Forholdet mellom kropp og samfunn

• Sosiokulturelt kroppssyn: «forestilling om at våre refleksjoner og forståelser av

kropp er noe som formes av de sosiale og kulturelle kontekstene vi som kroppslige vesen inngår i.» (Sæle, 2021, s. 91).

• Denne måten å tenke på finnes f.eks. (og i ganske ulike varianter) hos Goffman,
• Foucault og Butler.
  • Knyttet til kropp som sosial og kulturell konstruksjon.

Hva vil det si at kroppen er sosialt konstruert?

• Sosialkonstruktivisme som «an umbrella term for those views that suggest the body is shaped, constrained, and even invented by society» (Schilling i Ruberg, 2020, s.39).
• Settes ofte opp som motsetning til biologiske eller essensialistiske tilnærminger (som ser kroppen eller kjønnsforskjeller som uforanderlige eller naturlige)
• Politiske undertoner

Eksempler

• Kroppen som symbol (antropologi), blant annet ren vs. Urent
• Sykdom: diagnoser, metaforer, psykiatri
• Kjent eksempel: da »homoseksualitet» fjernes fra amerikans psykiatrisk diagnosemanual (DSM) i 1973

Disiplinering

Norbert Elias (1897-1990)

• 1939: Sivilisasjonsprosesssen
• Fra følelsesutbrudd til kontroll
• Fokus på det private
• Etikettebøker som kilde

Sivilisasjonsprosessen

• Bygninger (soverom, toalett)
• Nattøy, gaffel, lommetørkle –eksempler på sivilisasjonsverktøy
• Undertrykke følelser/instinkter (jfr. Freud –Ubehaget i kulturen)
• Strukturelle forhold: statens voldsmonopol, skatter, sterk sosial kontroll
• Sport: ikke-voldelig form der opphisselse og fysisk kamp kan få utløp
• Redsel for angrep →sosial frykt (skam)

→Siviliserte kropper

Kritikk

• Manglet middelaldermenneskene beherskelse?
• Begrepet sivilisering (for lite nyansert –en ting hva du gjør offentlig noe annet andre steder)
• Begrepet sivilisasjon: positive konnotasjoner (utviklingsprosess), men hva med kolonitidens overgrep i siviliseringens navn?
• Anonym prosess –lite rom for handlende aktører
• Kildematerialet–forholdet mellom normative tekster og virkeligheten

Panopktikon

• Bilde på moderne disiplin-makt:
• De innsatte kan hele tiden overvåkes av vaktene, men de vet ikke om og når de overvåkes →innsatte utøver selv disiplin (mer effektivt)

Klassifisering og inspisering av kropper

• Fengselet
• Medisinen (hospital)
• Biopolitikk: statens styring av befolkningen: regulering av helse, seksualitet og sykdom

→Moderne disiplin en form for makt på alle nivåer i ulike samfunnsinstitusjoner

Blikket som disiplinerer

• Blikket ved noe som er annerledes: man er gjenstand for et blikk →særegen rolle
• Subjektposisjon (Foucault) –mellom egne og andres perspektiver på en selv «Som moderne mennesker forholder vi oss, enten vi vil eller ikke, til skoler og arbeidsplasser, til sykehus og aldershjem. … Og institusjoner bringer med seg rolleforventninger og kontrollmekanismer. Vi lærer å sitte stille ved pulten, levere inn prøvearket når tiden er omme, og å komme inn fra skolegården når klokken ringer…» (Grue, 2014, s. 37).

Biopolitikk

• «Fra vi blir født og til vi dør blir vi sett, veid, telt opp og beskrevet, noen ganger direkte, andre ganger indirekte. De som ser, er noen ganger enkeltmennesker, andre ganger representanter for statsmakten. Å være en kropp i et samfunn er å være en politisk størrelse, en gjenstand for det Foucault kaller biopolitikk.» (Grue, 2014, s. 38).

•  «A term coined by Michel Foucault to indicate the tecnhiques used by modern states to control and regulate their populations, especially in relation to health, illness and productivity» (Ruberg, 2020, «Glossary»).

Kropp i mediesamfunnet

• Når verden endrer seg rundt oss søker vi da faste holdepunkter?

→Gud?  →Kroppen?

• Men er det slik at  «det konkrete holdepunktet vi søker etter gjennom våre kroppsdisiplinerende identitetsprosjekter, i realiteten viser seg å være noe flyktig og abstrakt»  (Sæle, 2021, s. 126) ettersomden kroppen mange søker er et ideal?

→Mer misnøye?

Kroppsbilde; «a person’s perceptions, thoughts and feelings about his or her body»

(Grogan, 2008, s. 3, sitert i Halvorsen, 2015, s. 2)

Kropp som identitetsprosjekt:

• Formbart
• Overvåkes og arbeides med
• Selvpresentasjon

(Schilling i Halvorsen, 2015)

Halvorsens artikkel –kritisk diskursanalyse (Foucault):

«Diskurser er en praksis som ikke bare representerer verden, men som også gir verden mening og former den. Med andre ord er språket formet av det sosiale, men er også med på å forme det sosiale. Jeg forstår en diskurs som en bestemt måte å uttrykke seg på som reflekterer en bestemt forståelse av et emne –og som fremmer ulike tenkemåter, holdninger og verdier knyttet til dette emnet.»

(Halvorsen, 2015, s.4)

Hva er vakkert?

• Kroppsidealer
• Kropp som noe som kan formes
• Skjønnhetsindustri
• Mote

Dagens medier

1)Panoptikon: du blir sett og kontrollert gjennom vokterens blikk

2) Synoptikon? Mottakeren påvirkes av flere instanser samtidig, vanskelig å skille det ekte fra det som er fake

3) Omnioptikon? Informasjonsflyt i to retninger, bruker av sosiale medier er både konsument og produsent.

→Økt demokratisering? Men er man jevnbyrdige?

Kroppspress

• Jenter mer misfornøyde enn gutter
• Sosiale mediers rolle
• Tema i populærkultur
• Gode trygge relasjoner –> ofte mer positivt syn på egen kropp
• Kan formidlingen om kroppspress bidra til å forsterke kroppspresset?
• Sykeliggjør man misnøye?

Kjønn, trening og kropp

• Motiv for trening: gøy, sosialt, eller er verdiene nå snarere knyttet til å holde vekta nede og til utseende.
• Refleksivitet –selvbevissthet –knyttet til kropp og identitet.

Er jenter «opplært» til også å være kritiske til samtidens kroppspress?

«Guttene trener og endrer kosthold for å nå målene, og snakker eksplisitt om strategier for å få dette til, mens jentene i større grad framstår som mer kritiske til kroppspresset. Mens guttene vender et kritisk blikk mot sin egen kropp, har jentene en dobbel refleksivitet: De vender et kritisk blikk mot sitt eget og mot samfunnets kritiske blikk.»

→Men fører ikke til at jentene føler mindre press på å endre utseende.

→Jenter mer utsatt for kroppspress enn gutter