• Samspillet mellom individ og samfunn
• Hvordan lever vi våre liv og hvordan preger dette kroppen.
• Den «gjørende kroppen»
• Kroppen lite synlig i sosiologien – skillet mellom kultur og natur.
• Noen unntak : Bourdieu og Foucault.

Pierre Bourdieu

• Menneskene i Bourdieus sosiologi sosiale vesener som dypest sett søker anerkjennelse fra andre
• Bourdieu gjør det i tillegg mulig å plassere individene inn i en med overgripende strukturell sammenheng
• Sentrale begreper er habitus, kapitalformer, symbolsk makt, symbolsk vold, patriarkat – den maskuline dominans
• Foucault er kroppen »okkupert»/kontrollert av de sosiale institusjonene gjennom diskurser.
• Hos Bourdieu i likhet med Foucault er kroppen styrt av strukturer/sosial orden men også klasse, materialitet og ulike vilkår.
• Bourdieus habitus begrep føyer hodet og kropp sammen i begrepet: kroppsvane/habitus
• Frigga Haug: marxistisk feminist – Memory work: hvordan reflektere over innlærte kroppsvaner.

Sunnhetskapital – Bourdieus perspektiv

• Sundhed og udseende som kapital Bourdieu omtalte skønhed som noget der kunne bryde med den sociale orden, idet (Bourdieu 1990: 5): ”(…) autonomien i den biologiske arvs logik i blandt så til, at de i andre henseende mest depriverede fik uddelt de mest sjældne kropslige karakteristika, som for eksempel skønhed (der tit betegnes som ’fatal’, fordi den truer den sociale orden)”. Prieur 2021
• Sunnhetakapital er både avhengigs av kulturell og økonomisk kaptal. (store og små kropper)
• Framveksten av et fenomen: kroppsideal
• Hvordan forankres dette strukturelt : tradisjoner
• Konkrete endringer – skjønnhets idealer
• Makt kamper mellom ulike personer og felt – hvilke grupper dominerer
• Hvordan skapes konsensus: enighet om hva som er en vakker Kropp, en sunn Kropp,en sterk kropp
• Ulike gruppers reaksjoner på forandring – same shit new rapping. Hvor fort tilpasser vi oss endringene?
• Hvem vinner kampene om idealeneog hva kjennetegner dem? Globalisering og kulturforskjeller
• Hvilke prosesser fører til varig endring – for eksempel love endringer, aldersgrenser,tilsettningsstoffer i mat.

Habitus: et produkt av sosialiseringen

• Psykologisk habitus- «sivilisasjonsprosessen» (Elias)
• Kroppslig habitus – måter å bevege seg på (Mauss)
• Bourdiues begrep er en syntese – referer derfor både til individets mentale disposisjoner og til erfaringenes kroppslige forankring.
•  Vår kroppslige væren i verden.
• disposisjoner som et individ vil handle i forhold til.
  • en internalisering av objektive strukturer gjennom erfaring snarere enn forklaring.
  • hvordan vi oppfatter verden – estetikk og kjønn feks
• Tilegnelsesprosessen er glemt eller fortrengt – habitus er derfor ikke en sinnstilstand men en kroppstilstand.
• »Sitter i ryggmargen»
• Vi bare ‘vet’ hvordan vi skal stå, sitte eller snakke i ulike situasjoner (hexis)
• Habitus er kroppsliggjort, ‘taus’ kompetanse – internalisert

Kapitalformer

• En institutionaliseret form, hvilket alt overvejende handler om uddannelsespapirer;
• en objektiveret form, der handler om kulturelle goder som bogsamlinger, musikinstrumenter m.v.;
• og endeligt en kropsliggjort form, der handler om dispositioner i habitus, gerne tidligt indlærte (”nedarvede”), der påvirker ens smag og dømmekraft og derfor kommer til udtryk som praksisformer, holdninger, præferencer og kompetencer. Dette handler også om en dybere væremåde, som i følelsesmæssige reaktioner og måder at bruge sin krop på. (Prieur 2021)

• Skoler og barnehager er skapt av og for de privilegert klassene hevder Bourdieu.
• Skolen reproduserer denne klassens verdier
• Skaper et fortrinn med en habitus som allerede er tilpasset disse strukturene og verdiene

• Habitus skaper handlingsposisjoner- mindre grad av refleksjon. Noe flere av artiklene tematiserer.
• Endring skapes gjennom kjennskap til strukturene gjennom en sosioanalyse. En språklegging av habitus.(Frigga Haug)
• ”tregt” men foranderlig – sosial forankring og individuell aksept. Men også aksept fra miljøet/omgivelsen. (Bourdieu 2000:19)

Hva kjennetegner den maskuline dominansen?

• Doxa
• Androsentrisme – det androsentriske blikket
• Symbolsk vold

Doxiske erupsjoner

• 10-11 år: Doxa kommer til syne gjennom trakassering
• ‘Hore’ og ‘homo’ erstatter ‘dumma’, ‘tjukka’, ‘dusten’
• Ordene fungerer som ‘frampek’ mot framtidig praksis, den typen praksis som utfolder seg i SKAM

Dominans – symbolsk vold

• De fleste er enige om at de sosialt dominerende smak også er den beste smak.
• De dominerte er tilbøyelige til å nedvurdere seg selv. (Beverly Skeggs)
• Sosial dominans handler om et herredømme over persepsjonskategoriene (hvordan vi oppfatter verden).
• Pene og ikke pene jenter – stygt eller fint språk
• Den symbolske vold setter seg i kroppen (rødme, flauhet)
• Kroppen er en huskelapp for sosiale erfaringer (habitus eks hvordan spise pent)
• Den forråder oss gjennom det ubevisste (skam og ubehag).

• Symbolsk dominans = miskjennelse – mangel på innsikt – feil habitus
• Du er ikke en av oss
• Symbolsk vold; dominansforholdet erkjenner ikke det det i objektivt sett er. En innordning som ikke oppfattes som det
• Oppleves som individuelt – er sosialt strukturert.
• Sammenheng mellom posisjon i et sosialt rom og disposisjoner (livsstil, smak, holdninger..)
• Viser sosial variasjon i smak og kulturelle forbruk

Eksempler på symbolsk vold i SKAM

• Slut blir brukt på handlinger som er brudd på en kontrakt; utroskap, eller at en ungdom, som Eva, ‘stjeler en annen jentes kjæreste’
• Slut knyttes til utseende: ‘Du ser ut som en hore’ (lettkledd, for mye sminke). Slut kan brukes på denne måten som hersketeknikk mot jenter av både jenter og gutter. Implikasjonen er: Du ser ut som en slut, jeg vil ikke være verken venn eller kjæreste med deg.
• Slut fungerer som tulleord mellom jentevenner: Go for it, din lille slut! Lignende uttrykk er ‘Kom hit da hora mi!’, ‘Du er så slutty, altså!’, i betydningen nå beveger vi oss litt på kanten, og fremstår ikke som snerpete.
• Slutty brukes også som benevnelse på seg selv overfor gutter for å signalisere at ‘Jeg vil gjerne hooke’ (kline) eller er kåt, oftest uttalt av jenter som står utenfor, eller selv definerer seg som utenfor statushierarkiet (eksempelvis Jente Chris)
• Objektgjøring kan benyttes som en form for hersketeknikk, hvor jenta usynliggjøres, hevder Berit Ås (1979)
• Dette kan virke paradoksalt, siden hun jo får oppmerksomhet
• Poenget er at jentas subjektivitet og personlighet blir usynlig
• Det snevre mannlige blikket fokuserer isteden utelukkende på hennes utseende eller kropp

Ingen vil være en »jævla homo»

• Nedvurderingen av homofile fører med seg en uvilje mot å stå fram som homofil. Gutter kan i verste fall oppleve å miste vennene sine, eller i det minste kanskje tape den posisjonen de har opparbeidet seg i guttegjengen.
• I SKAM blir vi introdusert for homo som skjellsord i ulike kontekster. For det første benyttes ordet som betegnelse på smakspreferanser, eksempelvis musikk (sesong 1, episode 2): «Du kan bare sånne homselåter ass», sier Jonas til Isak. For det andre brukes homo som en grenseoppgang mellom kul og ikke kul: «Du kan sove på samme rommet som Isak», sier Jonas til Elias. Han svarer: «Skal jeg sove sammen med den homsen?». «Hvorfor kaller dere meg homse?», innvender Isak. «Du er en homse. Slapp av da – skjønner du ikke kødd eller?», sier Jonas.
• For det tredje kan mangel på samvær med det annet kjønn bidra til mistanke om en homofil seksuell legning. Derfor ‘hooker’ Isak med jenter

Gammel habitus (heteronormativitet) er vond å vende

•  Isak illustrerer denne ambivalensen selv etter at han har kommet ut av skapet. «Jeg er homo, men ikke homo sånn som deg», sier Isak til Eskil – som er en åpent feminin homofil mann (sesong 3, episode 5).
• Isak ser fremdeles den feminine mannen med et heteronormativt blikk, når han karakteriserer seg selv som annerledes enn Eskil.
• Dette er et eksempel på at «Gammel habitus er vond å vende» (Nilsen 1998:52). For Bourdieu er det et sentralt poeng at de kroppsliggjorte disposisjonene som utgjør habitus er trege, vanskelige å forandre. Derfor vil endringer utløse motstand og ambivalens, slik som hos Isak.

Endring? Refleksjonens forandrede kraft

• Habitus skaper handlingsposisjoner, og i mindre grad av refleksjon.
• Endring skapes gjennom kjennskap til strukturene gjennom  en sosioanalyse. En språklegging av habitus – vekke motstand, sinne og ergrelse men også synliggjøring av makt.
• ”tregt” men foranderlig – sosial forankring og individuell aksept.
• Men også aksept fra miljøet/omgivelsen.   (Bourdieu 2000:19)
• Kvinnefrigjøring også menns anliggende?