Uke 3 – Sosialisering og identitetsutvikling

Mandag 16.januar – med Trude

Medier, spill og identitet

Mye fokus på hvor mye tid elevene bruker på nett, ikke hva de gjør.
Moralsk panikk (Stanley Cohen, 19,72)
Hva driver dem med? Egentlig? (de yngtse)

Familien som digital enhet
Digital omsorg?

  • Barna har smartklokker
  • Egen digital samhandling; private snapgrupper, egne tråder på messenger eller meldinger etc
  • Foreldre som viser engasjement og kan veilede barn
  • Forskere peker på at foreldre må gi bedre veiledning, ikke tidsbegrensning

Identitetsbygging i en digital kontekst

  • Gaming
  • Sosiale medier
  • Kommersialisering

Gaming

  • Being alone toghether – samhandling med andre hjemme på sitt eget rom (lage discord gruppe, hvor foreldrene er administratorer)
  • Avtaler og vennskap på forskjellige plattformer
  • Samtaler i spill

Mulige utfordringer

  • Superhelt ideal, hypermaskulinitet
  • Actionfigurer, avatarer med enorme muskler
  • Testosteron, uredde karakterer, pågangsmot, ingen gråt

Lara Croft-effekten (Janz & Martis, 2007)

  • Kombinasjon av stor byste, smal midje og eksepsjonelle kamsportteknikker
  • Historiekunnskaper og evne til å bruke kart og kompass

Kommersialisering

  • Kjøp i spill skaper utfordringer for barns om ikke har like store økonomiske ressurser
  • Utstyr
  • Kommersialisering skaper utfordringer knyttet til fokus på kropp

Forsking på unges bruk av sosiale medier

  • Ensomhet
  • Kommersialisering gjennom influensere (parasosialitet) – vennskapsforhold
  • Eks: hormoner og influensere

Noen perspektiver på ensomhet

  • Hva innebærer ensomhet på SoMe?
  • Ungdommer føler seg ensomme, men velger forskjellige strategier for å føle seg mindre ensom
    • Noen legger ut mye mer intime ting i livet for å ikke føle seg ensom,  litt pickmegirl

Paradoks

  • Goffman (vi spiller teater i hverdagslivet vårt)
    • Frontstage: den offentlige kontoen
    • Backstage: den private kontoen (men den private vil også ha likes)
  • Hva skjer når man ikke får nok reaksjoner

Psykisk helse: farer og muligheter

  • Advarsel på insta Trigger warning
  • Selvmordstanker
  • Selvskading
  • Spiseforstryrrelser – hva skjer på disse gruppene?
  • Flere ulike hjelpegrupper og kontoer

Å sammenligne seg…

Sammenligningsmekanismer

Hva er årsaken til at man følger en influenser?

Nudes og sexting

  • Er nudes eks på eksklusivitet?

Kampen om anerkjennelse – digitalt

Axel Honneth – anerkjennelsesdimensjoner

  1. Kjærlighet og vennskap
  2. Aksept som gir følelse av likeverd
  3. Sosial anerkjennelse for individualitet og toleranse

Onsdag 18.januar med Katrine

Livsmestring og mangfold

Mangfold – fra likestilling til likeverd – Likeverd betyr at vi må håndtere, tolerere og respektere ulikhet, og
det er en mye større prestasjon» (Kristin Clemet, 2010).

Bygge relasjon – samtale med elevene (både samtaler med formål, og uten)

Bourdieu: symbolsk kapital – økonomisk, sosial og kulturell

  • Diskusjoner i grupper, ulike samtalekategorier

Torsdag 19.januar

Statens barnehus i Sandefjord

Barn og unge, og sårbare opp til 16 år som kan være utsatt eller vitne til seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade

Målsettning: bedre rettsikkerhet og bedre oppfølging. To spor: behandlingsporet og det strafferettslige sporet

Samle og øke kompetansen om avhør og oppfølging av barn i krise

  • Unge mistenkte under 18 år med skadelig seksualisert atferd (SSA) Denne gruppen har vært inne i flere år, men ligger ikke i mandatet. Jobbes med å få inn denne gruppen i mandat og vedtekter.

Saker med politianmeldelse. Barnevernet tar noen saker…

Sakene er gjerne innmeldt fra barnehage og skole, først til barnevernet, også videre til politi og statens barnehuset.

Mye voldssaker (ish 60 prosent), og seksuallovbrudd (ish 40 prosent). De siste årene er det en økning i nettovergrep (blir dømt som det er en voldtekt, seksuell omgang)

Grunnlag for anmeldelse – Vold – kroppskrenking

Vold, også om barnet har vært vitne til vold

Seksuell overgrep (SO): når noen krenker kroppens genser

  • Seksuelt krenkende atferd
  • Seksuell handling
  • Seksuell omgang (nettovergang)

Undervisningsprogram, kampanjer på tv osv. får gjerne flere elever til å si i fra, og det meldes inn flere saker etter dette. Ellers kommer det mange saker i juni.

Hva er vold?

  • Psykisk vold
  • Fysisk vold
  • Latent vold (truer med vold, ligger i lufta)
  • Seksuell vold
  • Vold i nære relasjoner (oppdragelsesøyemed)
  • Økonomisk vold
  • Negativ sosial kontroll
  • Materiell vold
  • Digital vold
  • Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Å snakke med barn og unge

  • Det er vanskelig, man er redd for å gjøre feil

Ulike samtaler

  • Støttende samtaler
  • Avdekkende samtaler
  • Konfronterende samtaler

Bør gjøre seg bevisst på hva målet med samtalen er.

Det vil jeg gjerne høre mer om. Kan vi snakke mer om det etter på.

Kommunikasjonsprinsipper

Fremmende: aktiv lytting

  • Pauser
  • Bekreftelse
  • Gjentagelse
  • Oppsummering (obs ikke legg ord i munnen på barnet)
  • Åpne spørsmål

Hemmende: passiv lytting

  • Overhøre
  • Tvil/benekting
  • Brudd/temaskifte
  • Press/kjøpslåing/moralisering
  • Lukkende spørsmål

DCM prinsipper (Den dialogiske samtalemetoden)

  • Åpne og lukkende spørsmål
  • Oppfordrende og beskrivende form
  • Gjentagelse
  • Bekreftelse
  • Oppsummering underveis
  • Lytt mer du snakker/unngå for mange spørsmål
  • Tåle pause
  • Tilstedeværelse
  • Gyldiggjøring
  • Skyld og skam
  • Vonde hemmelighter
  • Barn som ikke vil fortelle
  • Unngå press

Mål: mest mulig fri fortelling

Rammene rundt samtalen:

  • Planlegg samtalen
  • Gjerne si tidslengde for samtalen
  • Gi noe å drikke
  • Forklar hva som vil skje videre
  • Forsøk å berolige og forklare barnet. Forutsigbarhet
  • Kanskje gå en tur er en løsning?

Viktig å huske på

  • Barnet er selv ekspert på sin virkelighet
  • Selv små barn, helt ned i 3-4 års aler kan gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv
  • Barn må føle seg trygge for å åpne seg
  • Voksne har en viktig rolle for å hjelpe og motivere barnet til å fortelle
  • Samtalens forløp er den voksenes ansvar
  • Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte
  • Barn trenger oppriktige, tydelige og direkte voksne
  • Barn trenger tid
  • Viktig å stoppe i tide-, balanse, presse
  • Utsatte barn er vare på de voksenes reaksjoner – vis interesse og anerkjennelse

God spørreteknikk

  • Når barnet begynner å fortelle: stopp i tide, skriv logg/ta opp (er det lov?) og kontakt barnevern og politi
  • For mye informasjon og uheldig stilte spørsmål vil som oftetest vanskeliggjøre etterforskningen og forringe bevisverdien i ev evt. straffesak. Obs! Ikke avbryt barnet om det er i fortellermodus.
  • Still åpne spørsmål, hvor barnet kan fortelle selv.
  • Bruk imperativform: fortell!
  • Barnet må være i toleransevinduet
    • ikke overaktivert – kamp, flukt, mobilisering, og heller ikke underaktivert – utkobling, frys, kollaps
    • Kanskje noen trenger en stressball eller popit, noe å fikle med