Mobbing og psykososialt læringsmiljø
Denne ukens tema har vært veldig interresant og aktuelt. Vi har sett på ulike definisjoner på mobbing, forskning og styringsdokumenter.
De to perspektivnivåene på mobbing – individ og system gir meg et utvidet forståelse for mobbing. Når vi benytter systemnivået legges ikke skylden på den enkelte elev, men man ser helheten – hele systemet rundt eleven. Dermed vil tiltakene som settes inn gi bedre virkning. Et barn er ikke ondt – men det kan gjøre ganske onde ting – slik som Kaja fra mobbeombudet sa det. Det handler altså om et system rundt barnet som har fått det til å handle på den måten det gjør – ofte er det eksklusjonsangst om kan være årsaken.
Vi har sett på viktigheten av å etablere gode sosiale normer. Dette henger godt sammen med det vi snakket om i uke 2 rundt læringsmiljøet. Fra forelesningsnotatene mine har jeg hentet dette:
- Hvilke regler er det som gjelder her i denne gruppe konteksten, hva er det som aksepteres eller ekskluderes. Normene fremforhandles veldig raskt
- Som lærer må man ta det åpne vakuumet og legge inn premissene for hvordan man vil jobbe sammen. God praksis i starten gir et godt grunnlag
Jeg må være læreren som tar det «åpne vakuumet» og setter standarden for hva som er greit og ikke er greit. Videre må jeg tørre å vise at ting ikke er greit, og poengtere det når det dukker opp. Slik er jeg den voksne som er hovedaktøren for å reforhandle normene i klasserommet. Hvis ikke jeg tar den rollen vil det være en eller noen elever som gjør det.
Subjektivitetsprinsippet har denne uken blitt veldig tydlige for meg – det er elevens egen opplevelse som har noe å si. De må oppleve at deres opplevelse teller og betyr noe for meg som lærer.
Som lærer har jeg jamfør opplræingsloven paragraf 9A en aktivitetsplikt til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom jeg ser eller får mistanke om en elev som mobbes.
Vi har også sett på dette med de passive vitnene til mobbing. Disse er kanskje de værste. Vi må bygge felleskap i klassen med elever som tørr å stå opp for hverandre. En flokk som tar seg av hverandre – her er foreldresamarbeid helt sentralt.