LUBBer for uka:

• kan analysere hvordan samhandling mellom elever påvirker det psykososiale skolemiljøet
• har forskningsbasert kunnskap om hvordan trakassering, mobbing og diskriminering kan forebygges og følges opp med tiltak
• kan fatte beslutninger og iverksette tiltak som fremmer det psykososiale skolemiljøet og motvirker mobbing, trakassering og diskriminering

Mandag 30.januar

Mobbeombudet i Vestfold og Telemark – Kaja

• Politisk mandat, faglig og administrativt uavhengig
• Rådgivende/veiledende – ingen kontrollplikt, eller mulighet til å gi påbud om å gjøre noe

Primæroppgave: støtte  og hjelpe barn, elever og foresatte som opplever utfordringer i barnehage-/skolemiljø

Et apparat som kan gå sammen med barnet, foreldre og skolen.

• En nøytral tredjepart, men ikke helt

Hva er egentlig mobbing?

Sosial friksjon/konflikt – mobbing. Konflikt er viktig, alle barna skal lære kompliserte ferdigheter for å delta i felleskapet, feks. å formulere sin selvhevdelse. Selvom det kan ligne veldig må man ikke være redd for konflikter.

Kap. 9A handler ikke bare om mobbing, det handler om rett til å ha det trygt og godt på skolen.

To definisjoner:

• Negative handlinger, gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold
• Mobbing er handlinger fra vokne og eller bran/ungdom som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i felleskapet og ha muligheten til medvirkning (noe vag, men innbefatter flere tilfeller, særlig der «offeret»

Moralsk frakobling

Dere trenger ikke føre bevis. Si i fra og poengterer at det ikke er greit.

Si heller, hadde du sagt det der til meg, hadde jeg blitt lei meg, la vær.

Man ser så lite, derfor må man være uhyre sensitiv på dynamikken. Når man aner at det foregår noe her.

Sosial persepsjon

Når vi er små – individuell tilknytning

Tilknytningsteorier: Barn på skole – generalsliert tilknytning, har man en god opplevelse av skolefolk, har man positiv tilknytning til de man møter i denne konteksten. Det kan også være motsatt. Atferdsproblemer – tester gjerne den voksne – hvor mye kan jeg gjøre og du liker meg fremdeles.

Noen ungdommer vil dytte mye mot den voksne, det værste er da at de voksne dytter mot. Da kan den individuelle tilknytning til eleven brukes, at man setter inn mye i relasjonen til eleven, man er den ene personen som liker eleven selv hvor mye dritt den gjør.

Utvikling av sosiale normer (sosial eksklusjonsangst)

• Alle mennesker har en iboende angst for å avises fra felleskapet – vil høre til
• Hvilke regler er det som gjelder her i denne gruppe konteksten, hva er det som aksepteres eller ekskluderes. Normene fremforhandles veldig raskt
• Som lærer må man ta det åpne vakuumet og legge inn premissene for hvordan man vil jobbe sammen. God praksis i starten gir et godt grunnlag
• Man blir så utrygg at man blir villig til å gjøre «skipe ting»
• Destruktive normer (særlig skjellsord som har et identitetsaspekt i tillegg, det er ikke kun dust)
• Må tørre å vise at ting ikke er greit, alltid være med på reforhandle normene. Ikke alltid man skal gå inn i konfrontasjon, men alltid gjøre en markering

De sosiale konstruerte historiene

• Lager en historie om hvorfor det er greit at det skjer med den personen, disse historiene adopteres ofte av de voksne
• Man er jo ikke bare en ting, man er så mye mer. Her kan man ikke instruere elevene til å endre den ene tingen

Bakgrunn for lovverket og forutsetninger for å lykkes

• Subjektivitetsprinsippet – din opplevelse teller og betyr noe for meg. Barnet må eie sin egen situasjon og opplevelse.
• Barnets rett til å bli hørt – det er de voksnes ansvar til å legge til rette for at barnet blir hørt, at de får muligheten til å utale seg fritt og får sagt sin mening og hvordan de har det.
• Barnets beste – omsorgen handler også om at man vil justere atferd som er kjip for andre.

Vær obs på forskjellen på omsorg og veiledning. Nå du er i emosjonen er det vanskelig å ta til seg en veiledning. Gi tilstrekkelig omsorg før veiledningen kommer.

Barnet har rett til å bli hørt, men ikke rett til å ha siste ordet i tiltak feks.

Overordnet del er hovedoppgaven deres, fokuser på den (mer enn fagplanene)

De valgene vi tar nå – ivaretar de barnets rettigheter? Her og nå og i fremtiden?

Rett til beskyttelse, rett til god helse, rett til utdanning, rett til optimal utvikling

• Det er ikke anledning til å gjøre valg basert på feks. økonomi, det som er praktisk osv – eleven kan ikke sitte inne i friminuttet alene fordi dette er det letteste – her må det helt andre tiltak inn.

Opplæringsloven 9A – aktivitetsplikten

Rett til å ha det trygt og godt på skolen.

1. Følge med
2. Gripe inn
3. Varsle (rektor skal ha informasjon hvis man antar at et barn ikke har det trygt på skolen)
4. Undersøke
5. Sette inn egnede tiltak

Undersøke, samtaler og oberservasjon.
Triangulerer – Se på ting fra forskjellige vinkler. Kjøre en survey, etter det må man snakke med elevene. Ha med seg hypotesene inn, men må kunne legge av de sånn at man har mulighet til å oppdage noe. Man er ute etter en mettning, skrelle ned til hovedproblemet.

NB! Den første samtalen – ta i mot, si at du skal undersøke og at man kommer tilbake, takk for at du sier i fra.

Gi ærlig, tydelig og entydig (likelydende) informasjon til alle parter.

Praksis:

IOP-er og aktivitetsplaner – hvordan gjøres oppfølging av aktivitetsplanen?

Hva er deres kobling til mobbeombudet eks?

Tirsdag 31.januar

Inklusjon og eksklusjon i skolen og i vennegjenger – Mattias

Viktig tema for lærere, her må man være på

Individ/system nivå

Inkludering og ekskludering. Ved ekskludering settes mange mekanismer hos i gang, det er en veldig voldsom reaksjon for menneske. Forsvaret kan være at man mobber andre.

Hvis ikke de voksne tar styringen i forhold til holdninger, vil elevene være de som forhandler om normene, og sette grensene for hva som er greit.

Fysisk og/eller psykisk plaging, som gjentas over tid, og hvor det er et ujevnt styrkeforhold mellom utøver og offer. Offeret har vanskeligheter med å forsvare seg.

Elevundersøkelsen 2019: er mobbing definert som:
Med mobbing meneer vi negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.

Gjerne ekskludering der offeret blir skyvet utover tid.

Bygge en fortelling om et «vi», en flokk. Jeg forventer jo a dere passer på hverandre. Nåer jeg sur på det dere har gjort, ikke dere men det dere har gjort.

Indirekte mobbing (bitching)

Sosial mobbing ved feks. utestenging, ryktespredning eller lignende. Blikking

Ved konfrontering må man vise til tidligere avtaler ifh. hva det blikkingen, se vekk, være likegyldig til andre osv. innebærer.

Farlig stress: mangel på sosial støtte og ufortigsigbarhet

Eks på indirekte metoder

• Manipulering
• Skam (en evolusjonsmekanisme som egentlig skal funke som overlevelse, i vår tid bruker man det mot andre, og påfører andre skam)
• Likegyldig til andre – synliggjøring
• Intime betroelser snus til skreddersydde skjellsord

Disse eksemplene må snakkes om sammen med elevene. Hva vil disse tingene si? Og snakk også om motsetningen, hva er det å være modig. Eventuelt bruk normkartet og definer.

Roller og perspektiver

I en klasse er fordeling av rollene ofte slik:

10% mobber

10% er medhjelpere

8% blir mobbet

Resten er passive vitner – det er kanskje det værste

Må hjelpe elevene til å skjønne hva slags holdninger og verdier de selv vil ha. Matthias spør gjerne elever på skolene om hvilke 3 viktigste egenskaper deres kjæreste må ha hvis de skal gifte seg en dag. Da setter de ord på handlinger som er greit, eller som ikke er greit. Her svarer elevene: ærlig, snill, lojal osv. – Matthias spør videre om hva dette innebærer. Hva skjer med kropp, er ikke det viktig. Da setter elevene ord på at det ikke er det det handler om.

Hvem er det dere egentlig ønsker å bli? Kan vi bruke disse verdiene her også i denne klassen, eller skal det være helt annerledes her?

Vinter til mobbing

Tilskuere – feige

Forsvarere – modige – skape en historie rundt dette

Spørre elevene hva de kan gjøre for at de skal bry seg mer om hvordan andre har det. + flere refleksjoner som elevene svarer på. Få med foreldre på laget. Få dem til å bygge forventning til barna sine: «hvis det er noen som blir kalt hore i din klasse, tror jeg at du vil si i fra, jeg ser det at da vil du stå i mot, selv om det vil koste deg noe så vet jeg at du har det i deg.

Ofte foreldremøte hvor man holder tempen.

To paradigmer når det gjelder mobbing

1. Individuelle personlighetstrekk
2. Systemnivå – kulturen

Oppgjør med det individualistiske perspektivet på mobbing

• Ingen barn er onde
• Ved systemperspektiv blir mobbing klassens problem, ikke den enkelte

Egoisme vs. Altruisme

Altruisme – en uselvisk og offervillig holdning og handling overfor andre. Det motsatte av egoisme.

Eksklusjonsangst

Eksklusjonsangsten tippe over i sosial panikk

Økt 2: Casearbeid – se notater på Majas blogg: https://wordpress.usn.no/214806/sfpu/jobbe-med-case-i-grupper/

Onsdag 01.februar

Mobbing og psykososialt læringsmiljø – med Katrine K

Casearbeid med LUDO

Gruppe 3: Birk, John, Kaia, Susann og Leonard

Del 1: Se på filmer og skriv observasjonsnotater. Diskuter.

Hva observerte dere?

Birk – Guttegjeng sitter sammen, en viser noe på telefonen sin til de rundt og sier: «hun var litt vanskelig på starten, også bare sendte hun». Vi tror det er snakk om et nudes som er sendt. Vi får vite at det er Susann. Birk virker som han er nysgjerrig. Og får beskjed om at han skal invitere Susanne og Jannike på fest. Susann satt på benken – og kikket skeptisk mot guttegruppen.

Vi får høre at en går.

John – Viser bilde av Susann til de andre guttene. Vi får vite at det er Leonard som gikk vekk.

Kaia – Går bort til Susann som sitter alene på benken. Sier at hun har hørt at det er noen som har sendt nakenbilde til en i klassen. Hun Lurer på om det kan være en i gjengen til Ina, eller kanskje Jannike.

Susann – Sitter alene på benken skeptisk. Sier hun må gå på do når hun får høre fra Kaia at det er noen som har sendt nakenbilde til John. Hun går inn i svømmehallen. Leonard kommer – spør går det bra – Leonard kommer

Leonard – Hører John sier at han har fått nakenbilde av John. Hann går å leter etter Susann, og finner henne i svømmehallen. Sender melding – går det bra, og  spør om det samme. Sier de bare er noen drittsekker, og at alle vil glemme det.

Hvordan har elevene i klassen det?

• Ser ut som det er gjengete. En stor guttegjeng, og mindre jentegjenger. Ingen sammensveiset klasse. Virket ikke som at guttene reagerte så på at Leonard gikk vekk.
• John ser ut til å være sjefen i gjengen. Det er han som har makten. Mulig han har presset Susann til å sende, og har fått til det lett fordi han har makt til det. Susann ser ikke ut til å være den mest populære i klassen (sitter alene i starten, og Kaia antar ikke henne når hun kommer med forslag på hvem som har sendt.

La dere merke til det samme, eller så dere forskjellige ting?

Vi så litt ulike ting i de forskjellige filmene…

• Birk så ut til å være ganske nysgjerrig. Han skulle invitere til festen. Men det sto at John hoster. Er det mulig at festen foregår hos Birk, men John hoster?
• Birk ber Jannike, og ber hun ta med Susann. Susann smiler i Kaia sin film, da lurer vi på om hun har fått invitasjonen fra Birk.
• Leonard trodde vi først gikk fordi han . Men han ser henne går, og går etter henne for å finne hun.
  Vi er usikre på hvordan relasjon Susann og Leonard – Leonard finner henne i svømmesalen (kanskje det er et trygt sted for henne, og det vet Leonard?), men Susann har ikke lagret nummeret hans.
• Kaia – lurer på om det er Ina og gjengen, eller kanskje Jannike. Hun er ikke mistenksom ovenfor Susann. Kaia forsto ikke at det.

Hvordan vil dere beskrive klassemiljøet?

• Splittet, ikke sammensveiset

DEL 2: Orienter dere i lærerens dokumenter og DEL 3: Utkast til plan for å forbedre klassemiljøet

Se notater fra Maries blogg for informasjon vi fikk fra denne delen: https://wordpress.usn.no/234236/notater-fra-forelesning/mg2pe3/mobbing-i-skolen-praktiske-eksempler-og-didaktiske-grep/

Tiltak:

• Tettere samarbeid mellom lærere, ved tverrfaglige prosjekter
• Variere gruppesammensetning, ha tilfeldige grupper
• Mer lek (det er altfor lite lek i ungdomsskolen)

Refleksjon

Hvordan kan du bruke denne ressursen til Ludo i arbeid med elevene?

Hvordan vil du beskrive læringsutbyttet fra arbeidet med «storefri»?

Se på PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Hva tenker du om viktigheten av å bruke denne i ditt daglige arbeid på en skole?

Hvordan kan man flette inn ulike didaktiske grep for å styrke et godt læringsmiljø.

Torsdag 02.februar

Film – «Bully»

Det vi kan lære av filmen er hvordan vi IKKE skal gjøre det. Her kommer det mange eksempler på hvordan skolesystemet har handlet feil. Særlig er fokuset på at det er enkeltindividets feil. Fokuset burde heller vært på systemnivå – slik at man så på tiltak som angikk hele systemet og dermed fikk en virkning. Svært trist film som gir inntrykk!