Har tatt ungangspunkt i Ingrids notater og lagt til mens jeg har lest. Takk @Ingrid for gode notater <3

Samtaler med elevene – skal ikke ta rollen som psykolog.
En lærer kan støtte og hjelpe en utsatt ungdom gjennom samtaler uten å gå inn i en terapeutisk rolle.

Tillit er nøkkelen: Tilliten som er nødvendig for at samtalen skal kunne finne sted, blir ofte bygd steg for steg i møte voksne i hverdagen – mellom lærer og elev blir tillit bygd når eleven opplever å få støtte til å mestre skolearbeidet. Tillit kan også oppnås ved å gi litt av seg selv i samtalen.

Viktig med en profesjonell relasjon – det er den enkelte som bestemmer hvor denne grensen går. Vær personlig med ikke privat.

Læreren kan se, bekrefte og samtale med en elev, men når en ungdoms hjemmesituasjon setter stopp for læring og utvikling kreves det også handling.
Handlingskompetanse: at læreren ser ungdommens behov og vet å henvise eleven til den instansen eller personen den kan få hjelp fra. Det er viktig å reflektere og søke råd. Noen ganger haster det – da må man handle raskt slik at eleven ikke opplever flere farlige eller vonde opplevelser i hjemmet.
For hver vonde opplevelse blir ungdommenes resiliens (motstandsdyktighet) redusert – og sjansen for at ungdommen klarer seg gjennom opplevelsen uten skader blir mindre. Dersom det er mistanke om at ungdommen lever i noe en kan kalle et «voldsvelde» må vi reagere umiddelbart. Det kan bety forskjellen mellom liv og død.

Forskjell på frivillig henvisning og ufrivillig henvisning til en instans.

Ti grunnleggende regler for samtaler med ungdommer om senestive temaer:

1. Ikke unngå samtalen – eleven må ikke føle seg avvist
2. Du er valgt ut med omhu, tenk over at ungdommen har valgt å snakke med nettopp deg.
3. Om tid og sted ikke passer der og da, avtal å snakke sammen nytt sted og tid med en gang
4. Forklar hvilke forpliktelser du har som lærer og i skolevesenet. Fortell hvordan du har tenkt å gå videre med saken. Ikke lov å holde noe hemmelig!
5. Tenk på makten og asymmetrien det ligger i en samtale voksen- ungdom, tenk over hvordan du kan utjevne denne makten så ungdommen føler seg hørt og sett. Alt fra sted, kroppsspråk, veie ordene. Samtalen bør planlegges. (OBS: hvordan få tid til å planlegge?)
6. Lytt mer enn du snakker. Ta ungdommen på alvor.
7. Forsøk å ha en dialog mer enn et avhør. Prat med ikke til. 
8. Ikke press eleven til å snakke, de bestemmer selv hvor mye de vil dele. Definer heller ikke elevens ord eller fullfør setninger. Ikke legg ord i munn på den.
9. Stille direkte spørsmål, men unngå ledende spørsmål.
10. Fortell at du er der for nye samtaler og alltid tilgjengelig. 

Lærernes muligheter og forpliktelser

Du kommer til å være en «key adult» i noen elevers liv, da er det en rekke forpliktelser som følger med.

• Oppmerksomhetsplikt – skal være på vakt og oppmerksom
• Opplysningsplikt – har man “grunn til å tro” og mistenker vold / omsorgssvikt utløser det opplysningsplikten. Det er en personlig plikt hos lærerne, som betyr at det holder ikke melde til rektor om han ikke går videre med saken. “Grunn til å tro” skal være lav terskel.
• Meldeplikt – aktive delen av opplysningsplikten; man har plikt på eget initiativ som lærer å melde fra om man har mistanke eller minste bekymring. Som lærer skal man ikke undersøke saken og vente til man har nok bevis, det er barnevernets jobb. Meldeplikt er viktig!
• Avvergeplikt – alle har plikten til å forsøke å forhindre at mishandling skjer, dersom man vet at det ved stor sannsynlighet kan skje, f.eks. seksuelle overgrep eller vold som kan føre til død eller betydelige skade.
• Lærere har taushetsplikt, men meldeplikt og avvergeplikt veier tyngre enn taushetsplikten juridisk sett, og man skal derfor ikke love til de unge at man skal holde ting hemmelig og vær åpen om det med ungdommen.

Bekymringsmeldinger og anmeldelser bør gjøres med støtte av andre, særlig din overordnende – men meldeplikten er personlig og selvstendig og man har plikt til å melde selvom rektor, rådgiver, kollegaer osv er uenige.

Hva gjør barnevernet?

Barnevernet er opptatt av å ha en god dialog med de som er tett på de unge, som lærerne. Lærere står fritt til å ta kontakt for å drøfte saker. Dette kan diskuteres anonymt, og det er heller ingen formelle krav til at læreren må oppgi sitt navn. Her kan barnevernet være med å vurdere om meldeplikten utløses, eller om andre instanser kan være med å hjelpe med saken, som f.eks. PPT. Lærere kan ikke melde anonymt til barnevernet.

• Innen 3 første ukene: Barnevernet må bekrefte at meldingen er mottatt og om det er startet en undersøkelsessak.
• De tre neste ukene: barnevernet må informere om saken er henlagt eller tas videre
• Senest 3 måneder etter opprettet undersøkelse skal saken være undersøkt.
• Foreldre har rett til å vite hvem som meldte saken og ellers alt innsyn de måtte ønske. Undersøkelsen skal gjøres i best mulig samarbeid med foreldre og gjøre minst mulig inngrep i familiens liv. (finnes unntak)
• Det er viktig at skolen har en jevn dialog og samarbeid med barneverntjenesten slik at de kjenner hverandres måter å jobbe på og deler erfaringer og kunnskaper. 

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Alle barn har rett på tilpasninger etter sine forutsetninger og erfaringer slik at de oppnår kompetansemålene. Skolen må tilpasse seg barnet snarere enn at barnet må tilpasse seg skolen slik at læring skjer. 

Dersom opplæring og tilpasninger gjennom ordinær undervisning ikke er tilstrekkelig, har lærerne plikt å undersøke om eleven har rett på spesialundervisning. Har de rett på spesialundervisning lager lærer og skolen en IOP. 

Barn som har ikke klarer å følge ordinær undervisning plan på grunn av livsvilkår (traumatiske hendelser, vanskelig livssituasjon, omsorgssvikt) har uansett rett på tilpasset opplæring, og i flere tilfeller kanskje også spesialundervisning.

Handlingsplan – viktig at hver skole har en handlingsplan med retningslinjer, rutiner og ansvarsfordeling når en krise hos et barn oppstår. Det er viktig at denne planen kontinuerlig tas fram og brukes, vises frem, er tilgjengelig og revideres. 

Mest sentrale og relevante samarbeidspartnere for lærere

• Barneombudet: vakthund for barns rettigheter og interesser. Skolen kan ha kontakt med barneombudet og diskutere spørsmål ut i fra et barnerettslig perspektiv. Barnet i fokus. Sørger for at FNs barnekonvensjon blir opprettholdt i Norge. 
• Barneverntjenesten: Ivareta barn som har vanskelig livsvilkår og overvåke deres behov for omsorg. Avdekke og forhindre vold i hjemmet. Alle kommuner i Norge har et barnevern. 
• Krisesentre: ungdom som bor på hemmelig adresse / krisesenter har også rett på skolegang. Det krever et samarbeid mellom skole/lærer og krisesenteret for å sikre at ungdommen får deltatt på skolen. Det krever en sikkerhetsplan som blir laget sammen med flere aktører, som ungdommen, skolen, mor (?), barnevern og politi. 
• PP-tjenesten: psykologer og pedagoger som utarbeider utredninger for barn og unge. Kan være faglig og sosiale vanskeligheter. Arbeider forebyggende og veiledende for barnets læring. Henviser videre til barne- og ungdomsspykiatrien (BUP) om nødvendig.
• Politiet: Vold og overgrepsteamet som er spesialisert på vold i nære relasjoner. Dersom lærer har mistanke om straffbare volds eller seksuelle handlinger må politiets overgrepsteam kontaktes først, før barnevernet. Politiet samarbeider med barnevernet.
• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS): En ressurs for profesjonelle som møter barn, unge og voksne som er utsatt for vold og overgrep. Et veiledningsteam som kan støtte til undervisning og opplæring. Fem regionale sentre i Norge.
• Statens Barnehus: et tilbud til barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep, vold mellom foreldre og der det foreligger politianmeldelse. I Barnehuset kommer alle instanser til barnet, og ikke barnet som må oppsøke alle instanser selv. Her foregår alt rettslig, avhør, medisinske undersøkelser, samtaler, veiledning osv. Det er 10 barnehus i Norge (Sandefjord bl.a)
• Skolehelsetjenesten: Skolehelsetjenesten består av helsesøster, lege, psykolog og fysiotera- peut og er et lovpålagt tilbud som skal finnes i alle kommuner. Opptatt av god fysisk og psykisk helse, samt et godt fungerende skole- og hjemmemiljø. Skolehelsetjenesten skal støtte og hjelpe ungdommer i en vanskelig livssituasjon. I tillegg har man helsestasjon for ungdom.
• Tverrfaglig konsultasjonsteam: Bistår med sin kompetanse, men griper ikke inn. Teamet består av representanter fra for eksempel barnevernet, barne- og ungdomspsy- kiatrien (BUP) og/eller familievernet og kan gi lærere og annet skolepersonale råd og veiledning. De kan også henvise barn og unge videre til riktig instans.