Uke 6 – workshop til eksamen

MANDAG – casearbeid i grupper

Vi diskuterte casen om Ole – eleven som blir ekskludert fra gruppearbeid, sitter med headset og får jobbe selv i Creaza.

PP

TIRSDAG – gruppearbeid i padlet

Klassen ble delt i grupper for hvert tema for hele emnet. Vi samarbeidet i padlet med info, case, fagpensum, podcast osv til hvert tema.

Temaene:

1. Forskningsperspektiv på mobbing
2. Policy for mobbing
3. Spesialpedagogisk arbeid
4. Psykisk helse og livsmestring
5. Mangfold og inkludering
6. Læringsfellesskap

Padlet: https://usn.padlet.org/Kristin/eksamensprep-7d835lwqaxvcvvax

1. Video eller pod
2. Didaktisk plan med forslag
3. Statlig styringsdokument som forteller hvordan «mangfold og inkludering» skal arbeides med i skolen
4. Selvvalgt forskningsartikkel om temaet
5. Oversikt med referanser og info for medstudenter

Uke 5 – psykososialt læringsmiljø, mobbing

MANDAG – Mobbeombudet

Snakker om sosialt samspill – vårt behov for å passe inn. Snakker om Barnets beste- rettighetene til barnet. Om §9a trygg skolehverdag – men ikke alle barn har det bra.

Nulltoleranse i praksis betyr at det ikke skal skje en krenkelse i nærheten av meg som lærer uten at det skjer noe, uten noen tiltak.

Om omsorg og veiledning. Om trygghet, trygge voksne. Barn er ikke trygge før de tør å protestere.

Det er en profesjon vi skal ut i. Et håndverk å håndtere sosialt samspill. Om åpenhet, ærlighet i info og samtale med elever, foreldre og lærere.

Det er ikke nok å bare stoppe krenkelser – men gjennom aktivitetsplan gjrø vi tiltak som beskytter mot nye krenkelser.

___________________________________________________________________________________________________________

TIRSDAG – nyere forskning og casearbeid

Om holdninger, samfunnets og ungdommers «trend» om drøyhet der alt skal være greit. Hvis systemet bare åpner litt, så presses systemet til dårlige normer og kultur og ekskludering tillates litt og litt. Hvis systemet skolen blir dårlig løst, slappe regler, slappe ansvarspersoner, så vil elevene selv lage egne normer. Privilegier strekkes, maktforhold dannes, inkludering og ekskludering oppstår. hierarkier, grupperinger, utestenging. Mange mekanismer blir tatt i bruk pga fravær av voksne. Typisk idag er at man er redd for å ha sterke holdninger, for da er man redd for å overkjøre de unge, for de skal jo finne ut selv – ettergivenhet, «alt» skal være lov og fritt.

Vi diskuterer ulike definisjoner på mobbing.

Bygge et sterkt VI i klassen. Og snakke om «vi-et», dette har vi gjort sammen, vi arbeider sammen, jeg forventer at dere passer på hverandre». Bygge holdninger.

Ekskludering og inkludering handler både om evolusjonsteorier og sosiale teorier: både at vi er skapt med behov for å vise makt, og at i sosiale så skapes hierarkier og behovet vårt for å bli inkludert er sterkt i oss biologisk.

Til eksamen kan du diskutere:

Det formelle og handlingspotensialet

Det å skape holdninger – bygge et miljø. Hva slags holdninger en har kommer an på hva slags menneskesyn man har. Eks. Ja, altruisme er mulig og det kan vi trene elevene opp i.

Skille på individuelt perspektiv og et systemisk perspektiv- og hvorvidt at man kan bruke begge.

Vi har muligheter til empati og atruisme, vi er født med det, det kan læres og avlæres og bygges opp dersom barn ikke har fått utviklet det. Men at man har det i seg, og kunne formidle dette til elev.

Vi begynte å arbeide med case.

____________________________________________________________________________________________________________

ONSDAG – mobbing i skolen. Casearbeid

Vi arbeider med LUDO prosjekt – caseoppgave med klassemiljø. Vi lager handlingsplan for klassen.

https://www.ludo.usn.no/storefri

Linken til handlingsplan kommer fra Silje, og jeg legger den til her.

LUDO – storefri

TORSDAG – mobbing, film «Bully»

Vi ser filmen «Bully» fra 2011, som følger flere ungdom som blir mobbet på ulike skoler i statene. Ekte klipp fra skolehverdag og familieliv får fram hvordan systemet har sviktet i å hindre og stoppe mobbing. Tid og sted kan ha betydning for praksisen på skolene og hvordan de voksne skriver fra seg ansvar og legger ansvar i de unges hender, men mye kan vi trekke ut som relevant og aktuelt også for dagens norske skole.

Nyere forskning og dagens håndtering av mobbing flytter ansvaret på de voksne.

Viktigste å ta med seg som lærer er å ikke overse, ignorere eller være konfliktsky i slike saker. Se, ta ansvar og gjør noe. Bruk systemet til å bygge et trygt og godt skolemiljø for alle.

Utfordring er også i foreldresamarbeid, dersom hjemmene ikke vil samarbeide eller endre på holdninger skolen ønsker. Da vil skole og hjem heller motarbeide hverandre, og atferdsendring blir nærmest umulig. Her må vi sørge for god kommunikasjon og informasjonsflyt, slik at man har både lovverk, ledelse og handlingsplaner i ryggen. Alt for å skape god relasjon og samarbeid.

Fra Viala (2013) «Er det mig, der er noget galt med?»

Forskere har kritisert forestillingen om at mobbing handler først og fremst om barnets individuelle forutsetninger og oppvekstbetingelser, at mobbing er et produkt av problematiske familieforhold eller mangel på sosial kompetanse – men at mobbing er mer et komplekst sosialt og kulturelt fenomen, kontekstuell betingelser har noe å si og kan forklares ut fra samspillsdynamikker i klassen.

Mobbingen blir individualisert og personalisert, slik at problemer i skolen forskyves til familien og enkelteleven.

Lund & Helgeland (2020) Mobbing i barnehage og skole

Kap. 14- fellesskapets betydning i arbeidet mot mobbing.

Opplevelsen av tilhørighet i fellesskapet er den viktigste relasjonelle beskyttelsesfaktoren i arbeidet mot mobbing (s. 141). Barnets opplevelse av å høre til er avgjørende. Et trygt og godt miljø der de voksne tar ansvar for at målet er at alle barn skal føle tilhørighet, bygger på nulltoleranse mot mobbing.

Kaja Mobbeombudet snakket om nulltoleranse og vårt ansvar som profesjonelle voksne – at nulltoleranse i praksis betyr at det ikke skal skje en krenkelse uten at jeg reagerer og at tiltak skjer.

Sosiale aktiviteter er skolens hovedpulsåre (Lund & Helgeland, 2020, s. 141). Den opprettholder skolens indre liv både ved emosjonell, kognitiv og sosial læring. Kollektiv VI-følelse forebygger mobbing. Forebygge utvikling av uheldige grupperinger og hierarkier. Trygge sosiale aktiviteter er avhengig av tilgjengelige voksne som leder med omsorg. Eks. intro og bli-kjent aktiviteter, tilbud i friminutt, store samarbeidsprosjekter, samarbeid- og vennskapsgrupper.

___________________________________________________________________________________________________________

Uke 4 – Spesped, lærevansker og atferdsproblemer

Mandag – Psykisk helse i skolen

Gruppearbeid pensumboka Psykisk helse i skolen (Bru, Idsøe & Øverland, 2016).

Ingrid K, Ingrid V, Erdzona og meg Kap. 8 – alvorlige atferdsproblemer.

______________________________________________________________________________________________________________

Tirsdag – tverrprofesjonelt samarbeid om elever i skolen, med ho Ragnhild

Om barn med diagnoser, særegne behov, ADHD. Vær en Jorid.

Snakker om lærerns hovedoppgaver. Om handlingskompetanse.

diskuterte hva faglig kompetanse er og hva sosial kompetanse er.

Case-arbeid om Synne 1. klasse. tre ulike historier om eleven fra ulike instanser som ga et større bilde på situasjonen, mer enn en lærer får høre på skolen – ergo, undersøk og kartlegg utover skolen også. Kartlegging på individnivå – om elever du er bekymret for, og kartlegging på systemnivå.

Om Vurdering av behov for spes. undervisning, tiltakskjede, henvisning til PPT, om å skrive IOP.

Vi studentene sier at dette vil vi jobbe mer med, skulle gjerne hatt mer praktisk arbeid med caser, IOP, både i undervisning og i praksisperiodene.

________________________________________________________________________________________________________________

ONSDAG – forskningstorg

Master norsk dag.

Flere foredrag om forskningsgrupper om ulike norskfaglige temaer.

______________________________________________________________________________________________________________

TORSDAG – Voksne for barn

Besøk fra Ungt nettverk. Snakker om deres arbeid for ungdom, 16-25 år, aktivitetstilbud. Tar opp spørsmål vi klassen har kommet med – hvordan skape relasjon til unge ungdom, hvordan bli interessert i dem og være en trygg voksenrolle.

Noen refleksjoner rundt samtaler med barn og unge, fra Lund & Helgeland (2020) Mobbing i barnehage og skole.

samtalens tre faser:

• Koblingsfasen
• Utviklings- og turtakingsfase
• Sammenfatning og avslutning

Viktige prinsipper for god samtale:

Du skal være samtaleleder – ansvar for både struktur og prosess, hvem skal være med i samtalen, rammer for samtalen og lede det hele. Ofte vil ungdom ha lite tillit til at voksne kan gjøre en forskjell, å si ifra vil forverre mobbingen og det er stress å involvere voksne. Kompliserte relasjoner gjør det vanskelig, innblanda dårlig selvtillit, skam, frykt for at ting blir verre.

• Ta ungdommens subjektive opplevelse på alvor
• ikke gå innenfor «bobla», eller personlige grensene, men åpne opp og gi tilbud og rom og forsikre om at her er det trygt å snakke og fortelle.
• På ungdommens premisser: la ungdom ha forslag til hvordan gjennomføre samtalen
• Koble deg på barnet, alt på barnets prinsipper og vær oppmerksom.
• Vær nysgjerrig på hvor barnet har sin oppmerksomhet. Bekreft dette for barnet.
• Avvent reaksjon før du fortsetter. Prøv å få til turtaking.
• Lytt oppmerksomt til barnets signaler, kanskje om ønske om avslutning av samtalen.
• Anerkjenn følelser og reaksjoner.
• Å bekrefte er mer enn å gjenta, det betyr å være interessert og empatisk tilstede, respondere med varsomhet.

________________________________________________________________________________________________________________

Uke 3 – Sosialisering og identitetsutvikling

Tema var om hvordan vi sosialiserer oss og hvordan bygge identitet. Hva ligger i mangfoldsbegrepet og hvordan spiller PFDK inn for dagens barn og unge. (profesjonsfaglige digitale kompetanse)

Om medier, spill, og identitet med Trude. Unges digitale livsverden, some, familien som digital enhet, identitetsbygging på nett, utfordringer – ensomhet psykisk helse

Leste Johnsen & Solli (2015) Til deg som er lærer – du er viktig! Litt svada artikkel, kommer ikke til noe poeng, bare ramser opp. Lærere spiller viktig rolle som trygghetsperson. Handlingskompetanse – at lærer ser behov og kan henvise til personer med rett kompetanse. Samarbeidspartnere til skolen.

Jordet (2020) Anerkjennelse i skolen. En forutsetning for læring.

God artikkel, interessant. Empirisk studie, skriver om hvordan barn og unge opplever skolen. Skolens kjerneproblem er lavt engasjement og lave motivasjon hos elevene. Frafall på vgs starter som mentalt fravær. «Minimumsinnsatskultur». Underytere og lavtpresterende elever. Årsaker til lærerstress. Anerkjennelsesteori fra Honneth: relasjoner preget av anerkjennelse for å realisere sitt potensial som fritt menneske. Barn som møtes med anerkjennelse vil også selv lære å anerkjenne andre.

Krumsvik & Saljø. Mestringsforventning, trivsel og frafall.

• Stimulere til mestringsforventning hos elever. troen på seg selv og at de klarer å utføre atferd som gir ønsket resultat. En ressurs som gir handlekraft.
• Mestringsforventning handler om at elevens oppfatning av agen kompetanse og forventninger om å lykkes. Mange elever med lave karakterer har lav mestringsforventning. Styrke dette for å hindre frafall!
• Mestringserfaring styrker mestringsforventning.
• Bandura sier vi har to kognitive kilder til motivasjon: mestringsforventning (self-efficacy) og forventning om resultat. Forventningene gjør at elev setter seg læringsmål.

________________________________________________________________________________________________________________

Uke 2 – Læringsmiljø, fellesskap, inkludering

Fra emneplanen: Det legges vekt på forhold i og utenfor skolen som har betydning for barns og unges identitetsutvikling, psykisk helse og psykosos skolemiljø.

tema:

• ungdom i og utenfor skolen
• lesestrategier for studenter og om hjernen
• klasse, kode og pedagogikk – PP

Øhra om hjernen og læring

Studentenes Shot undersøkelse 22 viser økning i psykiske lidelser, ensomhet og stress blant annet.

Om hjernen

Nevoplastisitet er hjernen sin evne til å tilpasse seg v å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller pga atferd og miljø. Når du øver på noe eller lærer noe, så endres synapsene mellom nervecellene. Hjernen er plastisk og endres etter hva den brukes til.

Leste også Unni Midthassel (2019) Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle.

Om klassen som et sosialt system der strukturer, normer og miljø dannes. Læreren har ansvar for å etablere gode rutiner og fellesorientering for rammene for et godt sosialt miljø.

Leste også Danielsen % Tjomsland (2020) Mestringsforventning, trivsel og frafall. God, interessant, mye nytt nyttig artikkel.

Kvello (2022) Identitets- og moralutvikling.

• Snakker om Erikssons 8 faser for identitetsutvikling og pot kriser
• Goffmans frontstage og backstage – om identitet og hvordan man framstår i sosiale settinger
• Om rolleforvirring og identitetskrise. Om elever som ik finner sin plass i sosiale fellesskapet

Jordet (2020) Empirisk og teoretisk bakgrunn. Anerkjennelse i skolen – en forutsetning for læring. god artikkel, interessant, nytt og nyttig om anerkjenning.