid. s. 132). Det gjelder \u00e5 ikke blande \u00f8nskene sammen og miste evnen til \u00e5 se klart hvem som \u00f8nsker hva.<\/p>\n

Om vi ser Bitschs fortelling om sin mor i lys av Young-Bruehl, hvordan hun skildrer sin mors skjebne med medf\u00f8lelse, mens vi samtidig husker hvordan Bitsch innleder boken med \u00e5 fortelle hvor umulig det var for henne \u00e5 kjenne sorg over morens d\u00f8d, forst\u00e5r vi at nettopp dette, \u00e5 tre inn i biografens rolle med omsorg, m\u00e5 ha v\u00e6rt en lang og tung vei \u00e5 g\u00e5. At det \u00e5 l\u00f8fte sin mors stemme, samtidig som hun skal skape plass til sin egen, har v\u00e6rt en krevende prosess. \u00abOm de d\u00f8de skrives det annerledes enn de levende\u00bb, skriver forfatter Vigdis Hjorth (Hjorth, 2013, s. 38), men kanskje kan vi heller si at om de d\u00f8de var det ikke mulig \u00e5 skrive da de var i live. For med moren i live, kunne ikke Bitsch ha skrevet boken slik hun gj\u00f8r n\u00e5, da ville moren fortsatt ha v\u00e6rt en mor, mens n\u00e5, etter \u00e5 ha skrevet boken, kan Bitsch se henne som en kvinne med sin egen personlige historie: \u00abSpenningsforholdet mellom oppvekst og oppr\u00f8r var krevende for mamma \u00e5 v\u00e6re i [\u2026] N\u00e5r kunne mamma egentlig v\u00e6re seg selv?\u00bb (Bitsch, 2017 s.303). Dette gj\u00f8r det lettere \u00e5 v\u00e6re glad i henne og kunne avslutte boken slik: \u00abTakk til mamma- [\u2026] Jeg h\u00e5per du ser hva jeg har fors\u00f8kt \u00e5 utrette med denne boka. Du vil alltid v\u00e6re mammaen min. Jeg elsker deg\u00bb (ibid. s. 325). Og vi kan dermed lese Bitschs morsportrett som en fortelling om tilgivelse.<\/p>\n

Avslutning <\/strong><\/p>\n

Bitschs selvbiografi har ligget framme p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet i flere uker n\u00e5, og jeg har derfor hatt god tid til \u00e5 studere fotografiet som illustrerer bokens forside. N\u00e5 ser jeg blant annet den halve mannsfiguren i motivet som et symbol p\u00e5 alle menn som var innom Bitschs liv da hun var barn. F\u00f8rst var det hennes bonusfar Peter, som p\u00e5 mange m\u00e5ter var en halv farsfigur i Bitschs liv. Hennes far som forgrep seg, m\u00e5tte bokstavelig talt klippes ut av hennes liv. Og s\u00e5 var det alle andre menn som dukket opp her og der, og som verken var fugl eller fisk for Bitsch selv.<\/p>\n

N\u00e5 ser jeg ogs\u00e5 den lille jenta og den smilende kvinnen i et nytt lys. Den lille jenta har \u00e5pnet munnen og vist leseren at det ikke er gull alt som glitrer. Hun har tatt oss med p\u00e5 en reise tilbake til barndommen, og p\u00e5 samme tid latt oss ta del i en indre reise. En reise fra sinne til forsoning. Fra analytisk distanse til empatisk innsikt. Hun har vist oss at hvert enkeltmenneske kan gj\u00f8re en forskjell i livet til et barn som lider. Og med det handler ikke denne boken bare om henne, men om alle barna som aldri ble, og aldri blir, sett.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Litteratur:<\/strong><\/p>\n

Berg, A. T. (2001). Psykiske lidelser etter skadelige opplevelser. Etterord. In K. A. Braa (Ed.), Den lange veien hjem<\/em>. Trondheim: Doghouse.<\/p>\n

Bitsch, A. (2017). G\u00e5r du n\u00e5, er du ikke lenger min datter<\/em>. Oslo: Spartacus.<\/p>\n

Caine, B. (2010). Biography and History.<\/em> Palgrave Macmillan.<\/p>\n

Eakin, P. J. (2008). Living autobiographically: how we create identity in narrative<\/em>. Ithaca\/ London: Cornell University Press.<\/p>\n

Hamilton, N. (2008). How to do biography: a primer<\/em>. Harvard University Press.<\/p>\n

Hjorth, V. (2013). Fryd og Fare. Essay om diktning og eksistens<\/em>. Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n

Lejeune, P. (1989). The Autobiographical Pact. In On Autobiography<\/em>. Minneapolis: University of Minnesota Press.<\/p>\n

Lopate, P. (2013). To show and to tell: the craft of literary nonfiction<\/em>. New York\/ London\/ Sydney\/ Toronto\/ New Dehli: Free Press.<\/p>\n

Melberg, A. (2007). Selvskrevet: om selvframstilling i litteraturen<\/em>. Oslo: Spartacus.<\/p>\n

Young-Bruehl, E. (1998). Subject to biography: psychoanalysis, feminism, and writing women\u2019s lives<\/em>. Cambridge, AM, and London, UK: Harvard University Press.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

[i]<\/a> www.tryggoppvekst.no<\/a> lastet ned 25.5.2018<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Analyse av: G\u00e5r du n\u00e5, er du ikke lenger min datter. En selvbiografi av Anne Bitsch Mellom kroppene til en kjolekledd, r\u00f8dh\u00e5ret kvinne og en mann kledd i dress, st\u00e5r ei lita jente, kanskje fem \u00e5r gammel, med kortklipt pannelugg, blek hud og bl\u00e5 \u00f8yne og titter p\u00e5 oss. Kvinnen i kjole smiler bredt med […]<\/p>\n","protected":false},"author":43,"featured_media":0,"parent":107,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-179","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/179","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/users\/43"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=179"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/179\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":226,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/179\/revisions\/226"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/107"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/wordpress.usn.no\/970041\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=179"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}