Sammendraget er skrevet av og delt i kollokviegruppe av undertegnede

11.01.2023

Psykosoialt miljø def av kunnskapsdepartementet: Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen (Kunnskapsdepartementet, 2006).

Kapittel 9A i opplæringsloven setter viktige rammer for at elevenes arbeidsmiljø fremmer helse, trivsel og læring. De ansatte har et stort ansvar til å følge med det sosiale miljøet blant elever (mobbing, diskriminering, vold, rasisme osv). s. 115

Klassen – et sosialt system

En klasse er en gruppe mennesker med ulike erfaringer, drømmer, forutsetninger osv. Når en ny klasse etableres starter utviklingen av det psykososiale miljøet. Uskrevne lover og normer er enda ikke satt, hvem som vil bli venner og hvem som faller utenfor er fortsatt usikkert (s.116). Rammer for klassen og tydelige forventninger danner referansepunkt for utvikling av normer for samvær i akkuratt denne klassen (s.117).

Lærer som leder av klassen

‘’Klasseledelse er blitt definert som alt lærer gjør for å skape et miljø som støtte og legger til rette for elevers faglige og psykososiale læring’’ (s. 117). Læreren er den viktigste strukturbyggeren og normsetteren i klassen. Elever er opptatt av hva læreren forventer av dem og lærers reaksjon vil gi noen rammer for hva som er ok, og hva som ikke er akseptabelt. Hvordan lærer reagerer påvirker også elevenes oppfatning om dette er en lærer de kan ha tillit til.

Det trekkes frem tre kompetanseområder som en lærer skal ha for å bidra til elevers læring: relasjonsarbeid, regelledelse og didaktikk. (S. 118)

Relasjonsbygging

‘’De viktigste relasjonene er mellom lærer og enkelteleven, fordi de danner basis for lærers relasjon til klassen, og de påvirker relasjoner mellom elevene’’ s. 118.

Lærer-elev-relasjon

En lærer med relasjonskompetansen kan utvikle en positiv og støttende relasjon samtidig som det stilles faglige og sosiale forventninger til eleven. Lærer og elev kan ha ulike oppfatninger av relasjonen, det er derfor nødvendig at lærer undersøker hvordan eleven tolker situasjonen. Elever har behov for å bli sett, og dette har betydning for elevers læring.

Relasjonsbygging

• Konkret og praktisk: smil, øyekontakt, mild stemme osv er en god inngang.
• Samtale for å bli bedre kjent
• Loggbøker og ulike oppgaver som gir lærer et innsyn i elevers hverdag og interesse.

‘’Relasjonssirkelen’’ er et verktøy lærer kan bruke for å få oversikt over hvilke elevrelasjoner det må jobbes med.

Lærer plasserer seg selv i den innerste sirkelen og elevene i de andre sirklene utifra hvor god lærer-elev relasjonen er.

• ‘’sikkerhetssonen’’ à godt forhold til eleven
• ‘’risikosonen’’ à mindre nært forhold til eleven
• ‘’faresonen’’ à dårlig eller ikke-eksisterende forhold til.

Elev-elev-relasjoner

Elevers relasjoner til hverandre har også betydning for trivsel og læring. Støtte fra medelever fremmer engasjement i klasserommet. Lærer kan være med å påvirke relasjoner mellom elevene gjennom organisering og valg av aktiviteter. Dette kan også gjøres gjennom arbeid med skolefag, for eks gjennom sammensetning av grupper og tilrettelegging. Lærer må også være bevisst over sin kommunikasjon da elevene er tilskuere til alt lærer gjør i klasserommet à rollemodell.

Lærers relasjonelle rolle

Forskning viser til den autorative lederstilen som den mest positive à to dimensjoner: varme og kontroll. Varme à stor grad av støtte, gode relasjoner, interesse og ros. Kontroll à tydelige grenserl rutiner for atferd.

Lærer er profesjonell à evne til å skille mellom å være personlig og privat

Fellesorientering

Å skape en viktig felles visjon/ide i klasserommet om noe som er viktig, bidrar til å skape samhold og får betydning for det psykososiale miljøet. Ett eksempel kan være setningen ‘’vi lærer sammen’’, men for at det skal bli en fellesorientering, kreves det et målrettet arbeid for å utvikle en felles forståelse over hva dette innebærer. Gjennom dette arbeidet skapes de felles normer for samhandling, fordi den skaper forventninger som skal følges opp under en tydelig ledelse fra lærer

            Under planlegging av undervisning og vurderingssituasjoner er det viktig at lærerne har visjonen langt fremme i bevisstheten. Det krever at de må holde visjonen levende, forsterker ved nødvendighet og gir ros når klassen faktisk lærer sammen.

Etablering av rutiner

Rutiner: strukturer i samhandling à regler, når disse gjentas blir det rutiner.

Rutiner i nye klasser: inngang, oppstart av timen, overgang mellom aktiviteter og avslutning.

Rutinene hindrer kaos og skaper trygghet som er en viktig del i utviklingen av det psykososialemiljøet. Dette er lærerens ansvar. Rutinene må være enkle og forståelige. Forsterking gjennom ros når rutiner følges opp, følge opp elever som bryter dem osv.

Utvikling av lærers kompetanse

Som lærer er man aldri ferdig utlært. På samme måte som at man som lærer må utvikle kompetanse i skolefag, er det behov for å utvikle sin kompetanse som ledere og utviklere av trygge og gode skolemiljøer. For å få dette til må lærer ha kunnskaper om sosiale systemer og barns sosiale og psykiske utvikling.

Hargreaves og Fullan (2012) tar for seg læreres profesjonelle utvikling med formelen PC = f(HC, SC, DC) ‘’Profesjonell kapital = forholdet mellom individuell, sosial og beslutningskapital’’

Ser på lærers kompetanse i å etableler gode psykosisale klassemiljøer i lys av den foremelen:

HC = lærerens individuelle kompetanse à kunnskap, ferdigheter og holdninger til psykososialt miljø

SC = kompetanse i kollegiet – å lære sammen i kollegiet + utvikling av ny kompetanse sammen

Disse to faktorene er viktige får utvikler et godt psykososialt miljø både blant elevene og læreres arbeidsmiljø

DC = Evne til å fatte de riktige beslutningene i aktuelle situasjoner

Gjennom denne formelen utvikles lærerprofesjonalitet i et samspill mellom den enkeltes læring, sammen med kollegier og trening i klasserommet. For at læring skal få praktiske konsekvenser er den praktiske utførelsen avgjørende. Teoretisk kunnskap må også kunne omsettes i praksis.

• Det er viktig at lærere er villige til å utvikle sitt handlingsrepertoar som lærer