Mandag 30. januar

Mobbeombudet i Vestfold og Telemark m/ Kaja

Hva er egentlig mobbing?

Kapittel 9a handler ikke bare om mobbing, men om å ha det trygt og godt på skolen

• Sosial friksjon/konflikt <–> mobbing
  • Identitetsutvikling er utfordrende
• Negative handlinger (trusler, dytting, sparking og spytting), gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold
  • Trenger ikke ha skjedd over tid eller gjentagende for å føle seg utrygg i ett klasserom
• Mobbing er handlinger fra voksne og/eller barn/ungdom som hindrer opplevelsen av å hære til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning.
  • For vag definisjon
  • Mobbing man ser er enkelt å ta opp, det vanskelige er den skjulte mobbingen –> vanskelig for ungene å kommunisere. Problemet er at mobbing kan være å gjøre »ingenting»
  • Sosial dynamikk
• Sosial persepsjon
  • Tidligere erfaringer og opplevelser påvirker hvordan man tenker og handler i forskjellige situasjoner

Utvikling av sosiale normer (sosial eksklusjonsangst)

• Vi mennesker er ikke lagd for å være alene. Alle mennesker har en iboende angst for å avvises fra fellesskapet – vil høre til/ trang om å høre til. – kobles til at vi mennesker har en flokkmentalitet
• Vi mennesker har et grunnleggende behov for å vite hvilke regler som gjelder i en gruppe. Hva aksepteres og hva avvises/ekskluderer
  • Man vil bli likt
• Vi fremforhandler normer for aksept og inkludering gjennom respons.
  • Man justerer seg ift hvilken respons man får
• Lav risiko –> trygt og inkluderende miljø
• Når en gruppe har på sitt repertoar at noen kan avvises/plages/mobbes så øker engstelsen. Hva om den neste blir meg?
• Når engstelsen øker, øker den ekskluderende adferden hos alle.
• Når engstelsen er lav, minker den ekskluderende adferden hos alle.

• Eksempler på destruktive normer
  • De som ikke har riktig stil, vært i syden, hytte på Geilo osv får ikke være med
  • Det å slenge dritt til/om er god humør –> alle er med på det, hva slags posisjon man er i og hva det prates om påvirker om det føles problematisk eller ikke. Ulikt fra person til person
  • Ingen liker Lise og Lises status er smittsom
  • Lars er dust, alle slenger dritt til Lars
  • Hore, homse, neger, pakkis – ikke alle skjellsord har samme den samme effekten
    • »holdkjeft jævla lespetrynet» dobbeltkrenkende, og påvirker klimaet i klassen
    • »homse», unge normaliserer ord som dette og bruker det i daglig tale
      • Vi må reagere og vi må markere

• Barn/ungdom og de voksne har parallelle forhandlinger om de samme normene (fravær gir rom for destruktive prosesser)
• Barns/ungdommers normer/sosiale kompass preges av det vi sier OG det vi gjør
• Dobbel negativ læring

Den sosialt kontruerte historiene – sannheten om..

• »Jammen hun er jo så.. Klengete..sur..stille…frekk»
  • Elever kommer med historier og unnskyldninger på hvorfor de gjør som de gjør, selv om det er galt
  • En konstruert historie om en elev kan følge eleven resten av skoletiden. Eks; en elev lukter vondt en dag, får rykte for å lukte vondt hele tiden og dette følger elevene i en lengre periode
• Kan ha rot i adferdstrekk, enkelthendelse osv.
• Selvforsterkende
• Adopteres ofte av voksne
• Legitimerer avvisning og ekskludering

Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger

• Foreldresamarbeid (lytte, anerkjenne, verdsett). Anerkjenne foreldrenes kunnskap.  NB! Den første samtalen..
  • Foreldre ringer fortvila: ta dem i mot som om det er reelt det de sier. Ta tak i det og undersøk. »Takk for at du sier ifra, dette er viktig, jeg skal ta å undersøke det»
  • Være obs på at foreldre er like glad i sine unger som jeg er i mine egne
  • Unge er ikke trygge nok til at de tør protestere

• Ærlig, entydig og likelydende informasjon til alle involverte foresatte

• God kvalitet i undersøkelsen
• En så presis problembeskrivelse som mulig – hvilke utfordringer skal tiltakene løse?
• Virkningsfulle tiltak utarbeides i fellesskap
• Tiltak som følges som med avtalt intensitet gjennom hele perioden

Tirsdag 31.01.23 m/Mattia Øhra

Mobbing – inklusjon og eksklusjon i skolen og i vennegjenger

Hva er det?

• Fysisk og/eller psykisk plaging som gjentas over tis, og hvor det er et ujevnt styrkeforhold mellom utøver og offer
• »Gjentatt negativ» eller »ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mor en elev som har vansker for å forsvare seg.
  • For at noe skal defineres som mobbing må atferden finne sted 2-3 eller flere ganger i måneden
  • Erting, utestengning, spredning av løgner, trusler, negative om kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, fytting og sparking

• Spilleregler blant elever
  • Man tester hverandre grenser og ser hvor langt man kan strekke disse
  • For lærer: lurt å sette regler i klassen om hva som er greit og ikke
    • Skape forventninger –> dette er med på å bygge holdninger (en felles norm) i klassen
    • »Jeg forventer at dere skal passe på hverandre»
• Statistikk viser til at det er en økning innen mobbing/trakassering

Indirekte mobbing (bitching)

• Blikking
• Svikte egne venninner
• Morsom på andres bekostning
• Manipulering
• Kroppspråk
• Utestenging
• Baksnakking
• Sladder
• Le
• Skjellsord
• Rykter
• Bruker en hemmeligheter mot den personen

–> SKAM

• Slike handlinger skrur på forskjellige skammekanismer
• Viktig at lærer prater og kommuniserer med elevene
  • »Hvem vil vi være»
  • Vi er flokkdyr –> skape en felles norm som alle føler de må følge

Roller og perspektiver

• Hvordan sosiale strukturer konstrueres og opprettholdes innenfor en kultur generelt og en skoleklasse spesielt, er vanskelige å avsløre fordi sosiale koder og sanksjoner ofte er usynlige for voksne.
  • 10% mobbere
  • 10% medhjelper
  • 8% offer
    • Resten er passive vitner -> vanskelig å avsløre

Digital mobbing

• Skiller seg fra annen mobbing ved at en enkelt hendelse kan føre til store konsekvenser og stor spredning
• Viktig å inkludere foreldre i elevenes hverdag og sette forventninger de skal videreføre til barna
  • Viktig å si ifra om mobbing. Dreier seg ikke om sladring, men om å bry seg.

To paradigme når det gjelder mobbing

1. Paradigme: individuelle personlighetstrekk.

• Mobberens personlighetstrekk preges av aggressivitet, impulsivitet, positiv holdning til vold, tvang til å dominere, lite empatisk – liten grad av altruisme
• Mobbeofferet preges av å være passive, underdanig, engstelig, usikker, svak
  • Olweus hører inn her

1. Paradigme: sosialpsykologisk, sosiologisk, økologisk og samspillmessig perspektiv på mobbing

• Ser på klassens økologiske system
• Ser på klassen som en helhet og de sosiale menneskene som er i spill
  • Goffmann (stigma),  Bourdieu og Foucalt hører inn her

Egoisme versus Altruisme

• Altruisme: hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet som en helhet
  • Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler
• Biologisk effekt av altruisme:
  • Fører til produksjon av serotonin som roer oss med og gjør oss mindre bekymret. Dopamin som øker følelsen av velvære. Frigjør kjærlighetshormonet oxytocin som både øker optimismen, selvfølelsen og senker blodtrykket.
• Hvis et menneskes uttrykk av altruisme blir slått ned på, vil det menneske lære at altruisme er feil og føle behovet for å handle på andre måter og ta i bruk andre forsvarsmekanismer –> egoisme

Onsdag 01.02.23

Ulike didaktiske grep uten at det går utover fag

• Prosjekt hvor man jobber tetter med andre samtidig –> bruke hverandres styrker, flere ressurser –> elevene ser at lærerne samarbeider –> vi viser, så gjør elevene det også –> rollemodeller for elevene, skaper ett utgangspunkt for hvordan det burde være i klassen også
• Iscenesettelse av tekst, alle fag. Bruke klasserommet som en scene hvor du bruker sansene dine for å forstå teksten på en annen måte –> le litt av hverandre –> skaper en dynamikk i klasserommet hvor alle gjør noe »kleint»
• Ulike læringsstrategier for å få med alle –> alle er ikke akademikere
• Bruk litt lek av og til –> lange timer, eleven trenger pauser til noe annet –> gjør noe med det relasjonelle i klasserommet

Torsdag 02.02.23

Film: BULLY