Læringsmiljø, felleskap og inkludering

Lubbene for uka:

• kan legge til rette for samhandling og inkludering i klasser og grupper.

• kan kritisk analysere og vurdere elevers læringsutbytte.

• har avansert kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læreprosesser.

• har avansert kunnskap om mangfoldet i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser

• har avansert kunnskap om hvordan barn og unge deltar i ulike sosiale, digitale og kulturelle kontekster

Pensum

Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antolog i (2. utgave, s. 497–525). Fagbokforlaget.

Øyvind Kvello. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Øyvind Kvello (1966-) redaktør/bidragsyter/forfatter av forord) (Red.), Grunnbok i pedagogisk psykologi: utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave, s. 129–144). Fagbokforlaget. 209

Midthassel, U. V. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle.

Arne N. Jordet. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Jordet, Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring (1. utgave, s. 15–37). Cappelen Damm akademisk.

Denne uken har jeg opprettet digital mappe, og forsøkt å sette opp en struktur her. Det er fremdeles en del å gjøre, men mappen kommer seg etterhvert.

Mandagen kickstartet vi semesteret med Mattias. Fokuset her var læringsmiljø. Særlig var forelesningen preget av en form for metakognisjon der vi bruker perspektiver vi har som studenter til å sammenligne og forstå hvordan elevene vi vil møte i skolen har det. Vi fokuserte på oss studenter, hvilke utfordringer vi opplever (stress, søvnplager, ensomhet osv i følge SHoT), og hvordan dette påvirker hvordan skolehverdagen vår og hvordan vi lærer. Også videre hvordan dette sammenfaller med utfordringene elver i skolen opplever. Det slår meg hvor virkningsfult denne inngangen er – først fokus på det som jeg og vi opplever før vi overfører det til elevene. På denne måten forstår man hvorfor felleskap, inkludering og fokus på å etablere et godt læringsmiljø er så viktig.

Dette er hentet fra forelesningsnotatene mine:
Studiebarometeret viser stadig dårligere psykisk helse hos studentene. Er det vanskeligere å være student, eller er det ytre forhold til påvirker? – sosiale medier, digitalt sukker, mange impulser som påvirker oss.
Dette spørsmålet drøftet vi i klassen, det ble spennende diskusjon, der ulike perspektiver ved å leve og delta i det moderne samfunnet ble dratt frem. Slik jeg ser det handler det mye om at vi er dårlig stilt i forhold til alle impulsene vi møter på i det akselererende samfunnet, der ting stadig skal gå fortere. Særlig ser vi tilfellet ved sosiale medier. Dette er mennesketsmekanismer ikke skapt for å håndtere.

Også hentet fra forelesningsnotat: Om det er et utrygt miljø eller det er andre distraksjoner er det ikke mulig at læring skjer. Ved slike distraksjoner er vi en kognitiv unntakstilstand. Disse «distraksjonene» må fjernes for elevene for at læring skal kunne skje.
Dette snakket vi videre om på tirsdag da normtematikken var fokus. Vi brukte Kompani Lauritsen som eksempel med utgangspunkt i viktigheten av å bygge et felleskap, bli en del av en flokk, en del av et «vi».
Vi jobbet i grupper der vi definerte kjennetegn på hva som er over norm/norm eller under norm i klasserommet vårt. Fokuset var igjen altså på vår egen situasjon som student, som kan overføres til en aktivitet vi kan gjøre med elevene i skolen. Slik hadde denne læringsaktiviteten en dobbel funksjon – få oss til å reflektere over hvordan vi som klasse vil ha det sammen dette semesteret, og modellere hvordan en slik læringsaktivitet kan gjennomføres med en skoleklasse – og se på hvilke formuleringer som bør taes med/ikke taes med i et normkart. Dette gav meg refleksjoner i forhold til hvordan jeg ville gjennomført dette med egen skoleklasse.

Mattias sa avslutningsvis denne økta at: Sosial støtte og forutsigbarhet er beste medisin for stress, i følge forskning.
Dette viser viktigheten av å sette klare rammer som gir forutsigbarhet for elevene. Den sosiale støtten handler om å bygge relasjon.

Videre fulgte tema inklusjons-og ekslusjonsmekanismer på onsdag, med særlig fokus på det Jordet (2020) drøfter i sin artikkel om anerkjennelse i skolen. Jeg henter dette notatet fra Marias bloggpost (Link: https://wordpress.usn.no/234234/forelesninger/uke-2/) med notater fra forelesning:

«En nyere forskningsartikkel viser at elever i dag gjør det dårligere i matematikk selv om undervisningen er blitt bedre. Det handler om at læringsmiljøet har blitt dårligere og elevene er mindre motiverte. Elevene får et kognitivt tunnelsyn hvis ikke de er trygge i klasserommet – da har de ikke mulighet til å lære fordi hjernen kobles av. Farlig stress over tid gjør at vi til slutt går inn i en fight-or-flight-modus/kampsone.»

Maria Riksfjord – Bloggpost 11.januar

Elevene opplever altså så mye stress over å få delta i flokken at læringsmiljøet ikke fungerer. Når elevene er i flukt/kamp modus er de ikke tilgjengelige for læring. Det er så sterke reaksjoner som settes i gang hos menneske når det blir eller er redd for å bli ekskludert.

På torsdag så vi på Basil Bernsteins kodeteori med fokus på klasse og sosialisering sammen med Are. At det fremdeles er middelklassen som setter primissene i skolen, og dominerer i forhold til verdier, språk og innhold har jeg ikke tenkt på før denne forelesningen. Skolens prinsipp er jo at alle skal ha like muligheter til å mestre og lykkes i skolen, og slik har prinsippet vært lenge, men likevel, også i dag har elevene ulike muligheter ut i fra det hjemme og kulturen de kommer fra. At skolen ikke utjevner, men heller reproduserer forskjellene er et viktig tankekors, hva kan jeg som lærer gjøre for å utjevne?