Mandag 09.01.22
Hva vet vi om læring? Det er noen komponenter som må være på plass for at læring skal skje. Hvert av punktene har sine motsetninger – som nedenfor er notert i paranteser.
- Oppmerksomhet – konsentrasjon (Distraksjon)
- Aktivt engasjement, nysgjerrighet og mening (Passiv fraværende)
- Lære av feil (Aldri tørre å gjøre og lære av feil)
- Konsolidering (Hyperoppmerksomhet)
Når vi lærer vil forbindelser mellom hjernecellene forandres. I tidlig barndom har hjernen høy grad av plastisitet – som gjør barn svært motagelige for å lære seg nye ting (språk osv).
Vi har trent hjernen vår til «switching» – noe som fører til at vi ikke får nok konsolideringsbrudd. Dette kan være en av årsakene til at elever og studenter oppgir dårligere livskvalitet, samt at resultatene er dårligere tross lærerenes økte fagkunnskaper.
Læring
Utfordringer som studenter og elever sliter med: Tretthet, søvnproblemer, ensomhet, stress, kjedsomhet og avhengighet. Dette er det flere årsaker til, noen eksempler er: press, sosiale medier, dårlige rutiner, vi er alltid distrahert av noe som ikke gir oss tid til å tenke
- Konsolidering viser til aktiviteter der elevene språkliggjør egen læring – metakognisjon
- I dag: mindre tid til å tenke (switching) –> stress (kortisol) –> søvnproblemer
For best mulig læring er det noen komponenter som bør være til stede, disse er:
- Aktivt engasjement, nysgjerrighet og mening / Passiv fraværende
- Oppmerksomhet, konsentrasjon / Distraksjoner
- Lære av feil / aldri tørre å gjøre og lære av feil
- Konsolidering / hyperoppmerksomhet
Det er også viktig å utforske egne grenser
Tema: Gruppearbeid og læring
Hvorfor jobbe i grupper?
Fordeler: læring skjer i samhandling med andre- læring er distribuert, man kan motivere hverandre, å forklare med egne ord på hva man har lært/lest for at det skal være forståelig for en annen gjør at teorien man har lest »setter seg i kroppen». Man reflekterer og prøver å skape en forståelse av hva man har lest ved å forklare dette til noen andre –> konsolidering.
Ulemper: de flinke gjør mesteparten –> »gratispassasjerer»
Tirsdag 10.01.22
Gjennomgang av normforventninger i klassefellesskapet, og hvordan man kan bruke dette i klasserommet.
Et normkart kan utbedres av lærere og elever. Et tips er at det kan være lurt å inkludere foreldrene, og la de få nevne sine forventninger til sine barn. Kan brukes til å minne elevene på brudd på – eller oppfyllelse av evt forventninger.
Onsdag 11.01.22
Anerkjennelse er ifølge Jordet essensielt for at elevene skal oppleve mestring på skolen, og lære.
Honneths anerkjennelsesteori – For å kunne dannes til et fritt og sunt menneske, som realiserer sitt iboende potensial, må individet inngå i sosiale relasjoner preget av anerkjennelse. Honneth knytter anerkjennelse til tre sfærer:
- Kjærlighet i den private sfære
- Rettigheter i den offentlige sfære
- Sosial verdsetting i den sosiale sfære
Onsdag 11/01-23
Tema: Anerkjennelse
- 57 % fullfører VGS på normert tid
- Minimumsinnsatskultur
- Elevers holdning: gjør det de må med lavest mulig innsats.
- Jobber med skole pga utfall, ikke lærelyst eller glede
- »underbrytere», »lavtpresterende» –> »Marginalisering» -> individer ekskluderes fra sosiale fellesskap -> alvorlige konsekvenser
- Flesteparten av elevene som faller ut har ikke følt på tilhørighet gjennom grunnskolen
- Anerkjennelse må være på plass for læring -> Honneth: 3 sfærer:
- Kjærlighet til det private
- Rettigheter i det offentlige
- Sosial verdsetting
- Altruisme = ænske/evne til å hjelpe, eks: barn som åpner dør
- Salutogen faktor = helsefremmende
- Patologi = uhelse
- Tenne på barns lærelyst -> fokus på læring og utvikling, ikke prestasjoner
- Vi skal hjelpe elever på alle plan, ikke bare faglig
- Veilede men la dem utforske selv
- I følge jordet er de 7 psykisk helsefremmende tiltakene essensielle for at elevene skal trives:
«Ifølge forskning vil skolen være psykisk helsefremmende hvis den:
- stryker det enkelte barns identitet og selvrespekt
- oppleves meningsfull
- fremmer mestring
- skaper tilhørighet
- gir trygghet
- legger til rette for deltakelse
- stryker felleskapet
(Jordet, 2020, s. 23).»
- Lite motivasjon – mistrivsel
- Relasjon til elevene er ekstremt viktig
Torsdag 12/01-23
Tema: klasse og sosialisering – Basil Berntsen
- Politisk prinsipp: alle elever uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn skal ha like muligheter til å lykkes i den norske skolen.
- Likhetsprinsippet
- Realiteten er at foreldres sosioøkonomiske status påvirker ungdom, samt andre tidligere erfaringer og opplevelser
- Språkkodene var forskjellige basert på hvilken klasse familien til elevene kom fra
- Bernstein mente i likhet med Bourdieu, at skolen reproduserte sosiale klasseforskjeller. Bourdieu snakker om kulturell kapital og habitus
- Skoler og barnehager er skapt av og for de privilegert klassene hevder Bourdieu.
- Skolen reproduserer denne klassens verdier
- Skaper et fortrinn med en habitus som allerede er tilpasset disse strukturene og verdiene
- Habitus
Habitus er en tendens til å handle og tenke på en bestemt måte. Vi kan oppfatte habitus som det filteret vi ser verden gjennom. Når vi handler ut fra habitus, så er det ikke noe vi tenker over. Det er noe som skjer ubevisst. Man kan si at habitus sitter i ryggraden.
Habitus påvirker f.eks. hvilken musikk vi liker eller om vi håndhilser, gir kinnkyss eller klemmer når vi møter en per
- Bourdieus 3 typer kapitalformer
KULTUR
- Elitistisk:
- kultur er noe man har mer eller mindre av
- Noen typer kultur er bedre enn andre
- Relativistisk: (Bourdieu og bernstein plasserer seg her)
- kultur i ulike grupper som forskjellig
- ikke som noe man har mer eller mindre av
- Kultur er ikke god eller dårlig
Elitistisk kultur betyr at en liten gruppe anses som kultur-eliten, og har makt over hva som anses som god kultur og hva som skal bli bevart og videreført. Dette kan resultere i en rigid og konservativ holdning til kultur.
Relativistisk kultur, på den annen side, anerkjenner at det finnes ulike verdier, normer og kulturer i samfunnet, og at ingen er overlegne eller bedre enn de andre. Dette fører til en mer åpen og aksepterende holdning til forskjellige kulturer.
SPRÅKKODER
KODE = REGULERENDE PRINSIPP SOM STYRER VÅR KOMMUNIKASJONSPRAKSIS
- «A code is a regulative principle, tacitly aquired, which selects and integrates relevant meanings, the forms of their realization and evoking contexts.»
MATERIALBASEN–)——)—-)—-KUNNSKAPEN
- Språkkodene har sine forutsetninger i produksjonslivets struktur og kommunikasjonsmåter
- Det vi arbeider med danner en materialbase
- Aktører som utfører samme type arbeid har felles referanser og tenker «likt»
- Når avstanden til materialbasen øker, blir kunnskapen mer abstract, generell og ikke-kontekstuell
- Eks: gruvearbeid
- Materialbasen er kull – se are sin pp
Klassifikasjon = Relasjoner mellom kategorier
- Klassifisering varierer i styrke (svak-sterk) og er knyttet til makt
- Sterk klassifisering = tydelig isolasjon mellom kategorier – sterk spesialisering
- Svak klassifisering = utydelig isolasjon mellom kategorier – svakere spesialisering
Eksempel fra Are sin pp:
FRAMING = KOMMUNIKASJONSKONTROLL
- Interaksjonsprinsippene i klasserommet skapes av kommunikasjonskontrollen
- Framing bestemmer strukturen på pedagogikken.
- Refererer også til konteksten kunnskap overføres og mottas, og til det pedagogiske forholdet mellom formidler og mottaker (lærer-elev).
- Framing varierer i styrke (+ – )
- Eks – arbeider på samlebånd, isolert og gjør oppgavene som ledelsen har bestemt = sterk framing. Arbeidere i team som gjennomfører hele arbeidsoperasjoner, styrer tempo selv og kan kommuniserer med hverandre = svak framing
- Hvis arbeidere kan snakke med andre arbeidere på bedriften kan de organisere seg og påvirke maktforholdene, dvs klassifisering mellom kategorier.
SKOLE
- Instruksjonsdiskurs regulerer hvem som kontrollerer hva i undervisningen:
- Seleksjon (hva settes på dagsorden)
- Sekvenser (hva kommer først, sist)
- Tempo
- Kriterier
- Den regulerende diskursen bestemmer hvordan læreren kontrollerer
elevenes oppførsel.
- Direkte, hierarkiske kontroll=posisjonelle kontrollformer.
- Indirekte, horisontale=relasjonelle kontrollformer.
Fredag 13/01-23
Tema: Lage tankekart og refleksjoner
