DOI: http://dx.doi.org/10.5617/adno.4691
Refleksjon: artikkelen fokuserer hovedsaklig på forskjellen i definisjonen av hva mobbing er. Artikkelen foreslår en ny definisjon som fokuserer mer på systemnivå, og inkluderer flere saker.
Artikkelens hensikt:
1. rette kritisk søkelys mot forståelsen av mobbing
2. løfte frem nye perspektiver – de voksne er ansvarlige og det er sentrale er å høre til og medvirke i et felleskap
3. beskrivelse av de praktiske implikasjonene denne forståelsen kan føre til i skolen (med særlig fokus på folkehelse)
Folkehelse: «befolkningens helstilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning» (Lovdata, 2012)
Livsmestring: «å kunne forstå og ha mulighet til å påvirke avgjørende faktorer for mestring av eget liv» (Helsedirektoratet, 2017)
Disse to er et av tre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen.
For at barn og unge skal erfare skolekonteksten som en helsefremmende kontekst der livsmestringsopplevelser er en sentral del av skolehverdagen, er det avgjørende at læringsmiljøet er inkluderende (Lund, Helgeland & Kovac 2020).
Inkluderende læringsmiljø: betingelser i skolen som fremmer barn og unges helse, trivsel, emosjonelle, sosiale og kognitive utvikling (Aviles, Anderson & Davila, 2006; Cobb-Roberts, Dorn & Shircliffe, 2006).
Mobbing er en reel risikofaktor for psykiske helseplager, også i lang tid etter at man har blitt utsatt for det. Flere kilder viser sterke sammenhenger mellom feks. depresjon og angst i voksen alder, og mobbing i barne og ungdomsårene.
Etablerte forståelser av mobbing
Begrepet krenkelse blir ofte koblet mot mobbing
Dan Olweus
– pioner innenfor mobbelitteraturen
– ”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for
negative handlinger fra en eller flere personer” (Olweus, 1997, s. 17).
– Skille mellom direkte og indirekte mobbing – direkte – aktive og observerbare angrep, indirekte – isolering og sosial utestenging
– frekvens og tidsaspekt, kan utøves av enkeltpersoner eller grupper
Roland
– fokus på aggresjonsaspektet: “Mobbing er langvarig vold, psykisk og/eller fysisk, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper” (Roland, 1983, s. 12).
Oppsummert:
Mobbing i den etablerte forståelsen handler om at:
1. noen skader noen andre
2. handlingen er intensjonell
3. handlingen gjentas over tid
4. det er ubalanse i maktforholdet mellom aktører
Man deler ut roller: mobber og offer. «Mobber» er stigmatiserende, og det enkelte barns skyld blir en del av en den forståelsen det handles ut ifra, med hensyn til både tiltak og oppfølging.
Andre betrakter mobbing som et resultat av sosial samhandling. Et viktig poeng her er at en flytter fokuset fra individuell aggresjon som utgis som en personbasert egenskap, til kontekstuelle faktorer som er årsakene til mobbing og «mobberens» grunn til å handle på den måten hen gjør. Tiltak settes da mot de relasjonelle og kontekstuelle faktorene, i stedet for den enkeltes egenskaper og skyld.
Mot en utvidet forståelse av mobbing
Merkbar trend i nyere forskning: større fokus på sosiale aspekter i forståelsen av mobbing.
Mobbing defineres i denne artikkelen slik: «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.»
Her er det ikke et skarpt skille mellom mobber og offer. Fokuset er grunnleggende behov som blir hindret når mobbing skjer.
Med en slik forståelse vil det forebyggende arbeidet fokusere på mellommennesklige relasjoner, voksenrollen, organisasjonskultur, strukturer og handlingsplaner – og løfte fra et individperspektiv til et systemperspektiv.
Definisjonen inneholder tre elementer som er sentrale:
1. Også voksne mobber
2. Barnets subjektivitet og rett til medvirkning
3. Barnets grunnleggende behov for tilhørighet
Også de voksne mobber
Ofte kan «skylden» bli lagt på elevene, der man anser dem for «sårbare», slik at de mistolker bevegelser eller ord som ikke var ment krenkende – men her må man forstå at man i et folkehelsperspektiv alltid må se barn og unges hese i lys av flere faktorer – i en påvirkningskjede. Sårbarhet henger sammen med biologiske og genetiske forhold, men kontekstuelle og kulturelle faktorer spiller også inn. Mobbing fra lærere kan være en påvirkningsfaktor som øker den enkeltes sårbarhet.
Implikasjoner for praksis
Kobling mellom skolenkulturen og skolens felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger og forståelse av mobbing forståelse av mobbing
Barnets subjektivitet og rett til medvirkning
Barns opplevelse av mestring er avhengig av trygge relasjoner, forutsigbare voksne og en skolekultur som har inkludering som en overordnet verdi. Da kan eleven medvirke i felleskapet. Barnets subjektive opplevelse av det som er utfordrende må tas på alvor av de voksne. Det være en tydlig håndtering av mobbing på skolen.
I artikkelens definisjon av mobbing står elevenes subjektive oppplevelse sentralt. Det er ikke sentralt om handlingen er utført med intensjon, hvor lenge de varer, eller antall ganger. Dette perspektivet belyses også i opplæringslova gjennom å fokusere på de voksnes plikt til å lytte og handle med bakgrunn i elevenes subjektive opplevelse av mobbingen: paragraf 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø følgende: «Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.»
Ved unnvikelse og bagetallisering av voksne lærer barn at deres subjektive ergaringer ikke betyr noe for andre, og at det ikke nytter å dele og delta i felleskapet.
Implikasjoner for praksis
LK06 – gruppearbeid og elevrådsarbeid – sentral faktorer for elevers medvirkning i arbeidet mot mobbing
For at barn skal møtes på egne initiativ må de voksne skaper gode vilkår for barnet, feks. ved å gi dem påvirkningsmuligheter i beslutningsinstanser.
Honneths anerkjennelsesperspektiver er nyttige som bakgrunn for å ivareta barns subjektive opplevelser og rett til medvirkning i praksis.
– Å se den andre, til forskjell fra å ikke se (usynliggjøre). Voksenrollen innebærer ansvra for å se elevenes behov i ulike situasjoner.
– Å bekrefte individets egenskaper. Negativ definisjon av barn og unge erstattes med et positivt fokus.
– Å anerkjenne annerledeshet. Grunnverdi i inkluderende læringsmiljøer. Elever og lærer anerkjenner verdier og levesett som er annerledes fra egne verdier og levesett.
– Å ha en inkluderende holdning i det sosiale felleskapet. De voksne må ha overordnet inkludering som målsetting for sin pedagogiske praksis, slik at organisasjonens strukturer og innhold legger føringer for hvordan den enkelte lærer forholder seg til elevers subjektive opplevelse. Det er rutiner som alle er kjent med. Den som utsetter andre for mobbing trenger støtte og veiledning, og dette er en sentral del av rutinene.
– Å ha samsvar mellom holdninger og handlinger. Det elevene opplever må samsvare med «de store ordene»
Barnets grunnleggende behov for tilhørighet
Tilhørighet – grunnleggende menneskelig behov. Der mobbing skjer, vil det være noen som er utenfor som ikke hører til i felleskapet.
Mennesker gjenkjenner, definerer og stadig overvåker sosiale omgivelser for å finne ut om de er en del av felleskapet og hvem som er og ikke er en del av felleskapet. Opplevelsen av å høre til er en livslang prosess, men grunnlaget dannes ofte i barndommen. De gode erfaringene som barnet får gjennom hele oppveksten, blir ofte transformert i generaliserte erfaringer som utgjør en del av den totale selvforståelsen. På samme måte blir også opplevelser knyttet til mobbing en del av selvforståelsen, men da på en negativ måte som kan få store negative konsekvenser for barn og unges livskvalitet (Sourander et al., 2009; Ttofi et al., 2011).
Implikasjoner for praksis
Utsettelse av mobbing fører ofte til at barna isolerer seg fra jevnaldrende.
En praksis som inkluderer elevene som aktive deltakere i skolens faglige og sosiale innhold. Utvikles et felles tilhørighetsforhold til klassens virksomhet. – krever god klasseledelse (blant annet innsikt i elevenes vennskapsrelasjoner og friminuttsaktiviteter)
Oppsumering
Forståelsen av hva mobbing påvirker hvordan man håndterer mobbingen. Det er dermed avgjørende at man har forståelse som ikke vektlegger den enkeltes egenskaper eller utfordringer, men ser på et systemnivå, og forstår mobbing som SAMMENSATTE SOSIALE PROSESSER.