Alt som skjer i klasserommet virker inn på klassemiljøet (vi kan godt også si læringsmiljøet).

Klassen – et sosialt system

Å forstå klassen som et sosialt system innebærer å være opptatt av alle relasjonene (elevene er satt sammen på samme alder, ellers er det ulikt hva de har til felles – ulike erfaringer, forventninger, forutsetninger, drømmer, sårbarheter osv.) og hvordan disse relasjonene virker sammen.

Når en ny klasse er det et sosialt vakuum (Roland, 1995) der de uskrevne reglene som regulerer atferd ikke er satt. Hvilke normer som vil utvikle seg, hvem som vil bli venner og hvem som kan falle utenfor er ikke bestemt. Hvis ingen kjenner hverandre fra før, er alt mulig. Det som skjer i klassen, blir tolket i lys av de strukturene elevene oppfatter, og de normene for atferd som gradvis utvikles.
Rammer for klassen og tydlige forventninger vil sammen med elevenes egne erfaringer danne referansepunkt for utvikling av normer for samvær i akkurat denne klassen.

Lærer som leder av klassen

Den viktigste strukturbyggeren og normsetteren i klassen er læreren. Lærernes reaksjon vil gi noen rammer for hva som er ok, og hva slags atferd som ikke er akseptabel. Men måten lærer reagerer på, vil også gi signaler til elevene om dette er en lærer de kan ha tillit til en som er i stand til å ivareta dem enkeltvis og som gruppe. Det handler dermed ikke bare om hva lærer gjør, men også om hvordan det gjøres.

Kunnskapsoppsummering om hva slags kompetanser lærer trenger for å bidra til elevenes læring:
1. Relasjonsarbeid
2. Regelledelse
3. Didaktikk

Relasjonsarbeid

Relasjon mellom personer er grunnpilaren i et sosialt system (Pianta, 2006)

Lærer-elev relasjonen

En lærer med relasjonskompetanse kan skape kontakt med ulike elever, viser interesse og utvikler en positiv støttene relsjon samtidig som det stilles forventninger til eleven faglig og sosialt.

• en asymmetrisk relasjon, der lærer tar initiativ til relasjonen
• dynamisk forståelse – relasjonen er ikke låst, den vil kunne utvikle seg med tanke på kvalitet og styrke
• individuell tolkning – kan ha ulik opplevelse av relasjonen – dette må lærer undersøke

Praktiske tiltak kan være

• smil
• øyekontakt
• hilse
• mild stemme
• loggføring
• oppgaver hvor lærer får innblikk i elevenes tanker og interesser

En sosial støttene lærer har betydning for elevenes læring (Bru, 2011).

Forskning viser at opplevelsen av lærerstøtte går ned etter femte trinn. Det viser seg også at de mest sårbare elevene opplever mindre lærerstøtte.

Argyris & Schön (1974): uttalte teorier og handlingsteorier. Det er ikke alltid samsvar mellom disse. Man bør studere egen praksis. En nyttig verktøy kan være en kollega som observerer eller «relasjonssirkelen»:

Ved å fylle ut modellen kan læreren får oversikt over elevrelasjonene det er nødvendig å jobbe spesielt med.

Elev- elev relasjonen

Forskning viser at opplevelse av å få støtte fra medelever fremmer elevers engasjement i klasserommet, mens aggresivitet virker hindrende.
Lærer kan påvirke relasjonene mellom elevene ved å være en rollemodell og gjennom organisering og valg av aktiviteter.
Som lærer må man være bevisst sin kommunikasjon og ha en ivaretakende holding. Elevene ser hva lærer gjør og handler etter det.

Lærers relasjonelle rolle

Autoritativ lederstil/rolle er den mest positive – viser stor grad av støtte og setter tydelige grenser. Tydelighet og omsorg. Varme og kontroll (Ertesvåg)

Lærer bør være personlig, men ikke privat – bry seg, være interessert og gi av seg selv men inneha en profesjonell rolle. Må kunne kjenne på følelsene som kommer for så å vurdere dem ut fra rollen som profesjonell lærer.
Lærer bygger relasjoner og det etableres gjensidig tillit og forståelse at lærer vil en vell – det kommer godt med når ting blir vanskelig.

Fellesorientering – for utvikling av miljøets samlende kraft
Visjoner er levende, kraftfull den diskuteres og eltes slik at den forstås av dem den skal virke for. – Lærer må tenke gjennom hva som er den viktige ideen klassen skal samles om.
Eks: «vi lærer sammen». – det krever et målrettet arbeid for at dette skal bli en fellesorientering, elevene trenger tydlige forventninger til hva de skal bidra med og hva dette vil si for dem.

Å ha en felles forestilling om hva som er viktig skaper samhold og får betydning for det psykososiale miljøet. Større betydning får det hvis foreldrene bidrar.

Etablering av rutiner

• struktur i samhandling
• Regler om hvordan vi opptrer oss i ulike situasjoner, når de gjentas blir det rutiner

I nye klasser det mange rutiner som skal etableres – oppstart av timen, overgang mellom aktiviteter og avslutning osv.
Roland (1995): kollektivt atferdsrepertoar
Rutinene hindrer kaos, skaper trygghet og ro og gir tankeoverskudd til læring og samhandling (Doyle, 2006).

Det er lærers ansvar å etablere rutiner. Noen elever lærer disse raskt, for andre kan det ta lang tid. Man bør ha en plan på hvordan disse skal arbeides med.

Utvikling av lærers kompetanse

Det er ikke kun i skolefagene lærerne trenger å utvikle sin kompetanse – ikke minst må lærer utvikle kompetanse i forhold til klasseledelse. Dette kan skje gjennom tettere kollegasamarbeid – her kan teori om lesson study fra matematikken i høst trekkes inn.