Basil Bernsteins kodeteori er en sosiologisk teori som hevder at språk er et medium gjennom hvilket sosial klasse opprettholdes og overføres. Ifølge Bernstein er språk ikke bare et middel for kommunikasjon, men også et middel for sosial kontroll og en måte å konstruere og styrke sosiale identiteter på.

Bernstein identifiserte to typer språkkoder, som han kalte «begrenset» og «utdypet». Den begrensede koden er knyttet til arbeiderklassens tale og kjennetegnes av et mer begrenset ordforråd, en mangel på utdyping, og en mer direkte og enkel måte å kommunisere på. På den annen side er den utdypede koden knyttet til middelklassens tale og kjennetegnes av et mer komplekst ordforråd, en større grad av utdyping, og en mer indirekte og nuansefull måte å kommunisere på.

Ifølge Bernstein er bruken av disse to kodene ikke bare et spørsmål om personlig valg, men formes av sosial klasse og utdanningssystemet. Han argumenterte for at utdanningssystemet er en viktig faktor for overføring og reproduksjon av klassebaserte språkkoder, og styrker dominansen av middelklassens kode over arbeiderklassens kode.

Bernsteins teori har blitt omfattende diskutert og debattert innenfor sosiologi og lingvistikk, og har hatt en betydelig innvirkning på studiet av språk og sosial klasse. Teorien antyder at språk ikke bare er et nøytralt verktøy for kommunikasjon, men en dypt politisk og kulturell medium som spiller en viktig rolle i å forme og reproducere sosiale klassesforhold.

Basil Bernsteins kodeteori kan brukes i skolen for å forstå hvordan elever kan tolke og produsere kommunikasjon på forskjellige måter, basert på deres sosiale bakgrunn og oppvekstmiljø. Teorien hevder at elever som vokser opp i forskjellige sosiale klasser har forskjellige «koder» eller språklige og kulturelle ferdigheter og strategier som de bruker til å forstå og delta i kommunikasjon.

Lærere kan bruke denne teorien til å være oppmerksomme på de ulike kodene som elever kan ha, og tilpasse undervisningen deres for å støtte alle elever i å utvikle sine kommunikasjonsevner og forståelse av skolefag. De kan også anerkjenne at elever fra forskjellige bakgrunner kan ha forskjellige utfordringer med å forstå og delta i klasserommet, og arbeide for å skape en inkluderende læringsatmosfære som støtter alle elevers læring.