Denne uka har temaet vært mobbing, som er ett vanskelig tema men utrolig viktig da dette er en del av hverdagen til mange elever. På mandag kom Kaja fra mobbeombudet og pratet om hva mobbing er, og tiltak som kan brukes i forskjellige mobbesaker. På onsdagen fikk vi også prøvd oss med casearbeid – LUDO. Her fikk vi se og diskutert hvordan det ville vært å jobbe i en klasse med flere problemstillinger. Veldig fint opplegg som ga oss et bedre innblikk i skolehverdagen og hvor vanskelig dette er.

Mobbing koblet litt opp mot teori:

Fra Bourdieus perspektiv kan mobbing ses som en manifestasjon av de maktdynamikkene som eksisterer i skolemiljøet. Ifølge Bourdieu har individer i et gitt sosialt miljø ulike posisjoner i makt, som bestemmes av deres sosialklasse, kjønn, rase og andre faktorer. I skolemiljøet manifesterer disse maktdynamikkene seg i form av mobbing, der noen elever har muligheten til å utøve makt over andre.

Bourdieu argumenterer for at maktdynamikkene som eksisterer i skoler opprettholdes gjennom forsterkningen av sosiale normer og verdier. For eksempel kan elever som ses på som annerledes eller avvikende bli utsatt for mobbing, fordi de bryter de normene og verdiene som er aksepterte i skolemiljøet. Dette forsterker maktdynamikkene som eksisterer i skolen, og bidrar til å opprettholde den dominante posisjonen til visse grupper av elever.

Fra Goffmans perspektiv kan mobbing forstås som en form for stigma. Ifølge Goffman refererer stigma til negative egenskaper eller karaktertrekk som blir påført individer eller grupper, og som resulterer i sosial eksklusjon og diskriminering. I sammenhengen med mobbing i skolen blir elever som er utsatt for mobbing sett på som avvikende eller abnormale, og dette stigmatet kan få negative konsekvenser for deres selvbilde og identitetsfølelse.

Goffman argumenterer for at personer som er stigmatisert ofte engasjerer seg i ulike coping-strategier, som skjuling eller motstand, for å opprettholde deres selvbilde og beskytte seg mot ytterligere stigmatisering. I sammenhengen med mobbing i skolen kan dette dreie seg om elever som blir utsatt for mobbing, som skjuler seg eller unngår sine plageånder, eller kjemper imot dem.

Konklusjonen er at perspektivene til Bourdieu og Goffman tilbyr verdifulle innsikter i mobbingens dynamikk i skolen. Ifølge Bourdieu kan mobbing ses som en manifestasjon av maktdynamikkene som eksisterer i skolemiljøet, mens ifølge Goffman kan mobbing forstås som en form for stigma som kan få negative konsekvenser for selvbildet og identitetsfølelsen til elever som er utsatt for det