Medier spill og identitet

Mandag 16.01.23 med Trude Petterson

Medier, spill og identitet

Finnes både risiko men også muligheter med det digitale.

• Eksempler på muligheter: samhandling, innsamling av informasjon
• Eksempler på risiko: grooming, nettmobbing og utnyttelse av barn og unges sårbarhet
  • Hvordan man bruker det digitale spiller inn

Med tanke på at det finnes risiko for å være på nett, medfører dette med seg en moralsk panikk blant mange foreldre (og andre). Denne frykten kan ofte være tatt ut av sammenheng og nyansert.

Mye av det barna holder på med går i forskjellige spill som f.eks among us, roblox, minecraft, youtube osv. Ofte får de yngre barna ikke egen enhet før dem går på skolen, men har lånt/brukt enheter fra eldre søsken eller foreldre. Stor forskjell mellom barn som har tilgang til egne teknologiske enheter som f.eks nettbrett, og dem som ikke har. Barn som har tilgang, «gjør mer» på nett.

• Familien som digital enhet
  • Foreldre setter pris på å kunne nå barna sine ved hjelp av telefon (smartklokker)
  • Familien har en egen digital samhandling; private snapgrupper, egne tråder på messenger eller meldinger etc
• Viktig at foreldre viser engasjement i det barna driver med og kan veilede barn
• De barn som har egne «duppeditter», får uansett større frihet også. Dette fører til at veiledning er mer nødvendig, ikke tidsbegrensning!
• ”Being alone together” – vi har kommet til et punkt i livet hvor vi er sammen, men vi samhandler og samtaler ikke på samme måte som før. Vi sitter samla, men er opphengt i hver vår digitale enhet.

Kommunikasjon og gaming

Til tross for at barn sitter mye alene hjemme, er det fortsatt sosiale via sosiale plattformer hvor de kommuniserer med hverandre. Barn som gamer sitter hjemme alene men er sosiale med andre via disse plattformene. På denne måten skaper de vennskap og avtaler diverse andre ting.

Action

• Dette kan bli en utfordring for de barna som ikke er på disse plattformene enda da de kan føle på at de blir utestengt, går glipp av planer som blir lagt osv.
• Det er viktig at foreldre er tett på med veiledning hvis barna er på sosiale medier
• Actionfigurer/avatarer med menorme muskler, sixpack og v-formet kropp, uredde karakterer som kan påvirke barns syn på hvordan man skal se ut og være
• Ungdommer føler seg ensomme, men velger forskjellige strategier for å føle seg

mindre ensom i sosiale medier

• SoMe kan også brukes for å hjelpe hverandre og normalisere utfordringer
• Influensere kan ha en stor rolle på barn
  • Parasosialitet – influensere «snakker» til deg, man føler et vennskapsforhold til

influenseren

• Sammenligningsmekanismer – barn kan sammenligne seg selv med dem
• Influencere kan reklamerer for ett høyere forbruk – man blir påvirket av hva de sier, anbefaler osv

• Kampen om anerkjennelse – digitalt
• Axel Honneth – annerkjennelsesdimensjoner
  1. Kjærlighet og vennskap
  2. Aksept som gir følelse av likeverd
  3. Sosial anerkjennelse for individualitet og toleranse

Fra overordnet del LK20:

«Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.»

• Lærer er ansvarlig for å få til en god kommunikasjon

To klasser

• Mangfold i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser. Kapitalen vi har økonomisk, sosialt og kulturelt (Bourdieu (2006)) kan brukes til å forstå hvorfor vi er så forskjellige og har ulike forventninger til framtiden vår f.eks
  • Forståelsen kan også få oss til å utjevne forskjeller, og øke både kunnskapen og innsikten –> verdifullt mål

Pierre Bourdieu: kapital

• Kapital er det mennesker innenfor en kultur oppfatter og aksepterer som verdifullt

Økonomisk kapital: Økonomiske ressurser som penger, aksjer, eiendom mm.

Sosial kapital: venner familie, kontakter og bekjentskaper som gir deg et nettverk som kan styrke din posisjon

Kulturell kapital: ferdigheter og egenskaper som gir deg lettere tilgang til utdannelse og attraktive posisjoner i arbeidsmarkedet (det skolen vil ha)

Under visse omstendigheter kan kapital konverteres mellom de tre ulike formene for kapital. For eksempel kan kulturell kapital i form av utdanningsmessige kvalifikasjoner konverteres til økonomisk kapital

• Bourdieu bruker kapitalbegrepet for å beskrive en form for makt. Symbolsk kapital er et overordnet begrep og handler om det som anerkjennes av sosiale grupper. Symbolsk kapital eksisterer bare gjennom at andre mennesker gir anerkjennelse, anseelse, tro og tillit.
• Hvor mye økonomisk, sosial og kulturell kapital du har, avgjør om du tilhører den dominerende klassen, middelklassen eller den dominerte klassen.

Modellen viser idealtypiske ungdomsprofiler (en måte å se på hvordan livet og fremtiden oppfattes i elevenes selvprosjekter).

Dialog:

• For å bevare mangfoldet, må elevene snakkes til på ulike måter. Ta i bruk ulike didaktiske metoder for å møte mangfoldet og likevel søke kunnskap og bedre innsikt.
• Plass og rom for diskusjoner og ytringer i klasserommet. Elevene må få prøvd ut sine argumenter, fordommer, ulike syn på en sak. Ikke nødvendigvis for å bli enige, da blir det jo ikke noe mangfold, men mer for å kunne takle uenighetene og likevel fungere sammen sosialt og faglig.

Platons tre dialogformer – en metode til å øke kunnskap og innsikt?

Aporetisk samtale (og Sokrates metode): Still så mange spørsmål at man til slutt har satt fast samtalepartneren. Tanken er at gode spørsmål avdekker dårlige argumenter eller at man avslører to motstridende syn som ikke er forenlige.

Didaktisk samtale: veileder ønsker å lære bort noe den vet at den andre ikke kan, men gjennom at den andre kommer fram til den samme kunnskapen. Bruker altså dialogen bevisst for å lære bort noe.

Gymnastisk samtale: dette er den mest lekne metoden. Det spiller liten rolle hav du mener på ekte- Det må testes hvor god du er til å forsvare eller angripe et standpunkt.

Vi prøvde disse forskjellige dialogformene i klassen. Refleksjon:

• Kan føles veldig personlig, man kan føle seg litt liten. Viktig å skille mellom realitet og ”skuespill”.
• Gir mange mulighet til å komme med ytringer og meninger, men ikke alltid
  • Viktig at lærer veileder gjennom slike samtaler

Torsdag 19.02

A snakke med barn og unge m/statens barnehus

Statens barnehus info:

• Målgrupper: Barn og unge og sårbare opp til 16 år som kan være utsatt for, eller vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade.
• Målsettinger: bedre rettsikkerhet og bedre oppfølging. To spor: behandlingssporet og det strafferettslige sporet.
• Samle og øke kompetansen om avhør og oppfølging av barn i krise
• Unge mistenkte under 18 år med skadelig seksualisert atferd (SSA)
• Barnehuset skal være et sted som er godt å komme til

Grunnlag for anmeldelse

Vold: Når et barn forklarer seg om slag, spark, ris, dytting, slenging, holde hardt i armen, ørefik, klaps i hodet, kvelertak eller lignende samt tilfeller hvor barnet har vært vitne til vold mellom foreldre/søsken eller annen nær relasjon.

Seksuell overgrep (SO): når noen krenker kroppens grenser

• Seksuelt krenkende atferd

• Seksuell handling

• Seksuell omgang

• Eks: Nettovergrep

Seksuelle overgrep

Barn som utsettes for seksuelle overgrep  er en sammensatt gruppe, preget av store variasjoner i forhold til overgrepserfaring/skadevirkninger

Et lite barn vil si noe om det- ytre motivasjon

• Finner noen man kan stole på

• Deltar i undervisningsprogram

• Andre barn som er utsatt av samme overgriper

• Andre overbeviser barnet til å fortelle

Seksuelle overgrep blir ofte avdekket pga andres initiativ

• En voksen reagere på seksualisert atferd, upassende språk, annen type uvanlig oppførsel

• Dømt for overgrep, barnet sammen med den personen (f.eks. ny stefar)

• Voksen ser fysiske skader på barnet

Hva er vold?

• Fysisk vold

• Psykisk vold

• Økonomisk

• Negativ sosial kontroll

• Latent

• Vold i oppdragelsesøyemed

• Materiell vold

• Digital vold

• Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Grunn til bekymring?

De vanligste symptomene er at barnet viser eller forteller om :

• fysiske smerter, vondt i magen eller i hodet,

• søvnproblemer,

• tristhet, nedstemt, depresjon

• Uro, aggresjon, utagering eller konsentrasjonsvansker.

Økte risikofaktorer:

• Dårlig økonomi i familien

• Rus hos en eller begge foreldrene

• Psykisk sykdom hos en eller begge foreldrene

• Kriminalitet hos en eller begge foreldrene

• Barn med funksjonsnedsettelser som nedsatt hørsel, syn eller bevegelseshemning

Å snakke med barn og ungdom

• Vanskelig å snakke med barn om vold og overgrep – redd for å gjøre feil
• Å vite konkret hva enn kan si, det er viktig når det kommer til å hjelpe med å avdekke vold og overgrep. Det kan være vanskelig å finne ordene og det kan være unehagelig å ta samtalen. Så vi kan da i verstefall velge noen ganger å la være