Pensumnotater
Innledning
Kapittel 9A i opplæringsloven sier at elevene skal være i et miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal få oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Dette kapitlet skal ta for seg forebyggende arbeid i klasserommet og hvilken betydning læreren har for å utvikle et godt psykososialt miljø for elevene.
Klassen – et sosialt system
I starten av en ny klasse vil det være et sosialt vakuum. Normene, vennskapene og dynamikken er enda ikke utviklet og hva som helst kanskje. Allerede her begynner det psykososiale miljøet å dannes. Faste rammer og tydelige forventninger er en god start for utvikling av et godt psykososialt læringsmiljø.
Lærer som leder av klassen
Læreren er den viktigste parten for å bygge struktur, rutiner og normer i klassen! Læreren kan hjelpe med å fylle det sosiale vakuumet med normer og rammer som er med på på utvikle et godt psykososialt miljø.
Hvordan læreren opptrer er med på å danne tillit eller mistillit blant elevene – klarer læreren å passe på og ivareta klassen?
Tre kompetanseområder som kreves av læreren for å bidra til elevers læring:
- Relasjonsarbeid. Utvikle støttende relasjoner.
- Regelledelse. Å lede klassen.
- Didaktikk. Tilrettelegging for læring.
Relasjonsbygging
Lærer-elev-relasjon
Lærer-elev relasjoner er de viktigste relasjonene. Det påvirker også elev-elev relasjoner. Lærer er ansvarlig for relasjonen, asymmetri! Bygge tillit hos eleven.
Støttende lærer styrker elever psykososialt og deres læring! Vinn-vinn.
Støtte elever både faglig og sosialt. Være interessert i eleven. Positiv, støttende relasjon.
Forskning fra 2010 viser at opplevelsen av lærerstøtte går ned etter femte trinn. (og det er jo det samme hva lærerne føler, det er elevers oppfattelse av relasjonen og lærerstøtten som har betydning). De sårbare elevene som trenger det mest, opplever minst støtte fra læreren.
Det kan være forskjell på hva man sier, tror og mener (uttalte teorier) og hva læreren faktisk gjør i praksis (handlingsteorier).
Relasjonssirkel. Kan brukes av hver enkelt lærer for å analysere egne relasjoner, eller av alle lærere i en klasse for å finne sårbare elever eller relasjoner som må jobbes ekstra med.
Elev-elev-relasjoner
Elev-elev relasjoner er også viktig for elevers engasjement, trivsel og læring. Støtte fra medelever ->engasjement, aggressivitet -> hindrende.
Læreren har alltid alle øyne på seg i klasserommet, hvordan man framstår som rollemodell har mye og si for hvordan elevene behandler hverandre. Lærer kan også bygge opp elev-elev relasjoner ved gode valg av aktiviteter, organisering gruppesammensetning og tilrettelegging av oppgaver.
Læreres relasjonelle rolle
Autoritativ lærer er mest positiv. Viser både faglig og emosjonell støtte, samtidig som de setter tydelige grenser. Balanse av varme og kontroll – relasjoner (interesse, ros, å bry seg) og rutiner (kontroll, konsekvent, normer). Personlig, men ikke privat, holde seg profesjonell. Læreres gode relasjon til alle enkeltelevene bygger et trygt sted å være.
Fellesorientering – for utvikling av miljøets samlende kraft
Danne et fellesskap. Læring og psykososialt miljø henger tett sammen. Felles forståelse av hva man skal, elever og lærere kan diskutere hva det betyr sammen og vurdere hvordan det går.
Vi lærer sammen
Positiv tilbakemelding når samholdet er der. Sette forventninger blant elevene for hvordan man lærer sammen, være konsekvent i oppfølgningen, gjøre elever bevisst på hvordan man lærer sammen og hvordan man ikke lærer sammen. Involvere foreldre kan styrke fellesskapet, da blir forventningene om samhold sosialt bindende og forventningene til hvordan elever er mot hverandre blir sterkere.
Etablering av rutiner
Rutiner er bærebjelken i det psykososiale miljøet.
Rutiner hindrer kaos, skaper trygghet og ro og gir tankeoverskudd til læring og samhandling.
Det er lærerens ansvar å etablere rutiner. Læreren må være tydelig, følge reglene selv, hjelpe elevene med å følge de og minne elevene på rutinene. Å knytte rutinene/reglene/normene til viktigheten av fellesskap og psykososialt miljø kan være et godt tips.
Utvikling av læreres kompetanse
Lærerens profesjonelle kapital = funksjonen eller forholdet mellom individuell kapital, sosial kapital og beslutningskapital.
Individuelle kapital: Lærerens kompetanse innenfor kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til psykososialt miljø.
Sosial kapital: Kompetansen i kollegiet og i hvilken grad de klarer å utvikle ny kompetanse sammen. De samme faktorene for et godt psykososialt miljø for elever, gjelder også for lærerfellesskapet.
Beslutningskapital: Evnen til å handle riktig i forskjellige situasjoner.
Sammen utgjør disse tre kapitalene lærerens profesjonelle kapital, dvs. lærerens kompetanse, kunnskap og evne til å handle. Lærere må være villig til å utvikle sin profesjonelle kapital.
Konklusjon
Viktigheten av et trygt og godt psykososialt klassemiljø har blitt presentert, i tillegg til hvilken rolle læreren har i utviklingen av det. Viktig for både elevers faglige, sosiale og emosjonelle læring.
Grunnlaget for et godt psykososialt miljø dannes helt i starten, mens utviklingen av det skjer konstant, enten i den ene eller andre retningen, gjennom samhandlinger mellom elever og lærere.
Skape fellesorientering, bygge relasjoner og etablere rutiner er sentralt (livsviktig?).