Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall.

Sammendraget er skrevet av – og delt i kollokviegruppe av Martin Birkeland

Mestringsforventning, trivsel og frafall

Læreren har en nøkkelrolle for elever, spesielt mtp at elevene er alltid i utvikling. Derimot ser man at mange som stryker, eller slutter på videregående. Problemene ser ut til å starte allerede på grunnskolen. Artikkelen handler nettopp om å skape et mestringsmiljø, ha autonomi for elever (elevmedvirkning) og skape trivsel hos elever for å hindre frafall.

Artikkelen presenterer mye statistikk, blant annet at kun 57% av alle vgs elever fullfører vgs på normert tid, derimot er det 90% som har fullført vgs i etterkant. Motsetninger skaper her blant annet av reform 94, der stadig flere jobber blir krav til høyere utdanning. Var man ikke i vgs tjente man penger, sosial ulikhet var ikke for stor. Nå må man ha utdanning for å jobbe.

21 prosent slutter pga psykisk helse, 17 prosent pga manglende motivasjon. Direkte årsaker ser ut som svake karakterer, svak sosiale og faglige relasjoner samt lav motivasjon.

Mestringsorientert læringsmiljø

Ha fokus på læring og utvikling, ikke på prestasjoner.

Frafall-hvem er det som faller fra?

God utdannelse gir lavere sjanse for arbeidsledighet. Etter 10% fraværsregelen har karakterene blitt bedre, fraværet gått ned, derimot ser vi at de sårbare elevene sliter mer. Litt flere for IV.

         «Vi må arbeide med pysisk helse, vi er forventet å arbeide med hele mennesket.»

For å arbeide med forebygging viser det til at elevene bør oppleve tilhørighet, kompetanse og autonomi. Dersom dette er til stede, blir det bedre motivasjon, skoleprestasjoner og generell positiv utvikling. Husk, det er læring og utvikling i fokus.

Motivasjon er vanskelig å måle, men det kan ses i sammenheng med å observere engasjement og involvering i læringsarbeid. Dårlig motivasjon er, holde igjen innsats, gi lett opp, minimalt med innsats for å nå målet, sinne og engstelse.

Opplevd tilhørighet og skoletrivsel

Norske elever har høy sosial trivsel ifølge undersøkelser. De som trives best har høy sosioøkonomisk bakgrunn enn dem med lav. Vi har høy skoletrivsel. 2,7 prosent elever rapporterer at de ikke trives.

         «Når du sitter på skolen og har en dårlig dag. Du føler at ingen liker deg, ingen syns at du er hyggelig, ingen vil sitte med deg, så vil du ikke sitte å lære. Du grubler istedenfor over hvorfor du ikke har noen å snakke med i friminuttene.

Internalisering handler om å ta andres verdier og regler inn i eget liv. Sette alltid inn i maskinen etter mat.

Varm (versus fiendskap) i læringsmiljøet

Tilhørighet kan bli tilfredsstilt av lærerne. Blant annet med tid, oppmerksomhet, energi, interesse og emosjonell støtte. Lærerstøtte er viktigere enn foreldrestøtte mht skoletrivsel. 82 mener de føler læreren bryr seg.

Opplevd kompetanse og mestringsforventning

Behov for kompetanse er å utvikle ferdigheter, vise kapasitet og talentet sitt. Tilfredsstilling av kompetansebehovet, er en sterk faktor til utvikling av skolemotivasjon.

Mestringsforventning brukes likhet som kompetanse, som et synonym. Kompetanse kan ses i sammenheng med læring og sosiokulturell teori av Vygotsky. Prosessene kan sees i sammenheng, blant annet hvor begge bygger elevene opp i stillas, slik at eleven kan greie seg på egenhånd. Mestringsorientert klima er læring i fokus, fremgang er i fokus, mestring er i fokus. For oss som har hatt gym ligner dette på mestringsklima, vs prestasjonsklima.

Lav mestringsforventning gir ofte svak karakterer. 4 % sier de sjeldent eller aldri opplever mestring.

Struktur (versus kaos) i læringsmiljøet

Elever vil tolke resultater i lys av kognitiv informasjon og feedback. Det blir beskrevet fire kilder til å finne ut hvor mye kompetanse man innehar.

Gode tilbakemeldinger, i riktig kontekst vil være viktig for å kunne få maksimalt ut av en feedback. Feed forward, backward og upward. Tilbakemelding, oppovermelding og framovermelding. Å gjøre sitt beste er det viktigste. I et miljø hvor man sammenligner seg med andre er det lett å ha lav mestring og kompetanse samtidig som det kan bidra til lav anerkjennelse.

Motivasjon i kognitiv forstand kommer enten av mestringsforventning eller av forventning om resultat. Bør være lurt å knyttet elevens mestringsforventning med læringsstrategier.

Lav motivasjon, eller hjelpeløshet skjer når eleven ender i situasjoner hvor dem tvinges til å gjøre noe man ikke har kontroll på eller oversikt over. For alle elever kan lære, alle elever har potensiale.

Autonomi og elevmedvirkning

Autonimi og elevmedvirkning betyr i skolesammenheng at elevene må oppleve eierskap til sin egen hverdag. Ta valg som faktisk påvirker hverdagen dems. Kan bidra til mer følelse av frihet, mindre stress og økt kreativitet. Autonomi kan ses på som en kjerneegenskap i demokratiet vårt.

Autonomi kan bidra til både ytre og indre motivasjon. Den typen motivasjon som skjer når skolen reflekterer elevene. Tvang gir lav motivasjon, få valg gir lite motivasjon.

Derfor ønsker man vurdering for læring, elevmedvirkning. Elevmedvirkning kan bidra til bedre læringsklima,

Avslutning

Gjør man alt som står over så har man det bra. Avslutningen i seg selv er god og oppsummerende.