Av Andreassen, Svein Erik
- Læreplanene er en del av et større utdanningspolitisk og ideologisk system.
- En læreplan har alltid politiske røtter
- Nye læreplan preget av markedsteningens rolle og påvirkning på skolen.
Målstyring og resultatstyring – realiteter og myter
- Målstyring og resulttatstyring blir ofte omtalt om det samme. Forfatter mener det er en forskjell
- Nye læreplan er basert på målstyring ved at det er formulert mål for elevenes læring
- Målformuleringene er åpne – man kan oppnå samme mål selv om man anvender ulike presentasjonsmåter og ulikt innhold – dette skiller seg fra læreplaner før 90-tallet som var mer «regelstyrt» i form av innhold, utføring osv.
- Selv om nåværende læreplan er målstyrt er den nødvendigvis ikke resultatstyrt – sett fra et elevperspektiv. Det angis ikke i LK20 hvilke resultater elevene må oppnå.
- Fra 90-tallet og frem til LK20 har læreplanene vært elevsentrerte med mål styring hvor eleven er subjekt – elevens læring. Læreplaner før 90-tallet hadde undervisningen som subjekt – innhold i undervisningen eller hva lærer skulle gjøre.
- Resultatstyring derimot er ikke elevsentrert, der er fokus på elevenes gjennomsnittskarakter. En slik logikk kan føre til til prioriteringer som hemmer enkeltelevers læring.
- Det er to bærende elementer i læreplanen – kompetansemålene og overordnet del (som er verdistyrt). I LK20 som læreplankontekst inngår også nasjonale prøver – som har intensjoner om resultatstyring av skoleeiere og skoler (ikke av elevene). Elevundersøkelsen (obligatorisk og nasjonal) kan også forstås som en del av LK20. Elevenes svar skal brukes til organisasjonsutvikling.
- Flere forskere synes å betrakte norske skoler som resultatstyrte – det vil forfatter utfordre. Udirs publikasjoner av skolers resultater fører til en utilsiktet sammenligning skoler i mellom. Dette kan medføre en selvpålagt resultatstyring hos skolene, uten at det er uttalt på nasjonalt nivå. Resultatstyring foregår gjennom en myte…Statens læreplan er ikke resultatstyrt, men statens utarbeidelse og publisering av resultatlister gir et taust hint til skolene om å innføre resultatstyring av seg selv – dette bør nasjonalt nivå rydde opp i. Slike selvmotsigelser skaper misforståelser på skolene av hva nasjonale myndigheter egentlig vil, som hemmer elevens læring.
Skolen er ikke en vareproduserende bedrift
- Resultatstyring funker bra i vareverdenen og i økonomisk sammenheng, men det funker DÅRLIG i skolen (og idrett feks).
Kan vi få utviklingsorienterte skoleeiere, rektorer, lærere og elever med resultatorienterte utdanningsmyndigheter?
- Varehandel-logikken har festet seg som et usynlig virus i skolen, særlig festet denne typen tenkning seg i det øver lag av organisasjonspyramiden. Denne tenkningen gjør at kravene om «bevis» på resultatoppnåelse øker og dermed at virksomheten dreies mot det enklest målbare (gj. feks. nasjonale prøver).